FREDSKORPSET: Frps Carl I. Hagen og Eli Hagen på Fremskrittspartiets valgvake i Speilsalen på Grand hotel i Oslo tidligere i år. Christian Tybring-Gjedde i bakgrunnen.
FREDSKORPSET: Frps Carl I. Hagen og Eli Hagen på Fremskrittspartiets valgvake i Speilsalen på Grand hotel i Oslo tidligere i år. Christian Tybring-Gjedde i bakgrunnen. Foto: Cornelius Poppe NTB scanpix

Partytelt i Nobels hage

MENINGER

Norske politikeres farseaktige omgang med Stortingets mest ærefulle oppgave fortsetter. Denne gangen er det Fremskrittspartiet som setter seg selv foran alt annet i verden.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 21.11.17 06:19

Det er mye urett i verden, mange mennesker lider. Det er enda flere som ikke får det de fortjener, som holdes nede av systemer, strukturer og overmakt. Verden er i det hele tatt et urettferdig sted, full av folk det er synd på.

Men akkurat nå, i disse novemberdagene 2017, er det ingen det er mer synd på enn Carl I. Hagen.

"Carl I Hagens største utfordring er at han aldri er blitt godtatt eller ønsket velkommen i de etablertes rekker. Hagen har vært et hår i suppa, han har ikke villet tilpasse seg og de etablerte har derfor gjort sitt ytterste for å holde Carl I. Hagen ute."

Slik lyder stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjeddes (Frp) ord.

Les også: Hagen kan bli møtt med motkandidat fra annet parti

I en kronikk i Aftenposten i går gjør han sitt ytterste for å forsvare sitt og Fremskrittspartiets valg av Carl I. Hagen som ny representant i Nobelkomiteen. Stikk i strid med Frps tidligere prinsipielle standpunkt om at de som møter på Stortinget ikke skal sitte i komiteen. Hagen er Frps første vararepresentant i Oslo, og vil møte når Tybring-Gjedde eller andre fra partiets Oslo-benk er fraværende.

Les også: Alan Walker avlyser Nobel-konserten

Prinsippene må vike når det er snakk om Hagen, mener Tybring-Gjedde og et flertall i Frps stortingsgruppe. Nå er det nemlig på tide at Hagen endelig slippes inn der hvor de etablerte så lenge har holdt ham utenfor. Riktignok har det ikke lykkes de etablerte å holde Hagen borte fra verv som visepresident i Stortinget, Menneskerettighetsutvalget eller styret i Domstolsadministrasjonen. Men, det er klart, sammenlignet med hvordan enkelte andre partier "belønner" sine tidligere ledere, har det vært litt skrint for Hagen. Han kunne godt fått noe mer.

For eksempel kunne han fått en plass i Nobelkomiteen for seks år siden. Da det ikke var noe prinsipielt i veien for å gi ham det. Men i 2011 ville ikke Frp gi ham plass. Partiet var vel i etableringsfasen den gangen.

Les også: Frp tar ny vurdering av Carl I. Hagen

Misforstå meg rett, jeg tror Carl I. Hagen i seg selv kunne vært et bra medlem av Nobelkomiteen. En av komiteens styrker er den politiske bredden. Hagens intellekt og hans medfødte forståelse for politikk kunne Nobelkomiteen gjort seg nytte av. Senterpartiet utnevnte i går sin tidligere leder Anne Enger som vararepresentant til komiteen, med automatisk opprykk til fast plass om to år. Det står ikke på politiske CV-en i disse sakene, det er nåsituasjonen som skurrer.

Frp skal ikke alene ha skylden for at det er blitt slik. Også tidligere har personer med stortingsplass trådt inn i komiteen. Thorbjørn Jagland var til og med stortingspresident da han gikk inn i 2009, riktignok hadde han gjort det klart at han ikke tok gjenvalg. Men siden gikk han inn som generalsekretær i Europarådet, noe som også skurrer litt med tanke på komiteens uavhengighet. Dette har ikke Ap, som nå tråkker tungt på verdighetsorgelets basspedaler, skjelt et øyeblikk til. Heller ikke da de forlenget Jaglands sete i komiteen for to år siden.

Les også: Frp-Siv mener Ap har ført velgerne bak lyset

En plass i komiteen ser ut til å ha blitt en slags æresmedalje for lang og tro tjeneste på toppen i visse partier. En slags langtrukkent festskrift. I det bildet er det ikke så rart at Hagens navn dukker opp. Det er også et åpent spørsmål om Nobelkomiteens uavhengighet fra det offisielle Norge er så mye mer truet av en vararepresentant enn det var av å la den sittende stortingspresident Thorbjørn Jagland få plass den gangen.

Det viktigste er at Nobelkomiteen og dermed fredsprisen er i ferd med å bli politisert. På norsk. Den blir en arena for politiske konflikter og personkonflikter som ikke har noe med prisen å gjøre. I dette tilfellet en intern konflikt om Carl I. Hagen i Frp, som taperne sist gang nå ser en mulighet til å vinne.

Det kan ende med at et samlet storting griper inn og stemmer ned Frps kandidat og erstatter Hagen med en fra et annet parti. I så fall er farsen komplett. Da vil alle fremtidige utnevnelser til komiteen kunne ende som politisk spill, der verv som bør preges av ydmykhet og ærefrykt blir nedskrevet til simpel politisk valuta.

Her kan du lese mer om