LEKSER: – Som psykolog ved familievernkontor og i to kommuner har jeg møtt mange familier. Jeg forundret meg tidlig over de som snakket lettere om redselen for skilsmisse enn følelsen av å ikke strekke til med leksene, skriver Henriksen i dette innlegget. Foto: SCANPIX

Debatt

#Stressa2019: Ja til leksefri skole!

Jovisst er foreldre stressa i 2019, og det er på tide det blir et løftet tema som ikke flåses bort.

MELINDA HENRIKSEN, psykolog

Vi må stille spørsmål ved hvordan samfunnet har lagt opp tiden vår med barn i kjølvannet av vår kjære likestilling. Permisjonsregler som gir minimale muligheter til tilpasninger for den enkelte familie, barnehagestart før barna kan gå og snakke, fulle arbeidsdager og karrierepress uforenelig med alle avtaler og sykedager, og alt i kombinasjon med stadig høyere idealer om hvordan å være en god nok forelder. Det er nok av temaer, nok av kamper.

Men hva med å starte med én ting, som er så enkel, og likevel kan utgjøre en avgjørende forskjell for svært mange? Jeg snakker selvsagt om lekser, definert som pålagte skoleoppgaver i barns fritid. Denne gamle tradisjonen fra en tid hvor skoledager var langt sjeldnere og kortere, hvor husmødrene var hjemme og barna kom hjem klokken tolv.

MOT LEKSER: Melinda Henriksen er psykolog, og skriver her om leksefri i skole i #stressa2019-debatten. Foto: Privat

les også

Lekser skaper negativ stress, særlig blant jenter

Her i huset skulle lekser skvises inn sammen med to måltider, barne-tv og kveldsrutiner mellom klokka kvart på fem og kvart over syv fra poden var seks år. Før han var syv år rakk han uttale: «Jeg står opp og går på skolen og jobber i boka, så er jeg på sfo, så går jeg hjem og jobber i boka igjen, så må jeg legge meg, så opp igjen og jobbe. Jeg syns det er jobbing hele tida, jeg, mamma.» Slik kan det oppleves allerede da.

Jeg har hatt god dialog med skolen om dette, og møtt aksept for uferdige lekser. Er det vanlig at foreldre har den dialogen? Som psykolog ved familievernkontor og i to kommuner har jeg møtt mange familier. Jeg forundret meg tidlig over de som snakket lettere om redselen for skilsmisse enn følelsen av å ikke strekke til med leksene.

les også

Lekser er god egentrening

For dette fikser vel alle? Det er jo en bagatell, en halvtime, noen oppgaver, barneskolenivå. De som ikke klarer hjelpe med lekser daglig og med et smil må det vel være noe gæærnt med? Eller hva med ungene, når leksene er en kamp dag ut og dag inn, det må vel være noe gæærnt med de, eller med hva vi gjør? For dette fikser jo de andre. Vel, det er mye vi foreldre har inntrykk av at «alle andre fikser bedre» i disse instagram-glansbildetider.

Etter svært mange samtaler om lekser, både i jobb og privat, har jeg ingen tro på at leksene fikses lett i de fleste hjem, eller at det er lett å ha en dialog med skolen om lekser. Og jeg syntes det er på høy tid at leksenes ulemper, og leksefrie skolers fordeler, blir grundig belyst. Jeg har derfor tatt initiativ til emneknaggen #tafritidentilbake, for alle som vil snakke åpent om hva lekser og leksefri innebærer.

les også

Slik er skolestarten i Danmark: Seks ganger flere barn får utsatt skolestart

Fordelene med lekser er forsøkt påvist og til dels er det funnet indikasjoner på læringsutbytte. Resten av kampen for leksene syntes å være tuftet på latterliggjøring av motstanden, og selvfølgeliggjøring av lekser som et gode.

Men om lekser har negativ påvirkning på trivsel, motivasjon, selvfølelse og relasjoner i familien, som jeg og mange fagfolk erfarer, henger det ikke på greip å fortsette med de uten tungtveiende gode grunner. Når vi i tillegg har et voksende antall leksefrie skoler i landet som opplever økt mestring, motivasjon og læringsglede, blir det nesten noe parodisk over debatten: «Leksefrie skoler, nei det vil jo garantert føre til mindre læringsutbytte og måloppnåelse.» «Ved min leksefrie skole opplever vi motsatt, kom og se om du vil!» Man skulle tro svaret ble nysgjerrighet, men det er heller fortielse av de leksefrie skolenes erfaring.

les også

Dora Thorhallsdottir: Slutt med lekser! Punktum!

Blant fagfolkene jeg snakker med som stiller spørsmål ved lekser, samlet i faceboogruppa «Fagfolk for leksefri skole», har enkelte lærere uttalt at de kunne vært for lekser, om denne var mulig å tilpasse hver enkelt. Men hvilken lærer har mulighet til å lage individuelt tilpasset opplegg til 30 elever utenom skoletid, som så skal følges opp av 30 ulike familier?

Noen av familiene jeg har snakket med som er i krise, har møtt raushet og forståelse fra lærere om at lekser ikke er nødvendig i denne tiden. Når barnet har nok å tenke på fordi foreldrene skal skilles, familiemedlemmer har gått bort eller barna har økende psykisk strev, er det jo viktig at hen får ro, får slippe konsentrere seg om lekser oppi alt.

les også

Sanna Sarromaa om #stressa2019-debatten: – Ikke stress!

Men det er også mange familier som lever hverdager med belastninger vi ikke snakker like lett om. Fattigdom, psykiske vansker hos voksne, vold, parproblemer, vansker i relasjoner med hverandre. Det er ikke alltid like lett å være ærlig med en lærer om våre dypt personlige situasjoner og tilkortkommenhet. Men alle disse barna har også nok å tenke på. Som psykolog er det en kilde til stor frustrasjon å gang på gang se at lekser er den faktoren som velter lasset om ettermiddagene, når foreldre og barn har nok å stri med. Og om så vi oppdaget alle barn og familier lekser var en belastning for, og disse fikk slippe? Du som leser kan selv se hvor en slik tanke bærer hen....

Det finnes et utall ulike vinklinger i denne debatten, for hvorfor lekser er avleggs, og leksefrie skoler er fremtiden vi må velge. Jeg håper at foreldre og fagfolk nå får anledning til å snakke åpent ut om sine erfaringer. Det skal være mulig å fortelle om leksenes ødeleggelser uten at barnet, forelderen eller læreren anses som problemet. Det er en utdatert praksis som er problemet. La oss inspirere politikere, skoleledelse og lærere til å være med å forandre den norske skolen til en leksefri skole! #tafritidentilbake 

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder