Flere må i arbeid

leder
Publisert:
MENINGER

Under halvparten av de som er kommet til Norge som flyktninger er i arbeid. Andelen må opp, av hensyn til flyktningene selv og velferdsstaten.

Tallene i SSBs nye rapport er fra 4. kvartal 2016 og omhandler aldersgruppen fra 15 til 66 år. Der skilles det ikke mellom flyktninger og familiemedlemmer som senere har ankommet Norge. Blant nesten 90 000 var 47,4 prosent sysselsatt, mens det tilsvarende tall for hele befolkningen var 71 prosent. Forskjellen i sysselsettingsandel er betydelig. Når en ser nærmere på SSBs tall er ikke statistikken like dyster. Tatt i betraktning at mange nykommere er i utdanning eller deltar i introduksjonsprogrammer blir forskjellen til det øvrige samfunn mindre.

Mange flyktninggrupper har om lag like høy arbeidsdeltakelse som andre nordmenn. 72 prosent av flyktningene fra Sri Lanka er for eksempel i arbeid, noe som er høyere enn gjennomsnittet i befolkningen. Ikke overraskende viser tallene at de som har bodd noen år i Norge deltar i langt større grad i arbeidslivet enn de som nylig har ankommet. Blant de som har bodd her i minst 20 år er over 60 prosent sysselsatt. De som kom som barn, og som har bodd 20 år i Norge, arbeider like mye som andre nordmenn.

Hovedinntrykket er likevel at altfor få kommer i arbeid. Menn deltar i høyere grad i arbeidslivet enn kvinner, og menn kommer også raskere i jobb. Det er store kjønnsforskjeller avhengig av hvilke land flyktningene kommer fra. Blant de fra Bosnia-Hercegovina er det nesten ingen forskjell på menn og kvinner når det gjelder yrkesaktivitet. I den afghanske gruppen er forskjellen stor.

Utdanning har mye å si. Ettersom halvparten av alle flyktninger bare har grunnskole, er videre opplæring er nøkkel for å komme inn i arbeidslivet. Å investere i norskopplæring, utdanning og tilpassede kurs for flyktninger kan gi høy avkastning for samfunnet. Vi vet at det virker. I dag er bare 14 prosent av de med botid under fire år sysselsatt. Samtidig viser SSBs tall at flyktninger som har fått høyere utdanning i Norge er nesten like aktive i arbeidslivet som alle andre. Vår velferdsstat er avhengig av høy sysselsetting. En større grad av integrering i arbeidslivet tjener både den enkelte nykommer og det norske samfunnet. Dette er en av de største utfordringer vi som samfunn står overfor. Satsingen må være deretter.

Denne artikkelen handler om