OVER NITTI NÅ: Zimbabwes president Robert Mugabe fotografert under feiringen av sin 91-årsdag i februar. Feiringen skal ha kostet over åtte millioner kroner. Foto:PHILIMON BULAWAYO,REUTERS

Kommentar

Kommentar: Mugabe snubler trygt videre

PARIS (VG) Når en 91 år gammel mann tar et par ustø skritt, er ikke det nødvendigvis et tegn på at han har tenkt å snuble seg inn i evigheten.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Skjønt mange har nok ønsket Robert Gabriel Mugabe dit, slik som han har skakkjørt Zimbabwe i 35 år.

Mentalt står fremdeles president Mugabe fjellstøtt. Han følger med på alt, kanskje ikke lenger på hver minste detalj, men det er han som tar de viktigste politiske avgjørelsene i regjeringspartiet, Zanu-PF og dermed også i landet.

Mugabe er Zimbabwe. Slik har det vært siden 1980, da landet fremdeles het Rhodesia, og ble ledet av apartheid-regjeringen til Ian Smith. En 15 år lang og blodig borgerkrig endte med et valg og en fredsavtale som la grunnlaget for Robert Mugabes politiske kontroll over landet.

BAKGRUNN: 30 ÅR MED MUGABE

Lenge spilte marxisten og frigjøringshelten Robert Mugabe, på lag med det hvite mindretallet.

Han tok erfarne hvite politikere inn i sine regjeringer, og slik fremsto Zimbabwe som et slags forbilde for hvordan en overgang til et flertallsstyre i Afrika skulle være. Robert Mugabe var godt ansett, ikke bare i den svarte befolkningen i andre afrikanske land.

Hyllet

Den politiske venstresiden i Europa, og spesielt i Norge, hyllet Mugabe for å være en demokratisk, fremsynt og moderne politisk leder. Selv om Mugabe stadig viste tegn på det motsatte ved hyppige og brutale forsøk på å kneble all opposisjon. Statsminister, og senere president, Robert Mugabe hadde allerede lagt planer for å regjere og styre Zimbabwe på ubestemt tid.

LES OGSÅ: MUGABE FEIRET 91-ÅRSDAG MED ELEFANTSLAKTING

Ikke engang da Mugabe sendte sin beryktede 5. Brigade til Matabeleland mellom 1982 og 1987, der de massakrerte mellom 25 000 og 30 000 mennesker, sluttet sosialdemokratier i Europa å uttrykke forståelse for og støtte til Mugabe.

Riktignok ble Matabele-massakren fordømt internasjonalt, men det faktum at Robert Mugabe hadde inngått en avtale med Nord-Koreas diktator, Kim Il-sung, om trening av Zimbabwes elitestyrker, med det formål å holde Robert Mugabe ved makten, ble ikke noe stort samtaletema i Vesten.

Siden den gang har Robert Mugabe holdt det som var Afrikas mest produktive land i et jerngrep. Med brutal makt har han slått ned på all opposisjon. Det er en slags lovmessighet i det. Presidenten i Zimbabwe mobiliserer hver gang han føler seg truet. Det går en linje fra Matabeleland på 1980-tallet til det som skjer i dag.

HARALD BERG SÆVEREID KOMMENTERER: «MUGABES SISTE PÅSKE?»

Rasekortet

I 2000 bestemte presidenten seg for å spille ut rasekortet med de forferdelige konsekvensene det skulle få. Hvite farmere ble skamslått før de ble kastet ut av Zimbabwe. Flere ble drept og familiene fikk fratatt noen av de best drevne storgårdene i Afrika. Samtidig fikk de skylden for sult, ulikhet og fattigdom. Robert Mugabe skapte en atmosfære av hat og stor misnøye, spesielt på landsbygda.

Brutale ungdomsbander ble kalt for frigjøringskjempere, selv om de knapt var født da frigjøringskampen mot det hvite mindretallsstyret fant sted. De brant, torturerte, drepte og ødela.

Landet viktigste inntektskilde, jordbruket og da spesielt tobakksproduksjonen var ødelagt og den økonomiske ryggraden var knekt. Demagogen Mugabe ødela landet, men beholdt makten.

Siden gikk det i rasende fart nedover. Folket ble fattigere, Mugabe mektigere. Landet gikk ad undas. Noen fikk en liten jordlapp, men storgårdene, som nå var eid av presidentens nærmeste ble liggende brakk. De som kunne drive jordbruket var drevet ut eller drept.

Ingen forandring

– Det er bare å innse at det ikke blir noen forandring i Zimbabwe før Robert Mugabe dør, sier en av de fremste kjennerne av Zimbabwe, professor Helge Rønning. Han bor i Zimbabwes naboland, Mosambik, og følger utviklingen i Zimbabwe nøye.

Hverken Rønning eller andre analytikere ser noen lyspunkter i utviklingen i Zimbabwe. Når kritikk oppstår innad i regjeringspartiet, Zanu-PF eller opposisjonspartiet MDC, lar «kamerat Bob» øksen falle og gjenoppretter status quo.

Like før jul ble visepresident Joice Mujuru sparket, hun ble for sterk politisk og for stor i kjeften for den gamle. Nå venter man bare på at 59 år gamle Mujuru også skal bli kastet ut av regjeringspartiet.

LES OGSÅ: PER OLAV ØDEGÅRDS KOMMENTAR «EN POLITISK SÅPEOPERA»

Det er knyttet usikkerhet ved påstandene om at presidentens kone, Grace Mugabe, har ambisjoner om å etterfølge ektemannen, men medfører ryktene om at hun er alvorlig syk riktighet, så vil neppe det skje.

Og all den tid et splittet opposisjonsparti heller ikke er en utfordring for presidenten, er det bare å vente på at Robert Mugabes hjerte slutter å slå.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder