SVARER SV: Nikolai Astrup. Foto: Lise Åserud

Debatt

SV truer det nye næringslivet

Det siste Norge trenger nå, er at venstresiden får gjennomslag for å øke skattene kraftig.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

NIKOLAI ASTRUP, kommunal- og moderniseringsminister (H)

Denne uken lanserte SV-leder Audun Lysbakken sine tre krav for å danne regjering med Jonas Gahr Støre. Han vil øke formuesskatten, gjeninnføre arveavgiften og nekte profitt til private leverandører av velferdstjenester. Alle forslagene er total skivebom i en tid der vi må skape mer, inkludere flere og sikre flere ben å stå på.

Ingen er uenig i at alle som gjør suksess og tjener store penger, skal bidra til fellesskapet gjennom skattesystemet. Dette er også grunnen til at de ti prosent rikeste i landet betaler nesten førti prosent av de totale skatteinntektene. Formuesskatten utgjør imidlertid en svært liten andel av denne omfordelingen, men den har en rekke andre uheldige virkninger.

les også

SV stiller tre krav til ny, rød-grønn regjering

Mange oppstartsbedrifter jobber hardt i flere år før det i det hele tatt er aktuelt å tjene penger. De tar stor risiko, belåner hus og hjem, og må gjerne skalere virksomheten før de kan gå med overskudd. Med skala kommer verdi og med verdi kommer formuesskatt. Men uten overskudd finnes det ikke penger til å betale skatten. Da er veien til salg av virksomheten – og gjerne ut av landet – veldig kort.

SVs krav om å øke formueskatten med 11 milliarder kroner er dermed et målrettet angrep på norske gründere og oppstartsbedrifter. Det vil føre til færre norske arbeidsplasser og en kraftig brems i overgangen til det nye næringslivet.

Vi har noen fantastiske industrilokomotiv i norsk næringsliv. Hydro, Equinor, Yara, Aker, Telenor og Kongsberggruppen er noen av dem. Men vi kan ikke lene oss på disse selskapene i overskuelig fremtid. For det første må vi skape mer og inkludere flere i arbeidslivet for å sikre fremtidens velferdssamfunn. Da trenger vi flere næringer som kan bidra til arbeidsplasser og verdiskaping i tillegg til næringene vi allerede har. For det andre må vi omstille oss og skape flere grønne jobber. Da må vi legge til rette for de nye, store suksessene – og bidra til at de gode ideene eies og realiseres fra Norge.

les også

Regionreformen er ikke død

Selskaper som Spotify, Tesla, Uber og mange andre teknologisuksesser har det til felles at de er verdt mye, men at de har valgt rask vekst fremfor kortsiktig overskudd. De har også til felles at de, på grunn av manglende evne til å betale utbytte, ikke kunne vært eid av personer bosatt i Norge – med mindre eierne allerede er svært rike og har inntjening fra annen næringsvirksomhet.

Dette er grunnen til at regjeringen har redusert den særnorske formueskatten på arbeidende kapital. Samtidig har vi økt utbytteskatten. Dermed er det blitt mer lønnsomt å holde pengene i arbeid og skape arbeidsplasser, og dyrere å ta pengene ut til privat forbruk.

I juni ble det klart at franskeide Elko flytter produksjonen av stikkontakter og lysbrytere ut av Norge. Det fikk Arbeiderpartiets Martin Kolberg til å rase mot regjeringens forslag om lettelser i formueskatten fordi han mente at Elkos franske eiere ble premiert med lavere formuesskatt. Det er litt oppsiktsvekkende at en veteran som Kolberg ikke vet at utlendinger ikke betaler formuesskatt til Norge. Den er det bare folk som er bosatt i Norge som betaler. Regjeringens reduksjon i skatten på arbeidende kapital handler nettopp om å styrke det norske eierskapet og bidra til at vi får engasjerte lokale eiere som bryr seg om ringvirkningene i sitt lokalsamfunn. Når venstresiden lover kraftige skatteøkninger øker sjansen for at utenlandske eiere fortrenger norsk privat eierskap. Det er det norske lokalsamfunn landet rundt som taper mest på. Nedleggelsen av Elko i Åmot er et godt eksempel på det.

les også

Enig og tro til Erna faller?

Gjennom coronakrisen har staten stilt opp med enorme krisepakker. For kommunene, for næringslivet og for enkeltmennesker. Venstresiden tror tilsynelatende at pengene kommer fra et seddeltrykkeri i Finansdepartementet. Men sannheten er at uten private bedrifter som går med overskudd og betaler skatt, hadde vi aldri hatt muligheten til å stille opp på den måten vi har gjort.

Krisen har vist oss at Norges viktigste ressurs er folk som går på jobb. I årene fremover vil vi bli flere eldre og ha færre oljekroner å rutte med. Da blir arbeidskraften og skattebetalerne bare enda viktigere.

Det vi trenger nå er derfor vekstfremmende politikk for næringslivet og gode rammebetingelser for dem som kan og vil starte bedrift i Norge. Det siste vi trenger er venstresidens politikk som innebærer høyere skatter, mer regulering og en generell mistro overfor privat sektor. Den politikken har aldri passet dårligere.

Les også

  1. Forpliktende strategier for grønn næringsutvikling

    Land etter land setter i gang strategiske samfunnsoppdrag for grønn og inkluderende næringsutvikling.
  2. SV-Audun til Erna: – Ikke vær så irriterende høflig mot Trump

    Audun Lysbakken (SV) ber Erna Solberg (H) fordømme Donald Trumps håndtering av demonstrasjonene etter drapet…

Mer om

  1. Audun Lysbakken
  2. Næringsliv

Flere artikler

  1. Om spørsmålet er hvordan forskjellene skal bli mindre – hva er da svaret?

  2. Blir skatten tatt av vinden?

  3. Nei, krisen gjør oss ikke alle til sosialdemokrater

  4. Jensen med knallhardt angrep på Lysbakken: – Ren misunnelse

  5. LO-sjefen ber Solberg redde SAS: – Kan ikke vente

Fra andre aviser

  1. Politikken til SV har aldri passet dårligere

    Fædrelandsvennen
  2. Bedrifter kan ikke leve av krisetiltak

    Fædrelandsvennen
  3. Kronikk: Kutt i formuesskatten sikrer og skaper arbeidsplasser

    Bergens Tidende
  4. Regjeringen vil kutte formuesskatten med 1,3 mrd.

    Bergens Tidende
  5. Ny studie: 48 prosent av overskuddet i denne bransjen går til utlandet

    Bergens Tidende
  6. Vi må skape mer og inkludere flere i Agder

    Fædrelandsvennen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder