BANEHEIA: – Uansett om det er Jan Helge Andersen eller Viggo Kristiansen som snakker sant, kommer vi ikke utenom at det ble begått en alvorlig justisfeil under avhøret av førstnevnte, skriver avhørsekspert Asbjørn Rachlew. Foto: Berit Roald, NTB

Debatt

Endringen av politiets avhørsmetoder kom for sent

Selv om avhørsmetodene som norsk politi i dag tilbyr sine etterforskere fremheves av Europarådets torturkomité som eksempel til etterfølgelse for Europa, kom innføringen av nye, forskningsfunderte avhørsmetoder for sent i Norge.

Publisert:

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

ASBJØRN RACHLEW, PhD og forsker

Utdanningskonseptet «Kreativ» var et oppgjør med utdaterte og tilståelsesfokuserte avhørsmetoder. Dette ble introdusert i Oslo politidistrikt i år 2000. Utdanningen ble overført til Politihøgskolen (PHS) i 2001, og i 2004 besluttet PHS å gjøre opplæringen obligatorisk.

Utviklingen kom dermed ikke politiet i Kristiansand til gode under etterforskning av drapene i Baneheia. De forsknings funderte avhørsmetodene var ikke kjent for dem. De hadde ingen utdanning i avhørsteknikk, De gjorde, meg bekjent, så godt de kunne under de forutsetningene de hadde.

Gjennom Kreativ innførte Oslo politidistrikt videoopptak under avhør av mistenkte i alvorlige saker. Det tok imidlertid mange år før riksadvokaten og politidirektoratet skrev nasjonale retningslinjer for opptak. I dag leder Norge an den teknologiske utviklingen.

les også

Baneheia-saken: En av tidenes største, norske medieskandaler?

I artikkelen «Norske politiavhør i et internasjonalt perspektiv» (2003) beskriver jeg de utdaterte, tilståelsesfokuserte avhørsmetodene. Artikkelen ble pensum på PHS som et ledd i snuoperasjonen og oppgjøret med manipulasjonen. Den som leser artikkelen, vil raskt kjenne igjen avhørsmetodene som Gjenopptakelseskommisjonen nå kritiserer i sin avgjørelse.

Det er trist på alle måter. Ikke minst fordi vi aldri vil få vite hva Jan Helge Andersen ville ha svart, dersom han hadde blitt avhørt med moderne avhørsmetoder.

Da hadde Jan Helge – i tråd med opplæringen og metodikken – fått anledning til å svare fritt på en åpen oppfordring om «å fortelle alt han gjorde den aktuelle dagen». Så enkelt, og så vanskelig. Vanskelig fordi presset for oppklaring var enormt.

Forutsatt at politiet hadde taklet presset og klart å holde seg profesjonelle, så ville politiet ventet med avhøret til forsvareren var på plass. De ville avstått fra fristelsen om å innlede det vi i gamle dager kalte «uformelle samtaler» – mens vi ventet på forsvareren.

les også

Baneheia-saken gjenopptas: Justismord?

Neste steg i den metodiske tilnærmingen ville vært å sørge for at den siktede og forsvareren fikk møtes i enerom . Dersom den siktede er villig til å forklare seg – og forsvareren mener det er forsvarlig, ville etterforskeren ha innledet avhøret med å informere – og forsikre seg om at den arresterte gutten har forstått sine grunnleggende menneskerettigheter, inkludert retten til ikke å måtte forklare seg for politiet.

Etter å ha forvisset seg om, og dokumentert at Andersen på fritt og selvstendig grunnlag var villig til å forklare seg, ville etterforskeren innledet informasjonsinnhentingen med å gi ham en reell mulighet til fritt å fortelle. At politiet hadde sikret hans DNA fra åstedet, ville etterforskeren ventet med å presentere. Hensynene som ligger til grunn for å utsette bevispresentasjonen er detaljert beskrevet i faglitteraturen.

Den mistenkte ville i henhold til metodikken blitt forklart at detaljer er viktig for politiet, og derfor blitt oppfordret til å fortelle alt, så detaljert som mulig. Grunnet sakens alvor ville etterforskeren ha understreket at «vi har god tid», og at politiets rolle nå er å lytte. Kanskje ville etterforskeren sågar informert om at han ikke kommer til å avbryte, og på den måten tilby en anledning til å fortelle alt, i eget tempo, upåvirket av hva politiet måtte mene og tro om saken.

Hvordan Jan Helge Andersen hadde respondert, vet vi ikke. Det vi imidlertid vet, er at mistenkte som avhøres i tråd med de forsknings funderte metodene gir mer relevant informasjon,  holdt opp imot mistenkte som utsettes for utdaterte avhørsmetoder der etterforskeren søker etter bekreftelser i form av en tilståelse.

Tilståelsesfokuserte avhørsmetoder øker ikke bare faren for upålitelige svar, de er også mindre effektive i en prosess der formålet er å innhente nøyaktig og pålitelig informasjon. Denne kunnskapen var ikke kjent for norsk politi før innføringen av «Kreativ».

les også

Kommisjonen om avhørene av Andersen: – Ikke lenger akseptert praksis

Uansett om det er Jan Helge Andersen eller Viggo Kristiansen som snakker sant, kommer vi ikke utenom at det ble begått en alvorlig justisfeil under avhøret av Jan Helge. Justisfeil kan slå begge veier. Uskyldige kan bli dømt, og skyldige kan gå fri. Uansett, når justisfeil er identifisert, forblir det vår oppgave å undersøke om, eventuelt hvilke systemfeil som forårsaker dem.

Den øvelsen har norsk politi i dette tilfelle allerede gjort, og det flere ganger. Først og fremst i kjølvannet av Birgitte-saken og avhørene av fetteren mot slutten av 1990tallet. Systemfeilen, altså manglende opplæring, er identifisert og utbedret. Det betyr ikke at vi kan lene oss tilbake og tro at alt er som det skal. Det er en farlig tankegang.

Fordi oppgjøret med de utdaterte avhørsmetodene er tatt, kan norsk politi bygge videre på den smertefulle endringsprosessen de har vært igjennom, og sørge for at «Nye Kreativ» (versjon 4) tilbys samtlige etterforskere.

Baneheia-saken er en påminnelse om at behovet for opplæring og metodikk er størst når presset på etterforskerne er på sitt sterkeste.

Publisert:

Mer om

Baneheia

Gjenopptakelseskommisjonen

Politiet

Forskning

Flere artikler

  1. Kommisjonen om avhørene av Andersen: – Ikke lenger akseptert praksis

  2. Derfor blir Baneheia-saken gjenopptatt: – DNA og Andersens forklaring klart svekket som bevis

  3. Kom tvilen ham til gode?

  4. Nå kommer Baneheia-svaret: Dette er bevisene det strides om

  5. Viggo Kristiansen begjærer seg løslatt av Borgarting lagmannsrett

Fra andre aviser

  1. TV-anmeldelse: Sober og sterk serie som stiller vanskelige spørsmål på en ryddig måte

    Aftenposten
  2. «Kan han være uskyldig?»

    Bergens Tidende
  3. Viggo Kristiansen er dømt til lovens strengeste straff. Derfor blir saken gjenopptatt.

    Aftenposten
  4. Torsdag får Viggo Kristiansen svar om gjenopptakelse

    Fædrelandsvennen
  5. Derfor blir saken mot Viggo Kristiansen gjenopptatt

    Bergens Tidende
  6. Vil be om å bistå Andersen hvis det blir rettssak

    Fædrelandsvennen

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no