Foto: TEGNING:Morten Mørland,VG

Kommentar

Hardkjør og hårsår

Søndag skrev jeg en kommentar i VG om blant annet Fritt Ords støtte til den anonyme bloggeren «Doremus Schafer». Mandag svarte Fritt Ords direktør, Knut Olav Åmås.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

LES OGSÅ: Anders Giæver om anonyme meningsytrere.

Det er lite å bemerke til Åmås svar. Han opprettholder sin argumentasjon fra tidligere, en argumentasjon jeg altså ikke oppfatter som god nok. Men det er halvannen setning mot slutten som virkelig er talende:

Åmås skriver at vi trenger «Doremus Schafer»s mediekritikk fordi: « ... hårsårheten for kritikk er fortsatt stor i redaksjonene. Jeg håper hardkjøret mot ham og de som støtter ham, ikke fører til at Doremus Schafers offentlige bidrag forsvinne».

Hvis hårsårheten er stor i norske redaksjoner hva skal man da si om hårsårheten til Doremus Schafer selv og «de som støtter ham»? Når lederen for en institusjon som kaller seg «Fritt Ord» mener at en høyst normal og påkrevet meningsutveksling omkring en såpass uvanlig praksis som det å slippe anonyme skribenter til på leder- og kommentarplass i mediene er et «hardkjør», gjør han det vanskelig å føre et vanlig ordskifte.

LES OGSÅ: Knut Olav Åmås' svar til Giæver.

Jeg vet ikke hvilke grunner Doremus Schafer har for å være anonym. Åmås og de andre som kjører ham frem vil ikke oppgi dem. Men hvis grunnen er at Schafer ikke tåler å bli motsagt eller å få sin rolle kritisert, slik alle som deltar i offentlig debatt jevnlig opplever, er det de som skyver ham frem som har ansvaret.

Og hvis «de som støtter ham» også må slippe å bli kritisert for at ikke Doremus skal slutte å skrive, begynner vi å få en litt for høy kontingent med fredete dyrearter i norsk offentlighet.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder