Tørke: Bønder på Sør- og Østlandet opplever avlingssvikt pga. tørke. Kornavlingene kan bli mer enn halvvert, samtidig som bønder må slakte dyr pga. fôrmangel. Foto: Therese Alice Sanne

Kommentar

Det vi lever av

Tørken bringer livets harde realiteter nærmere: Vi er avhengig av naturens luner for å kunne spise. Tørken henger over maten vår i år.

Oda Rygh
ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

En av de vakrere scenene i norsk litteratur er fra Hamsuns “Markens Grøde”. Ikke mange sidene inn har hovedpersonen Isak laget seg en plass inne i skogen, skaffet hest og buskap (riktignok med tilhørende gjeld), og han har eng og jorder ryddet.

Isak sår korn, med andakt. Korn er liv og død. Å sette den fremmede frukten potet kan kjerring og barn være med på, men korn er et anliggende mellom en mann og hans forfedre og Gud. Med bart hode og bøyd nakke sprer han såkornet for hånd. Isak lever i en verden uten den britiske agronomen Jethro Tulls revolusjonerende oppfinnelse: Såmaskinen.

Og så kommer tørken, her fra 1999-utgaven av romanen:

“..tørken vedble og nu brandt de små kornakrene op, brandt fløilstepperne op, og hvorfor det? Alt stod i Guds hånd. Isak slo sine engstykker og det var ikke stort græs på dem endda de var blit gjødslet i vår; han slog og slog i lierne, i fjærne utmarker, og blev ikke træt av å slå og tørket og føre foder hjem, for han hadde alt hest og stor budskap.

Men midt i juli måtte han også slå kornet til grøntfoder, det var ikke til andet.”

Regn kommer til slutt. Isak tør ikke se om det er knoller under potetplantene, det er kona som tar opp første plante. Poteten er der, den eksistensielle trusselen har lettet. Vinteren er berget.

les også

Isen i Antarktis smelter fortere enn noensinne

Markens Grøde er en roman om en verden som er langt fra vår virkelighet, et nærmest antimoderne bilde av en mann alene mot naturen. Men akkurat nå kryper den verdenen litt nærmere oss. Vi er midt i den verste sommertørken på 71 år.

Det er kanskje fremmed for oss den eksistensielle frykten for et uår. Her sørpå har det vært fantastisk vær. Vi har kunnet bade i lange tider, og oppfordret hverandre til å ikke klage på det bra været nå, etter den litt for lange og snørike vinteren.

I kontrast: Nationens lørdagsutgave var dedikert tørkeproblemet: Forsida var en gladsak om en bonde som hadde fått bruke naboens kornåker til beite. Førsteslåtten i store deler av landet er elendig. En god andreslått ville kunne kompensere, men tørken haler ut. Gresset brenner opp. Det er egentlig ingen gladnyhet at kornåkeren til naboen er så dårlig at det bare er å gi det bort til grøntfor.

Norske bønder hjelper hverandre. Facebookinnlegg som etterlyser grovfôr er ikke sjeldne selv i normalår. Nationen intervjuet en av eierne av Eiker Gårdsysteri i Buskerud som har fått slå naboens dårlige kornåkre om hva som hadde skjedd uten naboskapet:

- Vi hadde måttet kvitte oss med alt annet enn melkedyr. En kan jo sikkert kjøpe og ha en del fôr, gresspellets og annet, men det stopper seg vel økonomisk til slutt.

les også

Rekordlav vannføring i norske elver

En av de store usikkerhetene er krisetiltak fra myndighetenes side: Det er fremdeles mulig for kornbønder å legge om, og bøte på situasjonen. Om bøndene slår kornet som ikke blir noe særlig likevel og sår raigrass i stedet kan mengden beite og grovfôr økes. Men med nåværende regler for erstatning vil det føre til tap for kornbonden. Småbrukarlaget ber landbruksministeren bekrefte at det vil bli gitt en dispensasjon, så bøndene ikke får avkortning i erstatningen for tapet. Igjen er det væravhengig: Dispensasjonen bør være på plass før regnet kommer.

Det kommer likevel til å gå ut over bønder økonomisk, enten de driver med korn, grønt eller dyr. Mange bønder trenger inntekten til å betjene gjeld på investeringer. Innovasjon Norge har i en pressemelding bedt bønder ta kontakt om tørken fører til betalingsproblemer. Mange bønder kommer til å måtte slakte mer av besetningen enn de hadde planer om. I Bondebladet meldes det om “unntakstilstand” og slaktekøer på enkelte slakterier. Grovfôrkoordinator Ragnhild Borchsenius i Norsk Landbruksrådgiving påpeker at det tidligere har vært mulig å importere fôr fra nabolandene, men at nabolandene er i samme situasjon nå.

les også

Ekstremtørke gir kornsvikt og slakt

Buskerud Bondelag melder om daglige telefoner fra bønder som trenger å snakke. De bekymrer seg for den psykiske helsa til medlemmene sine.

Isak Sellanraa fant til slutt frem stoikeren i seg før regnet kom: “Det sto i grunden ikke på, et uår overlever nok dyktige mennesker i marken”

De norske bøndene i dag har hverandre og organisasjoner og et regulert landbruk med ordninger som skal hjelpe i krise. Ett uår overlever nok dyktige folk.. Men vi andre kan kanskje ha litt godt av å bli minnet på Isak Sellanraa, den dype frykten i møte med naturens luner, verdien av en jordlapp og klimaet vi trenger for å utnytte den. Hva vi lever av. Markens grøde.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder