ROTTERACE: - Voksne må også ta konsekvensene av det som så mange barn og unge fornemmer: at rotteracet etter flere ting og et forbruksbasert selvbilde ikke er en oppskrift på et godt liv, men ødeleggende for det. Tegning: RANDI MATLAND Foto: ,

Debatt

Er rotteracet verdt prisen?

Vår velstand kommer av systematisk rovdrift på
mennesket og naturen. Mennesket er blitt som en vare i et marked. Et marked som tjener fett på de unges skjøre selvbilde, skriver filosofiprofessor.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over fem år gammel

Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi, Universitetet i Oslo

Det er vanskelig å unngå ordet «bortskjemt» når man ser på de som er unge i dagens Norge: ingen generasjon har hatt flere rettigheter, velferdsgoder og materielle ting. Og enda flere ting skal det bli, for ifølge Perspektivmeldingen som regjeringen baserer seg på skal det private forbruket tredobles innen 2060.

Samtidig meldes det at stadig flere ungdommer sliter med psykiske problemer som angst og depresjon. Mange sliter med dårlig selvbilde. Ofte, især hos jenter, men i stigende grad også hos gutter, er selvbildet uløselig knyttet til opplevelsen av kropp og utseende.

I 2002 rapporterte 45,7 prosent av 13 til 19 år gamle jenter at de ofte eller alltid er opptatt av å bli tynnere - dette også hos den betydelige andelen av dem som regnes som tynne allerede.

I en tid som dyrker individets rett til å være seg selv, til å være annerledes, synes målestokken for hvordan kroppen skal være for å være «riktig» å bli stadig mer homogen og mindre tolerant overfor det minste avvik.

Konformitetspresset er enormt i den erklærte individualismens tidsalder.

Rovdrift på mennesket

Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi Foto: ,

Den materielle velstanden unge (med vesentlige unntak) nyter godt av i dagens Norge, er tuftet på en systematisk rovdrift på naturen. Natursynet som vårt økonomiske system praktiserer sier at det som finnes av ressurser i naturen er til for menneskets skyld, altså er midler for at en art på kloden skal kunne øke sitt forbruk, uansett hvor høyt det er. Nok er aldri nok: investorer og produsenter er avhengige av at profitt og vekst aldri stanser opp.

I vårt samfunn går rovdriften på den ytre naturen hånd i hånd med rovdriften på menneskets indre natur: den er både utadrettet og innadrettet.

At den utadrettede rovdriften er i ferd med å krysse naturens egne tålegrenser (eller vippepunkter), er vel kjent fra klimaforskningen og dens observasjoner av faktiske endringer: habitater som forsvinner, arter som utryddes, breer som trekker seg tilbake, hav som forsures. FNs mål om å stanse temperaturøkningen ved to grader er neppe forenlig med tredoblet forbruk i verdens rikeste land.

Alltid yte mer

I dag underkastes den såkalte «humankapitalen» samme krav om maksimal utnyttelse som «naturkapitalen»: det enkelte individet gjøres ansvarlig for å arbeide hvileløst med seg selv, gjøre seg attraktiv som en vare markedet vil ha. Kravet om å yte mer, alltid mer, spiller seg ikke ut mellom ulike samfunnsklasser som hos Marx og med klassebaserte konfliktlinjer, men internaliseres i det enkelte individet, slik at individet driver seg selv til å yte mer, i konkurranse med alle de andre, samt med seg selv.

Selv om de gamle klasseskillene rent faktisk består, så markerer tvangen til å «forbedre» seg noe nytt.

Hos de unge ser vi det i karakterpresset på skolen og i jaget på «det perfekte» utseendet, etter mottoet «Vis meg kroppen din og jeg skal si deg hvem du er»: sjelen din, karakteren din, er direkte avlesbar i din ytre fremtoning, siden alt ytre forstås som formet, bearbeidet, «valgt».

Den døgnåpne selvpresentasjonen sosiale medier som Facebook har gjort mulig - eller obligatorisk (?) - lar «se på meg»-mentaliteten ta overhånd også i vennskapsrelasjoner som burde tåle delingen av det ikke-vellykkede, av svakhet, nederlag og tap; det som egner seg for en nær annen, ikke hundre- eller tusenvis.

Ødeleggende

Samtidig er det et voksende marked som hjelper deg å bli den beste utgaven av deg selv, lar deg shoppe ny kropp, og tar hånd om det mentale gjennom mindfulness og coaching, om å lykkes bare tankene er riktige og viljen sterk nok. Ingen vil ødelegge for alle aktørene som tjener fett på et marked betinget av unges skjøre selvbilde i en verden der endring er det eneste permanente. At alt dette arbeidet med seg selv for å «lykkes» handler mer om tvang enn om frihet, skjules bak honnørord som «fleksibilitet» og «omstillingsevne». Ansvar er blitt til ansvar for seg selv.

Presset mot de unge, både det utenfra i kommersiell regi og det de selv utøver fordi de opplever at de er nødt, må lettes. Ansvarsfulle voksne må gå foran.

De må se sammenhengen mellom et nyspråk der mennesket er gjort til et «AS» som bruker alle sine krefter på seg selv og egen fremgang, og de dårligere vilkårene for solidaritet, raushet og toleranse for - nettopp - å tørre å være seg selv, uten prestasjonsangst. Voksne må også ta konsekvensene i eget liv av det som så mange barn og unge fornemmer: at rotteracet etter flere ting og et forbruksbasert selvbilde ikke er en oppskrift på et godt liv, i lag med alt annet liv der ute, men ødeleggende for det.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder