bilde

Foto: Tegning: Roar Hagen

Kommentar

Den glovarme baksiden av værmedaljen

Mandag ble jordens ressurser for i år brukt opp. Faren for en katastrofal global oppvarming er overhengende. Hetebølgen i Europa og knusing av norske værrekorder er tegn på en varslet katastrofe.

Kloden vår har feber.

Kloden vi låner av kommende generasjoner, kloden vi sakte kan komme til å klimagasse i hjel, kloden som ikke kjemper tilbake i stor nok grad til at vi handler.

Havet som er så perfekt temperert. Solbrun hud. Drømmevær.

Men egentlig er det et potensielt mareritt. Det er ikke #stressa2019 som bør holde folk våkne i tropenatten. Det er frykten for en dystopisk verden à la Maja Lundes bøker. Det er ikke lenger snakk om enkelthendelser, men klimatrender over tid. Hvert tiår siden 1980 har vært varmere enn det forrige. Ifølge NASA er de siste fem årene de varmeste i moderne tid.

Ungdom verden over streiker for å bli hørt. Hvis ikke vi gjør livsstils- og systemendringer samt får en miljøteknisk revolusjon, tror jeg både de og barna som ennå ikke er født vil se tilbake på oss voksne, på livet vi levde i 2019, og si:

«Hvordan kunne de.»

les også

Ikke rart ungdom er sure på oss

Belgia, Nederland, Frankrike og Tyskland er blant de europeiske landene som slår sine tidligere varmerekorder. Over 40 grader. «Kode rød» i Paris.

VG skriver om de to norske kommunene som kjemper om førsteplassen i varme. Lørdag ble rekorden i Laksfors i Grane i Nordland tangert. 35,6 grader hett på 65,6 grader nord. Senere ble tangeringen underkjent.

Jeg skjønner godt at vi frosne nordmenn blir euforiske når solen endelig kommer, jeg har virkelig, virkelig nytt den selv, jeg. Men det er noe med å ha to tanker i hodet. Dropp værskammen, for all del, men tenkt i ny og ne på FNs klimarapport fra i fjor, basert på 6000 vitenskapelige studier, som fortalte at faren for en katastrofal global oppvarming er overhengende. At det haster med å gjennomføre store kutt i klimagassutslippene.

Vi har forpliktet oss til å begrense den globale oppvarmingen til «godt under to grader». Basert på dagens utslipp, anslår FN-rapporten at man kan nå 1,5 graders oppvarming allerede i 2030.

Ekstremvær og naturkatastrofer blir da den nye normalen på verdensbasis. Også i Norge, med en økning i ekstrem nedbør, skred og flom – ikke bare sol og varme.

Tirsdag skal det forresten begynne å regne.

les også

Ekstremvarmen i Europa: – Skremmende å se hvor fort det går

Pluss content

En varslet katastrofe utspiller seg foran øynene våre, bak solbrilleglassene. Men vi drypper vårt faktor 30-sviende blikk, legger oss ned på badehåndkleet, lytter til bølgene. Vi skal gjøre noe. Skal gjøre noe snart. Skal bare gjøre noe annet først. Det er jo så varmt.

Man blir jo også motløs, der man kildesorterer for harde livet, spiser mindre kjøtt og av og til tar toget i stedet for å fly.

For 2018 ble nok et rekordvarmt år i verdenshavene, slo en internasjonal gruppe forskere fast i en artikkel publisert i journalen Advances in Atmospheric Sciences. Og Antarktis smelter seks ganger raskere enn på 80-tallet. Og en studie publisert i et av verdens mest anerkjente tidsskrifter, slår fast at 250.000 årlige dødsfall som følger av klimaendringer er et konservativt anslag. Og årlig forlater i snitt 25,3 millioner mennesker hjemmene sine grunnet klimarelaterte problemer.

Og mandag ble jordens ressurser for i år brukt opp.

les også

Dyster klimarapport: – Viser alvoret

På toppen av det hele har vi dem som mener at klimaendringene ikke er menneskeskapt. De stoler ikke på vitenskapen.

Faktisk.no har sjekket en påstand om at det er en myte at 97 prosent av verdens klimaforskere er enige om at klimaendringene er menneskeskapte. Konklusjon: «Faktisk helt feil.» Det er stor enighet i det vitenskapelige miljøet om at klimaendringene vi opplever på jorden er påvirket av menneskelig aktivitet.

«Klimaet er i endring fordi det slippes ut mer drivhusgass», skriver FN. «De økte utslippene av klimagasser skyldes oss mennesker.» Ja, og så var det den rapporten da. Jeg gjentar: Basert på 6000 vitenskapelige studier.

les også

En dårlig sommer for klimaskeptikerne

Det brygger opp til en perfekt storm. Og forskerne er altså ikke i tvil: Den er menneskeskapt.

Ifølge FNs klimapanel vil klimaendringene føre til dårligere tilgang til mat og vann, helseproblemer, økonomisk ulikhet, konflikter og migrasjon, skader på natur, infrastruktur og bygninger samt tap av naturmangfold.

Hvis vi tar det innover oss, virkelig tar det innover oss, så klarer vi å endre atferd. Hadde internett forsvunnet ville det utløst global panikk og kollaps. Se for deg at det var irreversibelt. Og se så for deg at mellom 40 og 50 prosent av verdens befolkning bor i byer som er sårbare om havet stiger.

les også

Klimaet trenger en krigsinnsats

Alle som har sett den postapokalyptiske zombieserien «The Walking Dead» har fått troen på overlevelsesinstinktet i mennesket. Og heldigvis er vi en tilpasningsdyktig art – i alle fall når vi må. Mennesket har løst enorme utfordringer før og stablet seg på beina i en verden som dessverre er både brutal og urettferdig.

Så jeg prøver å lete frem teknologioptimisten i meg. Den som tror på en fremtid med fullstendig fokus på fornybar energi. Som tror på klimavennlige bygninger og reisemåter. El-fly, kanskje?

Det er tross alt ikke mer enn drøyt 100 år siden folk lo av dem som mente det kunne gå an å ta med en maskin opp i luften.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder