VIKTIG UTVIKLING: – Stadig flere norske muslimer som har tatt et skikkelig oppgjør med det ekstreme tankegodset til Profetens Ummah og deres likesinnede. Blant de mange som har tatt til motmæle, er den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk og leder Linda Alzaghari (til venstre). De er på rett spor, skriver kronikkforfatteren. Foto:Anette Karlsen,NTB scanpix

Debatt

Kronikk: Oppgjørets time

Det som i realiteten truer islam og muslimers posisjon i verden er ekstremistene selv. La oss andre «normale muslimer» vise at religionen vi er vokst opp med er forenlig med verdiene i vårt samfunn.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Ayesha Wolasmal, fagrådgiver, tankesmien Agenda.

«Du må skrive om ekstremisme. Du og alle andre muslimer må ta til motmæle mot disse pøblene som kjemper i religionens navn. Normale muslimer må ta ordet og ansvaret slik at kampen mot fremmedhat og stigmatisering kan kjempes på flere fronter.»

Slik lød tekstmeldingen fra min gode venn etter at han i likhet med meg og tusenvis av andre hadde sett VG-intervjuet med Ubaydullah Hussain, leder av det såkalte Profetens Ummah. I et lite og naivt sekund tenkte jeg at jeg ikke var programforpliktet til å mene noe som helst bare fordi jeg statistisk sett tilhørte den muslimske minoriteten i Norge.

Min andre og langt mer rasjonelle tanke var at jeg måtte skrive for de tusenvis av uskyldige menneskene som i skrivende stund blir forfulgt og massakrert av den såkalte og selvutnevnte islamske staten (IS, tidligere ISIL) i Irak og Syria.

Overveldende og groteskt

Ayesha Wolasmal. Foto: ,

Et par dager før VG-stuntet til Hussain fikk jeg tilsendt en dokumentar om IS. Med sin unike tilgang tok journalisten oss med på en særdeles ubehagelig reise til de områdene som nå er kontrollert av IS. Forførende retorikk, offentlige henrettelser av minoriteter og religiøst moralpoliti i gatene var noe av det vi fikk se. Men det som kanskje gjorde sterkest inntrykk var å se hvordan uskyldige barn ble hjernevasket til å delta i brutalitetene. Barn som roper «død over Amerika» og erklærer sin støtte til den Islamske Stat. Barn som poserer med våpen og barn som etterhvert vil sikte med de samme våpnene.

Med dokumentaren sterkt i minne ble det derfor overveldende å høre Hussains groteske menneskesyn og provoserende støtteerklæringer til IS.

Min kloke og tolerante venn som sendte meg tekstmeldingen er leder i næringslivet. Han har en klar ambisjon om å gjøre selskapet han leder til en åpen og inkluderende bedrift. En jobb som blir vanskeligere hver gang muslimer og ekstremister blir satt i samme bås. Vi deler verdier og har samme visjon for fremtiden. Et tolerant Norge preget av tillit og lojalitet. Den tilliten og lojaliteten som flertallet av muslimer føler, men noen få ekstremister forsøker å utfordre med sitt ideologiske grums. En av disse ekstremistene er Ubaydullah, en desillusjonert og hatefull budbringer.

Islam som gissel for ekstreme

I VG-intervjuet fremstår Hussain som en talsmann for norske muslimer og IS, som i skrivende stund og på brutalt vis forfølger og henretter minoriteter i Syria og Irak. Deres giftige og voldsforherligende utsagn gjengitt av Hussain hører ikke hjemme noen steder. Verken i islam eller i Norge. De bestialske overgrepene som finner sted i IS-kontrollerte områder i Syria og Irak må fordømmes i de sterkeste ordelag. At islam som religion er blitt gissel for terrorister og ekstremister gjør det desto viktigere for muslimer å forenes i kampen mot disse kreftene. Enten det er sekulære og moderate, eller som min venn skrev «normale muslimer». Selv fall jeg innunder siste kategori.

Det er riktignok stadig flere norske muslimer som har tatt et skikkelig oppgjør med det ekstreme tankegodset til Profetens Ummah og deres likesinnede. Blant de mange som har tatt til motmæle mot Profetens Ummah, er den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk. De er på rett spor når de fordømmer de avskyelige uttalelsene til Hussain, samtidig som at de påpeker at uttalelsene gir et feilaktig bilde av muslimer i Norge.

Mens noen blir målt etter hva de sier, bli andre målt etter det de ikke sier. Islamsk Råd Norge (IRN), paraplyorganisasjonen for muslimske trossamfunn i Norge faller inn under siste kategori. Deres utydelighet er provoserende. Mehtab Afsar, leder i IRN som med all tydelighet fordømte Israels handlinger og tap av menneskeliv på Gaza, må være like tydelig i sin fordømmelse av IS og deres norske talerør, Profetens Ummah. Et menneskeliv tapt er et for mye.

Taushetens tid er forbi og oppgjørets time er her. Det krever i aller høyeste grad at religiøse ledere med en viss autoritet og legitimitet er sitt samfunnsansvar bevisst. Det er på høy tid at vi som samfunn står samlet mot holdninger og handlinger som truer vår tillit til hverandre. Vi kan ikke risikere å falle i samme felle som Storbritannia. Der flere gutter lar seg lokke til jihad i land de knapt nok kan plassere på kartet, fremfor å gå inn i det britiske forsvaret.

Ekstremistene er trusselen

Vi må utfordre narrativene til ekstremistene om at islam og muslimer er truet. En narrativ som brukes bevisst for å forføre til seg desillusjonert ungdom på jakt etter et felleskap.

Det som i realiteten truer islam og muslimers posisjon i verden er ekstremistene selv. La oss andre «normale muslimer» vise at religionen vi er vokst opp med er forenlig med verdiene i vårt samfunn. At felleskapet ekstremistene frister med er en illusjon og at felleskapet de søker finnes hjemme.

Her har også storsamfunnet et ansvar. Skal vi verne om dette felleskapet må vi sørge for at alle føler seg hjemme uavhengig av religiøs og etnisk bakgrunn. Et mangfoldig samfunn preget av tillit og tilhørighet er også et samfunn som kan stå i mot de tøffeste prøvelsene.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder