Ett år siden drapet på George Floyd: − Vi krever nulltoleranse for etnisk profilering

Politiet må ha en nulltoleranse for det som kalles etnisk profilering. Ingen må kontrolleres helt eller delvis på grunn av hudfargen.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

RUNE BERGLUND STEEN, leder, Antirasistisk Senter
RAHWA YOHANESS, African Student Association (ASA)
SAHAR HASSINI, avdelingsleder Agenda X – Antirasistisk Senters ressurssenter for unge

I dag er det ett år siden George Floyd ble drept av politibetjent Derek Chauvin i Minneapolis. Over hele verden samlet mennesker seg i forferdelse over drapet, og i protest mot rasismen som fortsatt utgjør en trussel mot mange menneskers rettigheter og velferd.

Når 15 000 mennesker samlet seg foran Stortinget noen dager senere, var det like mye i protest mot den rasismen alt for mange møter også her. Alle som opplever rasisme, trenger ikke en debatt om rasisme er et problem eller ikke. Det som trengs, er bevissthet og tiltak. 

Det vi spesielt ønsker å be om i dag, er at alle som jobber i norsk politi tenker gjennom hva de kan gjøre for virkelig å være folkets politi.

I alle år har minoritetsungdom, spesielt unge gutter, fortalt om stadige og ofte ubehagelige og ydmykende politikontroller. Mange unge forteller oss at dette er den primære opplevelsen de har med rasisme i oppveksten. Det er en tragisk og uakseptabel situasjon at dette er det møtet så mange unge har med norsk politi.

Det er også ineffektivt politiarbeid. Det skaper en mistillit som er skadelig for alle. Politiet trenger folkets tillit for å gjøre jobben de er satt til. Mer enn det: Ungdommene har krav på et politi de kan ha tillit til. Det skal være ungdommenes politi også. Vi må kunne forvente mye av politiet vårt. Nå er det alt for mange som forventer altfor lite. Det gjelder ikke bare ungdommer, men også mange voksne som har vokst opp med negative opplevelser med politiet. Sånn kan det ikke fortsette.

Vi vet at mange politibetjenter har en krevende jobb. Noen ganger må man foreta raske vurderinger i vanskelige situasjoner. Det eneste vi ber om, er dette: At politiet ikke tar uetiske «snarveier» som skader ungdommene våre.

Det handler først og fremst om alltid å ha et forsvarlig grunnlag for kontroller og andre tiltak. Det er ingen, virkelig ingen, som tror at de stadige kontrollene av noen ungdommer er «tilfeldige». Politiet må aldri kontrollere ungdommer helt eller delvis fordi de har «feil hudfarge på feil sted», uansett om dette skjer i enkelte bydeler i Oslo eller i andre deler av landet.

Her ønsker vi å si tydelig til alle politibetjenter som bevisst eller halvbevisst tillegger hudfarge vekt når de velger ut hvem de kontrollerer: Du har ikke rett til det. Vi gjentar: Du har ikke rett. Hvis du ikke har gyldig grunn: La ungdommene våre i fred. Det er i noen situasjoner en del av din jobb å beskytte ungdommer mot rasisme, men det kan aldri være en del av din jobb å utsette dem for det.

Som en ungdom vi snakket med for vår rapport fra 2017 om rasisme opplevd av barn og unge oppgitt sa det: «Jeg ligner tydeligvis på mange.»

Når politiet har et forsvarlig grunnlag for kontroll, er det like viktig at de er vennlige når den gjennomføres. Det burde ha vært helt unødvendig å si dette, men erfaringene er at det dessverre ikke alltid er slik. Alt for mange klager over en uvennlig eller fiendtlig behandling. Folk blir møtt som et problem, uten å ha gjort noe galt. Det er også viktig å forklare ungdommene hvorfor de blir kontrollert på en god og ryddig måte. Også det vet vi ofte ikke skjer. Hvis kontrollen ikke går som den burde, burde man heller aldri være redd for å beklage.

Alle som bærer politiuniformen trenger å vite at den er intimiderende for mange. Uniformen bør inngi trygghet og respekt, ikke frykt eller mistillit. Det å bli kontrollert kan være en belastning, ikke minst for barn og unge. Når vi vet at politiet kontrollerer ungdom ned i 14-15 års alder og yngre, må politiet alltid huske at det er barn man har foran seg. Hva politiet gjør og hvordan, kan de komme til å bære med seg hele livet.

Ungdommene som blir kontrollert, har langt større tillit til politiet når de opplever at betjentene er samvittighetsfulle, ryddige og vennlige. Vi vet fra forskningen at tilliten til politiet er særlig lav blant minoritetsungdom. Det er en naturlig konsekvens av de utallige opplevelsene vi kjenner til gjennom mange år, og de erfaringene både ungdom som bruker Antirasistisk Senter og flere av våre egne ansatte har hatt.

Politiet må også loggføre alle kontroller, og gi de kontrollerte en enkel dokumentasjon. Ungdom som stanses igjen og igjen, må få mulighet til å dokumentere dette. Et annet viktig formål med en kvitteringsordning, er å ansvarliggjøre betjentene. Snart ett år etter at 20 000 av oss sendte et krav om en kvitteringsordning til Justisdepartementet, har det ikke kommet et svar. Departementet får nå en ny mulighet. 

Selvsagt finnes det ungdom, både med majoritets- og minoritetsbakgrunn, som begår kriminelle handlinger. Men selv da ber vi politiet huske at de fleste ungdommene som gjør noe galt, har langt større behov for hjelp til å finne sin plass i tilværelsen, enn de har for straff. En humanistisk tilnærming gir godt politiarbeid.

Vi trenger alle at politiet er der for oss, ofte for å ivareta noen av våre mest grunnleggende rettigheter som borgere. Alt vi ber om, er at politiet alltid er der for ungdommene også, og at alle gjør den viktige politijobben med grunnlag i de høye standardene for profesjonalitet og empati som norsk politi ofte er forbundet med.

Så er det viktig å understreke dette: Vi vet at det er mange i politiet som selvsagt er enige i alt vi skriver i denne kronikken. Vi har truffet mange politibetjenter som gjør alt de kan for å opptre på en medmenneskelig og god måte, og også politibetjenter som deler vår bekymring for overkontrollen av en del ungdommer og hvordan den foregår. Vi vet at det er mange i politiet som ønsker det annerledes. 

Vi savner imidlertid at politiledelsen erklærer «nulltoleranse». Vi vil utfordre politiledelsen til å gjøre det klart for alle at det ikke skal være noen plass for etnisk profilering i norsk politi, og at det er et problem politiet konsekvent vil slå ned på internt.

Tar dere utfordringen?