Donald Trump foran et av sine tre Sikorsky helikoptere på Manhattan i 1988. Foto: Wilbur Funches , Ap

Kommentar

TRUMP: Kongen av New York

Først tok han Manhattan. Nå er Donald Trump klar til å
erobre verden.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Det er 17 bygninger på Manhattan, de fleste potente skyskrapere, som bærer Trumps navn, med prangende, gullbeslåtte bokstaver.

Navnet er først og fremst en merkevare. Ti av dem, inkludert kjente signalbygg som Trump Plaza, Trump World Tower, og Trump Palace, er ikke eid av Trump i det hele tatt, han bare lisensierer ut navnet. Av de resterende syv er det noen han bare eier en del av.

Men Trump Tower på 5. Aveny, ved siden av den berømte juveleren Tiffany’s, over gaten for eksklusive motebutikken Prada og rett nedenfor Central Park, er fortsatt hans, og har vært det siden det sto ferdig 1983. Her bor han, sammen med kona Melania og sønnen Barron i en leilighet som ser ut som den kunne vært dekorert av interiørarkitekten til Saddam Hussein.

Her spiller han inn realityseriene «The Apprentice» og «The Celebrity Apprentice». Og her lanserte han sitt presidentkandidatur i lobbyen juni 2016. En lobby som er utformet som en hel innendørs Trump-landsby, med innendørs fossefall, egen butikk for Trump-suvenirer, datteren Ivanka Trumps smykkeutsalg og serveringsstedene Trump Cafe, Trump Bar og Trump Grill.

Bygningen har vært fulgt av kontroverser siden starten, kontroverser som har fulgt Donald Trump helt inn i årets valgkamp. Særlig de 200 polske arbeiderne uten oppholdstillatelse som jobbet døgnet rundt til langt under tarifflønn og som i perioder bodde på byggeplassen under rivningen av det opprinnelige bygget på tomta, og som Marco Rubio trakk frem under en av debattene i februar.

Men først og fremst er Trump Tower et monument over eieren selv, Donald Trump, og epoken det ble bygget i, 1980-tallet.

Det var slik jeg lærte ham å kjenne på annen halvdel av 1980-tallet, etter at billigselskapet Tower Air hadde klart å presse ned prisene på USA-reiser og jeg endelig kunne komme meg til byen jeg hadde drømt om gjennom hele ungdommen, New York City.

Jeg hadde aldri hørt om Trump før jeg landet. Jeg hørte knapt om annet mens jeg var der. Trump var et par og førti år og hadde akkurat skrevet sitt business- og egopolitiske manifest, «The Art of the Deal». Han var på alle forsider og i alle tv-program. Han var på morgennyhetene, han var hos David Letterman og selvfølgelig var han på den nye talk show-sensasjonen, The Oprah Winfrey Show, hvor han for første gang luftet sine presidentambisjoner.

Beundret og idolisert av hele kjendisindustrien. Foraktet med en intensitet jeg knapt trodde var mulig i de kretsene jeg søkte meg til, langs rockeklubbene og barene i East Village og langs The Bowery.

New York City var i de siste stadiene av forslumming før gjenoppstandelsen. Byen var utslitt av AIDS, kriminalitet og hjemløse. Trumps skyskrapere skjøt som paddehatter ut av gjødselen. Og Trump selv var tidens mann. En virkelighetens Gordon Gekko fra filmen «Wall Street» som prediket et evangelium ikke ulikt Gekkos berømte ord om at grådighet er bra, grådighet virker.

Da 1980-tallet var over gikk Trump på samme smell som resten av jappetiden. Først gikk hans utenomekteskapelige forhold til skuespilleren og modellen Marla Maples, og den påfølgende grisete skilsmissen fra hans første kone Ivana, som en føljetong på forsiden av New York-tabloidene.

PÅ TOPP: Trump på høyden av sin karriere i 1990 under åpningen av Trump Taj Mahal Casino i Atlantic City i 1991. Året etter gikk hotellet konkurs, og Trumps nedtur begynte Foto: AP Photo/Mike Derer ,

I 1991 gikk han på sin første konkurs, den første av fire, da kasinoet Trump Taj Mahal i Atlantic City, New Jersey, ikke klarte å betale gjelden sin. Det viste seg at han hadde nærmere en milliard dollar i personlig gjeld og at selskapene hans hadde en samlet gjeldsbyrde på tre og en halv milliarder.

Det meste han eide var lånefinansiert. Yachter, jetfly og hotell måtte pantsettes og selges. Men han klarte å holde på Trump Tower. Og han begynte neste fase i sin karriere, ikke så mye som en mesterbygger lenger, men som realitystjerne, missegeneral og profesjonell merkevare.

Om USA har noe sånt som en uoffisiell nasjonalsang, må det være «This Land is Your Land» av Woody Guthrie, nasjonens mest kjente trubadur før Bob Dylan. Guthrie reiste rundt i det kriserammede USA på 1930-tallet, samarbeidet med musikere som Pete Seeger og Almanac Singers på 1940-tallet og sto gudfar for en hel kulturrevolusjon av protestsangere (deriblant Dylan) på 1950 og 60-tallet.

I 1943 slo han seg ned sammen med kona Nora på Mermaid Avenue på Coney Island helt ytterst i Brooklyn, bare noen kvartaler fra New Yorks berømte tivoliparker. Her kom han raskt på kant med huseieren og entreprenøren for boligprosjektet de bodde i, og skrev en egen nidvise til ham som nylig ble oppdaget i arkivene:


I suppose Old Man Trump knows
Just how much racial hate he stirred up
In the bloodspot of human hearts
When he drawed that color line
Here at his eighteen hundred family project ....

Old Man Fred Trump var Donalds far og utbygger av boliger for lavinntektsgrupper i Brooklyn og i Queens. Fred igjen var sønn av Frederick Trump, en tysk innvandrer til USA som slo seg opp som eier av hoteller med til dels tvilsomt rykte under gullgraverboomen på slutten av 1800-tallet.

Sønnen Fred arvet farens foretaksomhet, men satset noe tryggere. Under den voldsomme ekspansjonen i New York City på midten av forrige århundre benyttet han seg av billige føderale lån fra boligmyndighetene (som han sikret seg gjennom sjenerøse donasjoner) til å sette i gang kjempeutbygging av billigboliger.

Han skal på det meste ha kontrollert mellom 14.000 og 16.000 boliger i New York City og innkasserte leien fra de fleste av dem. Fred Trump var rik og gjerrig og konstant i konflikt med de myndighetene han ikke til enhver tid kurtiserte. Dels for påstander om rasistisk utleiepolitikk (av typen Guthrie antydet i sangen om Old Man Trump). Dels for å ha brutt forutsetning for offentlige lån og kontrakter.

Til tross for at han fint kunne ha bosatt seg med familien på en snobbete adresse på Manhattan, valgte Fred Trump å ta en av boligene i et av sine egne boligprosjekter, Jamaica Estates, helt ytterst i bydelen Queens.

Queens var den gang et middelklasseområde, men Jamaica Estates satset på folk i den fjongere delen av markedet. Trumphuset ligger der fremdeles. Et hus med et drag av sørstatsplantasje på en liten høyde opp fra veien, bare noen kvartaler unna det mer støyende, multikulturelle gatebildet i dagens Queens.

Her vokste Donald opp som nest yngst av fire søsken. En smart, ambisiøs ung mann med et over gjennomsnittet utviklet konkurranseinstinkt. Siden han stadig fikk disiplinære problemer med lærerne, ble han sendt på militærskole nær USAs kjente militærakademi ved West Point lenger nord i staten.

Unge Donald trivdes på militærskolen. Han gjorde det bra i baseball og var populær blant de andre gutta. I ferier og i tiden etterpå begynte han å jobbe hos faren, og lærte seg eiendomsmarkedet fra grunnen av.

Fred Trump hadde hele tiden holdt seg i drabantbyene, først og fremst i Brooklyn og i Queens. Nå kastet sønnen sine øyne på Manhattan. Ved hjelp av startkapital fra faren (han hevder selv det var et lite lån, andre hevder det var en betydelig arv) og ved hjelp av farens politiske kontakter kom han inn på Manhattan på gunstigst mulig øyeblikk. Eiendomsprisene i utslitte New York City lå på et bunnivå. Herfra kunne det bare gå en vei.

Trumps navn og ansikt ble ikke borte fra overskriftene, men han kom mer i bakgrunnen etter konkursene på begynnelsen av 1990-tallet. Han giftet seg med elskerinnen Marla Maples et år etter skilsmissen fra Ivana. De fikk en datter, Tiffany Ariana Trump i 1994, men ekteskapet gikk dårlig. De ble skilt i 1999, etter at det i realiteten hadde vært slutt i flere år.

ELSKERINNEN: Trump og Marla Maples i 1991. Paret hadde et dårlig skjult, utenomekteskapelig forhold i flere år, før han skilte seg fra sin første kone Ivana, og giftet seg med elskerinnen. Foto: AP Photo ,

Det var tv som brakte ham tilbake til toppen. Ideen om å sperre en gjeng unge, håpefulle forretningstalenter inne i en suite i Trump Tower og så redusere flokken med en person hver uke etter Robinson-prinsippet, gikk rett inn 2000-tallets konseptdrevne realitybølge.

Og med Trumps sine «Du har sparken!» som varemerke, var bordet dekket for en helt ny epoke i sagaen om Donald Trump.

Trump stortrivdes i rollen som seg selv. Verdien på navnet hans steg til nye høyder og preget luksushotell og bygninger på alle steder på kloden hvor penger samles. Hvor kunne han gå herfra?

Bare til Det hvite hus.

I mars 2016, nesten tredve år etter at jeg først oppdaget Donald Trumps ansikt, er han igjen noe av det første som møter deg når du ankommer New York City. Han er på forsiden av alle aviser, han snakker, eller snakkes om, på alle tv-kanalene på hotellet. Og navnet hans lyser fra bygninger over hele Manhattan.

Men Donald Trump tilhører ikke lenger Manhattan eksklusivt. Han er blitt hele verdens Trump. Og snart skal han kanskje styre verden også.

NR. 1: Trump og hans første kone Ivana foran luksusyachten The Trump Princess i 1988. Trump skal ha betalt Sultanen av Brunei 30. millioner dollar for båten i sin tid. Foto: AP Photo/Marty Lederhandle ,

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder