VERGEMÅL: – Formynderiet lever videre i beste velgående, skriver kronikkforfatteren. Saken til brødrene Holøyen (bildet) fra Tolga har opprørt hele Norge. Foto: Krister Sørbø

Debatt

Hvem skal verger verge?

VG forteller oss at nesten 1500 nordmenn har fått oppnevnt en verge det siste halvåret uten å bli spurt om det er noe de ønsker. Det er oppsiktsvekkende.

HELGE HJORT, advokat, advokatfirmaet Sulland

Vergemålsloven § 20 foreskriver at «Den som settes under vergemål, skal skriftlig samtykke i opprettelsen av vergemålet, med mindre han eller hun ikke er i stand til å forstå hva et samtykke innebærer.» Da mangler de såkalt «samtykkekompetanse», et begrep som forklarer seg selv: Samtykker du i å få verge, er du samtykkekompetent.

Samtykker du ikke, er du inkompetent.

Helge Hjort.

Slik ser dessverre mange ut til å forstå dette begrepet, i hvert fall der det slik ut for en advokat med mange vergemålssaker i saksporteføljen. Forbausende mange av dem som ufrivillig er påtvunget en slik verge fra utvalget av fylkesmannens såkalte «faste verger», har klare og overbevisende meninger om de ønsker verge og i tilfelle hvem. Våre vergemålsmyndigheter hører ikke på det øret, dersom de blir ansett for å mangle den nevnte «samtykkekompetansen». Bokstavelig talt. Ofte treffer de dem aldri eller snakker aldri med dem. De bygger sitt standpunkt på andres vurdering. Det er slående hvor lite som skal til for å frata folk deres samtykkekompetanse. Her er tre eksempler:

les også

Fylkesmenn advarte Justisdepartementet om vergemål

1. En 20 år gammel mann ble ansett ikke samtykkekompetent «til større avgjørelser, som hvor han skal bo», og «et forsvarlig og egnet botilbud som kan gi et nødvendig samfunnsvern.» ble anbefalt etablert. Fylkesmannen i Buskerud fulgte rådet, fratok mor vergerollen og utnevnte en verge fra sitt faste utvalg. Sammen flyttet de gutten til et sykehjem med strengt besøksregime og nektet ham å reise på ferie med familien. Fylkesmannen uttalte at å flytte ham på sykehjem var «til hans beste samt at det ville gi nødvendig samfunnsvern». Det var ikke hensiktsmessig å spørre gutten hvem han ville ha som verge, fylkesmannen «ville etter omstendighetene uansett lagt liten vekt på hans ønsker.»

Statens sivilrettsforvaltning var enig. Hva guttens «reelle ønske» måtte være var ikke undersøkt. Verken fylkesmannen eller sivilrettsforvaltningen snakket med gutten. (I dag bor han hjemme hos foreldrene, er utredet på ny og ansett samtykkekompetent. Vergen trakk seg og fylkesmannen har spurt mor om hun igjen vil være verge.)

les også

Viktig og riktig med gransking

2. En mann i 40-årene med utviklingsskade fra 6-7 års alder ble for 12 år siden flyttet fra hjemmet og fikk en verge av fylkesmannen i Hedmark. Han og foreldrene klaget, han ville ha sin mor som verge og har fortalt det flere ganger i møte med fylkesmannen, forgjeves. Fylkesmannen «undres» over om hans ønske om å bytte verge «kommer fra deg eller om andre aktører har initiert dette», opplyser at han «innehar mye opplysninger som er viktige i denne avgjørelsen» og å ha tett kontakt med vergen, som utfører oppdraget «på en utmerket måte til det beste for deg.» Klagen er avvist, fordi foreldrene ikke er parter i saken og derfor mangler klagerett.

les også

Vill, villere, vergemål

3. En institusjonsplassert mann med psykisk sykdom ville ha sin far som verge istedenfor en advokat som var oppnevnt, og skrev en erklæring til fylkesmannen om det. Advokatens arbeid ble belastet hans uføretrygd, faren ville gjøre jobben gratis. Vergemålsloven § 63 første punktum foreskriver: «Dersom den som er satt under vergemål etter eget samtykke, trekker samtykket tilbake, skal vergemålet oppheves.» Fylkesmannen i Oslo og Akershus fant at «det er ikke fremlagt opplysninger i saken som tilsier at NN ønsker at vergemålet skal avsluttes.» Fylkesmannen var usikker på hans samtykkekompetanse, og avviste klagen fordi «det påklagete vedtak retter seg mot den oppnevnte verge». Kun denne ble ansett som part i saken. Fylkesmannen mente far var klager.

les også

Justisministeren snur etter VG-avsløring: Skal granske tusenvis av vergemål

Én ting er disse sakenes lave faglige kvalitet. Verre er måten disse menneskenes pårørende behandles på. Verst er det at terskelen for å frata mennesker deres selvbestemmelse er så lav. Skylden for det må vergemålsmyndighetene dele med psykiatrien. Sammen kan de to utrette mye for å frata mennesker deres rett til å bestemme over eget liv. Norge har sluttet seg til FNs Konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne, som knesetter prinsippet om at også de har «rettslig handleeevne på lik linje med andre» , og «frihet til å treffe sine egne valg».

Men formynderiet lever videre i beste velgående.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder