TERRORMÅL: Den svenske kunstneren Lars Vilks var en av personene som var tilstede på ytringsfrihetsarrangementet på kulturhuset Krudttønden på Nørrebro i København.
TERRORMÅL: Den svenske kunstneren Lars Vilks var en av personene som var tilstede på ytringsfrihetsarrangementet på kulturhuset Krudttønden på Nørrebro i København. Foto:Gisle Oddstad,VG

Kronikk: Terroren mot kunstner Lars Vilks

MENINGER

Etter gårsdagens hendelser i København får jeg bare krysse finger for at min gamle lærer Lars Vilks ikke ender som en martyr for ytringsfriheten.

debatt
Publisert: Oppdatert: 15.02.15 19:49

THOMAS KNARVIK, kunstner og tidligere elev av Lars Vilks

Lars Vilks var en glødende talsperson og foredragsholder for den frie tanke under min tid ved Statens Kunstakademi. Han forfektet individets grunnleggende rett til kunstnerisk og intellektuell undersøkelse. Koste hva det koste ville.

Ingen av oss studenter på den tiden visste vel dengang at dette kun skulle gjelde innenfor akademiets fire vegger. At disse undersøkelsene som er del av en kunstners jobb, samtidig er en del av jobben vi ikke får lov til å praktisere utenfor akademiets fire vegger. At vi i disse dager lever under visse hensyn hvor ikke lenger ordet krenke er tuftet på en følelse, snarere et alibi. Et alibi til å innskrenke den frie tanke istedenfor å bidra til å utøve og ekspandere.

Kollektiv krenkelse

Det er trist å høre disse som lettere tilbakelent sier at selve karikaturen av Muhammed ikke nødvendigvis var så veldig støtende, men at provokasjonen ligger i at Vilks velger å benytte seg av selve provokasjonen. Men – det er jo en del av jobben hans som et menneske utdannet i nettopp konseptet – grenser!

Det er provoserende at disse som angriper hans intensjon ikke ser at de angriper det ståsted som er så instendig kjempet for: Retten til å kunne si at en føler seg støtt, men samtidig erkjenne at en kollektiv krenkelse i et sekulært system er en kreftsvulst.

Etter gårsdagens hendelser i København får jeg bare krysse finger for at Lars Vilks ikke ender som en martyr for ytringsfriheten. Vi vet vel alle at ingen 72 jomfruer venter ham hvor han da ender opp, og vi kunstnere sitter med skammen over at vi ikke tok med hans glitrende forelesninger ut av Akademiet fire vegger i større grad.

Vilks forblir alene

Istedenfor blir demokratiet tvunget til å fire, politikere redde for å havne i et religiøst/intellektuellt uføre, og selvstendige individer som Vilks forblir alene. Lars Vilks var en uredd frontfigur i forelesningssalen, og ikke unaturlig er han det også i det fri. Finurlig at «I det fri» innebærer politibeskyttelse. Like ufrivillig ironisk som at en utstilling om ytringsfrihet blir tatt ned og hengt på bakrommet, for ikke å «støte noen», i frykt for represalier.

«I psykologien er «krenkelse» en reaksjon på stimuli, som påvirker subjektets Selv- og virkelighets-oppfatning. Den aktiverer affektive størrelser som skam, misunnelse, skyld og ydmykelse . Krenkelsen ligger ikke i stimuliets innhold, men i de nervestrukturer den aktiverer. Hvilke nervestrukturer som aktiveres, er subjektivt og knyttet til subjektets persepsjonelle kvalitet. Samme stimuli kan dermed krenke ett subjekt, men kanskje ikke et annet, fordi kvaliteten (sårbarheten) på subjektets nervestrukturer er ulik. Denne kvaliteten kalles narsissistisk sårbarhet. Kvaliteten på denne sårbarhet er et uttrykk for individets samlede subjektive opplevelser.»

Må omkranses

Når da denne kollektive narsissistiske sårbarheten sprer terror i vårt demokrati må vi omkranse slike som Lars Vilks, så også flere unge kunstnere kan oppleve å få det sett verktøy i ytringsfrihetens navn som Vilks så villig vekk gir om han får muligheten til det.

Vi må verne om hans anti-servile kraft som noe inspirerende for samfunnet, så vi forhåpentligvis slipper å oppleve at han ender som vår helgen.

Her kan du lese mer om