Foto: TEGNING: ROAR HAGEN

Kommentar

Det siste gode fra Brussel

Det er ikke bare rette agurker og EU-kontrollen som kommer fra EU. Statsministeren ber oss forsvare EØS-avtalen. Hun har rett.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Nordmenn flest vil ikke inn i EU. Og det er forståelig. Euroen er en dårlig ide for oss. Men samtidig er Norge gjennomeuropeisert. EU kontrollerer alt fra bilen til frokostblandingen gjennom EØS-avtalen. Nei-siden vant kampen i 1994, men tapte hver dag siden.

Vinteren har bydd på ny EU-kamp. Arbeiderpartiet slikker sårene etter sitt ja til EUs energibyrå Acer. Senterpartiet protesterer videre mot EUs arbeidsmarkedsbyrå. EUs klimaunion skal gjennom Stortinget. EØS-motstanden synes mer uttalt, særlig på ytterkantene, i miljø som Rødt, men også i LO, i Frp og på ytre høyreside.

les også

Pass bedre på EØS

Kan vi melde oss ut? Eller reservere oss mot det vi ikke liker?

Det virker ikke særlig realistisk. Det alle er enig om, er at vi må ha en handelsavtale med EU. Sveits, som står utenfor EØS, klarer seg med 120 bilaterale avtaler med EU. Men i praksis ligner dette en EØS-avtale. Sveits innfører nesten alt av nye EU-direktiv. Landet har i navnet sine egne domstoler, men de dømmer i tråd med EU-retten, som er et premiss for hele avtalen med EU.

Selv om EØS kalles en husmannsavtale her hjemme, ser utlendingene på den som gullkantet. Ingen i Brussel har tenkt å gi oss noe bedre. Det vi får om vi melder oss ut, er mest sannsynlig en ny, dårligere EØS-avtale.

Reservasjonsretten er heller ikke reell. Om vi sier nei til ulike direktiver, slik Sp, deler av Ap og SV ville med Acer, må hele energiområdet tas ut av avtalen. Dermed settes hele EØS-avtalen i spill. Reglene for EØS (og Sveits) kan ikke være annerledes enn for EU-landene når man opererer i et felles marked.

les også

Sp vil ha Acer-omkamp om Island legger ned veto

Og dette vet industrien. De har ikke glemt 1980-tallet, da produsenter av aluminium sto i fare, og de som laget stål og ferrosilisium måtte senke prisene og redusere eksporten, maktesløs overfor EUs handelssanksjoner. Selskap som Elkem, Alcoa og Hydro produserer jo ikke for Norge, men for eksport, og en rekke kjente selskaper, som Veritas, Yara og Kongsbergs bilindustri, tjener godt på EUs standardiserte krav. Ekornes derimot, lobber for mer EU-standardisering, fordi de ikke kan selge samme møbler til Frankrike som Storbritannia. De har ulikt krav til tekstiler. Møbelfabrikantene går dermed glipp av stordriftsfordeler.

les også

Alle taper på handelskrig

Embetsverket vet også hvor god avtalen er for oss, og vil unngå alt som bringer den i fare. Byråkratene ser at Norge hele tiden overtar detaljert, teknisk regelverk som det er mye arbeid å lage på egen hånd. Og de bruker EU som brekkstang. Da russerne stengte norsk laks ute på grunn av dioksiner i foret, fikk vi EU til å overbevise russerne om at Norge har samme krav som EU.

les også

Acer: Det siste ja til EU?

Norske forbrukere ser ikke dette like godt, vi tar rettighetene for gitt. Men EØS-avtalen sørger for merkingen av alle mulige produkter, som innholdet i brus, utslipp fra bil, sikkerhetsregler i barnehager, pasientrettigheter, miljøkrav og mye mer. Det ville ikke skjedd av seg selv. EU ga oss rusbrus i butikk, og sørget for billig mobilbruk i utlandet. Telenor lobbet hardt imot det direktivet i Brussel. De samme gjorde flyselskapene som ikke ville ha EUs regler for erstatning ved tapt bagasje og overbooket fly. EU kan bøtelegge norske flyselskap om de bryter sikkerhetsreglene. Det er en suverenitetsavståelse som forbrukerne neppe har noe imot.

Men er det verdt det? EØS avtalen har betydd en massiv overføring av makt fra nasjonalt til overnasjonalt, europeisk nivå. Det høres ikke bra ut. Men Stortinget har sagt enstemmig ja til nesten alle lovendringer fra EU. Altså har Senterpartiet, SV, AP, Frp og alle de andre stemt for. De få lovendringene som ikke ble vedtatt enstemmig, stemte flertallet for.

les også

AKKURAT NÅ FREDAG: Verdikamp bak piggtråd

Og når vi ikke er nede i skyttergravene, tror jeg nordmenn flest er enig i at felles utfordringer ikke kan løses uten å avgi suverenitet. Klima er det mest åpenbare eksempelet. Når det blir snakk om skatteparadiser og multinasjonale selskaper, ønsker vi oss også overnasjonalitet. Alle avgir vi suverenitet hver dag, alt fra ansatte, finnmarkinger, rogalendinger, bedrifter og trøndere gjør det. Det er en illusjon å tro at Norge kan bestemme alt selv. Ingen land har full suverenitet.

les også

Det siste dumme fra Brussel

Mange av kampene som merkes som EU-slag, går ikke egentlig mellom EU og Norge, men mellom ulike interesser i Norge. Som Acer. Og som da Statoil lobbet hardt imot EU-direktivet som pålegger oljeselskaper å være åpne om pengeplasseringer i tredjeland. Statoil tapte, og måtte avgi suverenitet. Direktivet som gjør korrupsjon i tredjeland vanskeligere, støttes nok av de fleste nordmenn.

Og folk flest støtter EØS. Bare rundt 20 prosent pleier å svare at de vil si den opp. Det har sikkert å gjøre med det Europautredningen (2012) konkluderte med, at EØS-avtalen har bidratt til økonomisk vekst og økt velstand for oss.

Samtidig er de fleste enig om at avtalen store svakheter. Men med en pragmatikers øyne er det for tiden ingen gangbare alternativer.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder