bilde

Foto: Roar Hagen

Kommentar

I øst stiger misnøyen

Muren falt for 30 år siden, men avstanden er stor mellom øst og vest i Tyskland. Det vil dagens valg i de østlige delstatene Sachsen og Brandenburg vise.

Den store vinneren begge steder ser ut til å bli det høyrepopulistiske og innvandringsfiendtlige Alternativ for Tyskland (AfD). De to store taperne er kristeligdemokratene og sosialdemokratene, partiene som sammen styrer Tyskland. Valget til delstatsparlamentene tjener som et politisk barometer. Det blåser en sterk høyrepopulistisk vind over Tyskland, og i øst kommer den i stormkast.

les også

Krisemåling for sosialdemokratene i Tyskland: Høyrepopulistene går forbi for aller første gang

-Nå vokser det sammen, det som hører sammen, sa den tidligere vesttyske leder Willy Brandt da Muren falt. Den tyske demokratiske republikk (DDR), som var alt annet enn demokratisk, forsvant. Tyskland ble samlet. Men økonomiske og politiske forskjeller består, mellom de østlige og vestlige delstater. 

Mentaliteten er også annerledes. I meningsmålinger svarer halvparten i øst at deres identitet er østtysk, ikke tysk. En av tre mener de blir behandlet som annenrangs borgere i Tyskland. Mange er bitre og sinte, og de gir Berlin og Brussel skylden for alt som de mener er galt.

Paradokset er at misnøyen vokser etter mange år med solid økonomisk vekst i øst. De siste ti årene har lønnsinntektene i de østlige delstatene økt med 28 til 32 prosent. Gjennomsnittet for hele Tyskland er i samme periode 22 prosent. Arbeidsledigheten har falt fra 20 prosent etter gjenforeningen til seks prosent i dag. Bruttonasjonalproduktet per innbygger i øst er 82 prosent av nivået i vest. I 1991 var det bare 45 prosent.

les også

Merkels æra mot slutten

Alle makroøkonomiske parametere viser at det går i riktig retning. Men optimismen gjenspeiler seg ikke i valgkampen i Sachsen og Brandenburg. Den handler mer om følelser enn økonomiske realiteter. Opplevelsen av avmakt, ved ikke å bli hørt eller respekt. Populister både på ytre høyre og venstre fløy vinner på såret østtysk identitet, misnøye og protest mot Berlin. 

Brandenburg, som omkranser hovedstaden Berlin og grenser til Polen i øst, er blitt styrt av sosialdemokratene (SPD) i 30 år. Nå kjemper de en innbitt kamp om å forbli delstatens største parti. SPD fikk 31,9 prosent av stemmene ved forrige valg, men i et gjennomsnitt av meningsmålinger oppnår SPD bare 20,9 prosent i dag. AfD, opposisjonen på ytre høyre fløy, får 20,7 prosent, mot 12,2 prosent i 2014.

Den andre store vinneren i Brandenburg ser ut til å bli De grønne som ligger an til å øke oppslutningen fra 6,2 prosent til 14,4. Mange yngre velgerne forlater sosialdemokratene til fordel for De grønne. De grønne er blitt Tysklands nest største parti, like etter Angela Merkels kristeligdemokrater, i nasjonale målinger. Dette er et liberalt EU-vennlig parti i sterk opposisjon til AfD.

les også

Arvestrid i Merkels parti

I Sachsen, som inkluderer storbyene Dresden og Leipzig, er kristeligdemokratene (CDU) truet av AfD raske vekst. I gjennomsnittet av målinger får Angela Merkels CDU 29,7 prosent og AfD 24,8 prosent. Merkel, som selv kommer fra øst, må konstatere at hennes parti faller med ti prosent på meningsmålingene, sammenlignet med forrige valg.

I begge delstater oppnår det sosialistiske venstrepartiet Die Linke om lag 15 prosent. Deres identitetspolitiske motto i øst er: Respekt, verdighet, anerkjennelse. I 1989 jublet østtyskerne for frihet og Murens fall. De var ikke like begeistret da DDRs altomfattende offentlige velferdensordningene forsvant. Venstresiden har alltid stått sterkt i de østlige delstater og Die Linke vinner stemmer på at lønninger og pensjoner fortsatt er lavere i øst enn i vest.

Kritikk av de store partienes liberale asylpolitikk er AfDs viktigste vinnersak. Fremmedfrykten er større i øst enn i vest, selv om de fleste flyktninger og migranter bor i vest. AfD ble opprettet som et EU-kritisk alternativ, men ble først et stort parti da de protesterte mot at Merkel i 2015 åpnet grensen for en million flyktninger og migranter. Partiet går også mot nedleggelse av kullgruver og gammel industri. De raljerer mot klima- og miljøtiltak. AfD målbærer en lengsel til en annen tid, før samfunnet ble flerkulturelt og noen snakket om et grønt skifte.

les også

Klima er den nye kranglesaken

Innen to år skal tyskerne velge en ny nasjonalforsamling, hvis den skjøre regjeringskoalisjon mellom kristeligdemokrater og sosialdemokrater varer så lenge. Angela Merkel har vært Tysklands forbundskansler i 14 år, men ved neste valg vil hun ikke være kandidat. Hennes tid har vært preget av solid økonomisk vekst og politisk stabilitet. 

Det gjelder ikke lenger. Veksten har stanset opp. Det politiske landskap er i rask endring. Tidligere sto valget mellom kristeligdemokrater og sosialdemokrater. De store partiene sliter med tillitssvikt og velgerflukt. De grønne er nesten like store som Merkels parti og på de fleste målinger er AfD større enn sosialdemokratene. Stabiliteten er forbi og utviklingen uforutsigbar.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder