OPPBLÅST? – Justisminister Jøran Kallmyrs au pair-sak er en storm i et vannglass, skriver kronikkforfatteren. Foto: Frode Hansen

Debatt

La oss fremsnakke au pair-ordningen!

Vi sitter alt i alt med stort sett veldig gode erfaringer ved å ha au pair, og vi er også sikre og trygge på at det er gjensidig.

KARI LØVENDAHL MOGSTAD, yrkeskvinne, samfunnsdebattant og fembarnsmor

Det blåser igjen opp rundt au pair-ordningen, og denne gangen er det justisministeren og hans au pair, som er i sentrum av stormen. Og er det snakk om en kombinasjon av disse «hushjelpene» fra fjerne land og en Frp-statsråd, ja da er det ikke rart at blir det bråk!

Jeg skal ikke begi meg ut på en stor debatt rundt denne konkrete saken, selv om jeg syns det er storm i et vannglass, men ønsker å fortelle litt om mine egne erfaringer som vertsmor for unge kvinner fra fjerne land, som har kommet som au pair til vår familie. Hele ordningen har etter hvert fått et slags ry på seg, som gjør at mange faktisk gruer seg for å si at de har au pair, og slik skal det ikke være.

Au pair-ordningen har mange både dårlige og gode sider, som det meste ellers, men det er en lei tendens til at stort sett bare de negative og kontroversielle sidene ved det kommer frem i debatten. Det er også lett å harselere over en ordning som fort blir betegnet som snobbete, usolidarisk og som en ensidig utbytting av sårbare unge kvinner fra fattige land. Der fattige jenter kommer for å vaske for rike nordmenn.

Kari Løvenstad Mogstad. Foto: GEIR OTTO JOHANSEN / VG

Og de har jo rett på enkelte vis, kritikerne som ytrer seg i debatten. For vi hører dessverre historier om au pairer som blir utnyttet grovt, som må jobbe langt mer enn de skal, og som behandles uverdig som tjenere, helt blottet for tegn på at de er en del av en familie, og med egne rettigheter. Det er viktig og riktig at disse familiene straffes, og at det finnes ordninger der au pair-ene kan varsle om slike forhold. Men dette er ikke tilfelle for majoriteten, selv om stygge oppslag kan få det til å høres slik ut.

Men nå er det jo slik at er meningen at en au pair skal hjelpe til med noe husarbeid, passe barn, og hjelpe til i de familiene de bor hos. Og et av spørsmålene er jo hvorvidt det egentlig er noe galt i det. Så lenge man forholder seg til kontrakter og de regler som gjelder, i tillegg til vanlig respekt og folkeskikk? Dette finnes det mange meninger om, og i ordskiftet har det etter min mening vært en nokså endimensjonal vinkling.

les også

Kallmyrs au pair til NRK: – De behandlet meg som sin egen datter

I vår store familie, med fem barn, og to voksne som har travle yrkeskarrierer, har vi hatt stor glede av å ha ulike au pair-er boende hos oss gjennom en del år. Vi har hatt jenter fra ulike land, fra ulike religioner, og også veldig ulike mennesketyper og bakgrunner. Så vi har i høyeste grad opplevd det å ha au pair som en kulturutveksling, i tillegg til en god hjelp i hverdagen!

Vi har fått servert fremmede retter og blitt kjent med skikker og særpreg fra land langt fra oss. Det er naivt å tro at en au pair blir et familiemedlem i ett og alt; det er både på grunn av at vi snakker om voksne mennesker som kommer, og at det selvsagt kan være utfordrende å skille mellom rollene, når de skal gjøre noe husarbeid og ta imot unger som kommer fra skolen, samtidig som vi skal innlemme dem i «gullrekka» på fredag, og invitere dem med på en konsert eller ta dem med på besøk til bestemor.

les også

VG MENER: En utdatert ordning

Men alt i alt, sitter vi med stort sett veldig gode erfaringer ved å ha au pair, og vi er også sikre og trygge på at det er gjensidig. Vi har fremdeles kontakt med våre gamle au pair-er, som har flyttet hjem, og som faktisk har kunnet studere, kjøpe seg hus, eller hjelpe foreldre og familie til å skaffe seg bedre liv, takket være sitt opphold hos oss og i Norge. De uttrykker takknemlighet for at de fikk muligheten til å komme hit; bare det å kjøpe seg en billett til vesten er fullstendig urealistisk for dem.

I tillegg har flere av våre au pair-er familiemedlemmer som jobber i land som Kuwait, Saudi-Arabia og Brunei, under helt andre forhold. Så det å få komme til Norge som au pair, er som en drøm for mange av dem, som gjerne ikke har jobb eller en sikker fremtid der de kommer fra. Der er det helt vanlig å dra ut for å finne seg arbeid og sikre seg selv og storfamilien sin et levebrød og en fremtid. Så dette blir alt i alt et tema som man må se både på makro- og mikronivå, der vi snakker om systemet på en side, og enkeltmennesker på den andre.

les også

Au pair-saken: – Kallmyr har blitt offer for egen politikk

Det er selvsagt vår plikt å ta godt vare på dem som kommer, følge regler og gjøre ting på en riktig måte. Men da må også lover og regler være slik at de er mulige å tolke riktig, og ikke bidra til verken utnytting eller et overdrevet byråkrati. Og de reglene som er, må være både pragmatiske og logiske. Etter noen år som vertskap for au pair-er har vi gjort oss noen tanker. Blant annet stiller vi oss undrende til hvorfor au pair-ene «skal» ta norskkurs.

Det høres kanskje fint ut, og som en del av det kulturutvekslende prosjektet. Men hva skal egentlig en filippiner med norskkurs, når hun uansett sparkes rett ut av landet etter maks to år? For oss har det faktisk vært viktig å se til at de lærer seg best mulig engelsk, noe som virkelig kan hjelpe dem når de skal søke seg arbeid hjemme. Og det har vært en bonus for ungene våre, som har lært seg bedre engelsk parallelt med dem.

les også

SV ber om settestatsråd etter au pair-bråk

Dette med au pair-ordningen har vært og er et tema det er lett å få debatt rundt. Og en av grunnene er at det bryter med våre forestillinger om så mange ting. Selv om svært mange har vaskehjelp i dag, så er det noe annet å ha en jente «i huset», og det utfordrer enda mer vårt syn på alt fra likestilling, sosial klasse, og vårt samfunn generelt. Dette er temaer og forestillinger som sitter ganske så dypt i folkesjela vår, og vi forvirres av at det kanskje ikke er helt slik vi liker å fremstille oss, det er langt fra det som er politisk korrekt i manges øyne.

Jeg mener au pair-ordningen er god for mange, og faktisk for enda flere enn de som bruker den i dag, forutsatt at man følger reglene. Det er også aller oftest et gode for de som kommer hit. Og man skal ikke være så redd for å si at man også har au pair for å avhjelpes i hverdagen. Ingen har rett til å «shame» noen for det.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder