Kommentar

Presse mot propaganda

De sterkeste mediene er de frieste. En god økonomi gir uavhengighet og frihet til å kritisere hvem som helst, når som helst. Den som har egne penger, trenger ikke å krype for noen.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

I Norge har vi hatt mange sterke og uavhengige redaksjoner. Nå står de i fare. Facebook og Google tar en stadig økende andel av annonseinntektene - og betaler minimalt i skatt. Penger som tidligere gikk til journalistikk i Norge, forsvinner nå til USA.

Overalt tar gigantene over. Teknologiselskaper suger inntekter fra dem som produserer innholdet. Kabelselskapene får store inntekter gjennom å sende innhold andre har laget. Facebook sprer innholdet andre har skrevet. Og - de sprer også falske nyheter, som flyr langt raskere enn sakene der de falske nyhetene blir korrigert. De falske nyhetene flyr også mye raskere enn nyheter om det som er sant.

Mange medier blir avhengige av amerikanske giganter som Google og Facebook for å kunne nå leserne - og hente inn noen begrensede annonsekroner. Tidligere hadde avisene styringen med egne inntekter. Nå er de prisgitt andre. Friheten undergraves.

Les kommentaren: Norsk presse blant de beste

Felles verdier

En fri presse er den demokratiske infrastrukturen i et velfungerende samfunn. Etter valget av Donald Trump i USA, og med politisk uro i mange europeiske land, blir dette stadig klarere for de ansvarlige og seriøse politikerne. De ser at uten en velfungerende presse forvitrer den offentlige samtalen. Og uten en god offentlig samtale er det vanskelig å styre et samfunn, og å samle en nasjon bak noen sentrale, felles verdier.

Problemet oppstår når vi ikke klarer å bli enige om hvilke fakta vi skal legge til grunn. Vi trenger ikke være enige om løsningene. Politikk handler nettopp om at ulike partier har ulike svar. Men hvis det er stor strid om hvordan virkeligheten ser ut, blir det også vanskelig å snakke om hvordan vi skal løse de utfordringene vi møter.

NRK - og de andre

I dette stadig pågående nasjonsbyggingsprosjektet har NRK vært viktig. Men nå er den statlige institusjonen i ferd med å bli en gjøkunge som skyver andre, uavhengige redaksjoner ut av reiret. Gjennom lisensen har statskanalen NRK mer enn 5,5 milliarder kroner å drive for - hvert år. NRKs inntekter har økt med mer enn 40 prosent de siste 10 årene. Samtidig har resten av medie-Norge nedbemannet, i stadig nye omganger.

I dag driver NRK mer enn radio og TV, de driver gratisaviser på nett. De produserer artikler på nettet, publiserer debattinnlegg og leverer journalistikk som tradisjonelt har vært avis-stoff. Innhold som avisene fortsatt forsøker å tjene penger på.

Derfor er det viktig med en annen stor riksdekkende TV-kanal som kan utfordre NRK. Og derfor er det viktig at store aviser som den du leser nå, fortsatt klarer å finansiere tung undersøkende journalistikk. Mediehus som VG lykkes fortsatt med å kombinere tungt og lett stoff, og når frem til det store flertallet av nordmenn – også til unge mennesker. Til alle de som ikke leser Morgenbladet eller hører på NRK P2, de nyhetsmediene som eliten liker best.

Styrke og slagkraft

Neste uke kommer rapporten til Mediemangfoldsutvalget, ledet av Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås. Utvalget skal foreslå løsninger, slik at vi beholde en sammensatt og fri presse.

Knut Olav Åmås, direktør i Fritt Ord, leder Mediemangfoldsutvalget. Foto: Cornelius Poppe NTB scanpix

Denne gangen håper jeg vi kan ha en diskusjon om hvordan vi kan styrke det som fungerer. Nå handler det mer enn noen gang om hvordan de brede massemediene kan beholde sin styrke og slagkraft. Slik at makten kan kontrolleres og holdes i sjakk.

Fortsatt tenker direktører og statsråder seg om to ganger, og spør seg selv og hverandre om det tåler førstesiden i VG, det de nå vurderer å gjøre. Det ligger mye god forebygging mot maktmisbruk i at de mektige må stille seg slike spørsmål. Med en svakere presse kan de mektige ta seg mer til rette. Vi får et dårligere samfunn, rett og slett.

Les kommentaren: Skatt på det frie ord

Fakta vs følelser

Svaret på utfordringene ligger ikke i å bygge opp små fond for undersøkende journalistikk. De store avsløringene dukker som regel opp gjennom hverdagsjournalistikken, i det daglige nyhetsarbeidet i en solid redaksjon der en journalist kommer over noe som ikke stemmer. Det kan være kilder som tipser fordi de har fått tillit til journalisten gjennom arbeidet hun har gjort - eller det kan være at journalisten kjenner stoffområdet godt gjennom mange års jobbing, og derfor ser en god sak når den dukker opp.

Svaret ligger heller ikke i å få flere medier inn som faste poster på statsbudsjettet. Dersom politikerne hvert år skal bevilge penger til den frie journalistikken, er den ikke lenger fri. Det må være avstand mellom pressen, som har som oppgave å granske makten, og de mektige som blir gransket. Det må etableres ordninger som ivaretar den nødvendige avstanden - og som sikrer både de sterke redaksjonene, og de som finner på nye ting.

Vår jobb er å levere fakta. Å undersøke og grave. Uten fakta fra profesjonelle redaksjoner står vi tilbake med følelsene i de sosiale mediene. Det lover ikke godt.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder