FAGFORNYELSESMINISTER: Jan Tore Sanner (H) vil gjennomføre den største endringen i norsk skole siden Kunnskapsløftet i 2006. Foto: Roger Neumann

Leder

Nye læreplaner: Viktig steg i riktig retning

Både holocaust og 22. juli er spesifikt med i den såkalte fagfornyelsen som Kunnskapsdepartementet i går sendte på offentlig høring.

Det vakte berettiget bestyrtelse da Klassekampen i fjor høst avsløre at holocaust, det industrielle folkemordet på jøder under andre verdenskrig, kunne bli skrevet ut av pensum i forbindelse med en totalrevisjon av læreplaner.

Mange har også uttrykt bekymring for at de nye kompetansemålene i grunnskolen og videregående opplæring skal bli så overordnet og generelle at dybdekunnskap om skjellsettende hendelser, som terroranslaget i 2011, ikke blir tilstrekkelig vektlagt.

les også

At dere tør!

Så vidt vi forstår har kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) vært en pådriver for at begge disse hendelsene får sin tydelige plass i det nye planverket.

Det skulle for så vidt bare mangle. Men i en så gjennomgripende omarbeidelse ligger det i kortene at noe vil bli nedprioritert, eller valgt vekk.

Vi mener det er helt riktig å vie både holocaust og 22.juli særskilt oppmerksomhet i undervisningen. Dette er hendelser som krever å bli drøftet og forklart i sin egen sammenheng, ikke som tilfeldige underkapitler løftet frem av en vilkårlig lærer.

les også

Nye læreplaner: Mer lek for de minste elevene – mer dybdelæring for de største

Vi tror fagfornyelsen er en tidsriktig og viktig prosess. Høringen vil gi svar fra dem som skal ta planverket i bruk om hva som eventuelt bør justeres.

I et stadig mer fragmentert samfunn står skolen igjen som vår viktigste felles arena. Det er her vi får våre felles referanser. Skolen skal gi opplæring i grunnleggende ferdigheter, samtidig som den må kontinuerlig fornyes for å være relevant. Den må, som Sanner formulerte det, forberede elevene på å møte og forme fremtiden.

les også

Arbeidsliv må bestå som tema i skolen

En læreplan for elever som skal inn i skolen i 2020 og legge føringer for dem inntil de går ut i 2033 må nødvendigvis være noe åpnere enn den gamle Mønsterplanen. Blant annet fordi den skal gjøre barna til «gagns menneske» ut fra forutsetninger som er i rask endring, og skolen skal forberede elevene til et yrkesliv der mange av dem kommer til å fylle jobber som ennå ikke er oppfunnet.

les også

Kommentar: Kunstig intelligens? Stopp en HAL!

Jan Tore Sanner, som nylig har gitt uttrykk for at han blir fysisk uvel av hva folk får seg til å skrive i kommentarfelt på nettet, ønsker også å oppdra den heldigitale generasjon på en bedre måte. I det han kaller en «lik-og-del-kultur» er det viktig at barna tidligst mulig lærer nettvett, kildekritikk og evner å identifisere falsk informasjon og forstå hvorfor det blir lagt ut og hvem som står bak.

En del av fagfornyelsen vil være utdatert idet den blir implementert i skoleverket. Men kravet til grunnleggende ferdigheter går aldri ut på dato. Dette styringsdokumentet er ikke en endelig fasit, men det peker i riktig retning.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder