FEIL FOKUS: – Frp-statsråd Robert Erikssons forklaring på hvorfor det begås så mange lovbrudd i arbeidslivet er som å høre noen påstå at problemet ikke er julematen, men at klærne har krympet, skriver kronikkforfatteren. Eriksson og statminister Erna Solberg la tidligere i måneden frem regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet.
FEIL FOKUS: – Frp-statsråd Robert Erikssons forklaring på hvorfor det begås så mange lovbrudd i arbeidslivet er som å høre noen påstå at problemet ikke er julematen, men at klærne har krympet, skriver kronikkforfatteren. Eriksson og statminister Erna Solberg la tidligere i måneden frem regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet. Foto:Terje Pedersen,NTB scanpix

Kronikk: Arbeidskriminalitet og politisk taktskifte

MENINGER

I dag synes det tradisjonelle trepartssamarbeidet å være i endring i flere sektorer. Arbeidslivspolitikken er i økende grad integrert i statens innvandringspolitikk, skattepolitikk og næringslivsinteresser.

debatt
Publisert:

Av Synnøve Økland Jahnsen, forsker

Hvorfor er det så mange lovbrudd i arbeidslivet? Stemningen underveis i «Debatten» på NRK om den nye arbeidsmiljølovgivningen var ved å nå kokepunktet da sosial- og arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) stilte spørsmålet. Det var nok retorisk ment, for i neste øyeblikk svarte ministeren selv at folk bryter loven fordi rammene er for trange.

Dette var en direkte respons på at Boye Ullmann fra Fellesforbundet beskrev en nærmest lovløs situasjon i bygg- og anleggssektoren, og etterlot derfor et inntrykk av at Erikssons løsning på problemet er å gjøre flere lovbrudd lovlig.

Menneskehandel og tvangsarbeid

Jeg har skrevet doktorgrad om innsatsen mot menneskehandel. Jeg har nylig også skrevet en rapport om tvangsarbeid på oppdrag for Politidirektoratet. Den drøfter sammenhengen mellom innsatsen mot sosial dumping, menneskehandel og arbeidslivskriminalitet. Dette er fenomener som er mye diskutert, men sjelden forstått.

Historisk sett har målet med arbeidslivsbestemmelsene vært å verne om liv og helse. Et viktig mål har derfor vært å begrense antall arbeidsulykker. I dette arbeidet har staten spilt en aktiv rolle i maktkampen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. I dag synes det tradisjonelle trepartssamarbeidet å være i endring i flere sektorer og arbeidslivspolitikken er i økende grad integrert i statens innvandringspolitikk, skattepolitikk og næringslivsinteresser.

Det er i denne konteksten fenomenene menneskehandel og grove former for diskriminering og utnytting av utenlandske arbeidstakere utfordrer samfunnet. Det handler om vår evne til å balansere innvandringspolitiske interesser med humanitære verdier og individets rett på beskyttelse.

Ministerens nye klær

Når noen sier at omfanget av lovbrudd må forstås i relasjon til lovverkets bestemmelser og aktørers rammevilkår, høres de fort ut som en som har tatt et innføringskurs i kriminologi.

For meg var uttalelsen fra Eriksson om hvorfor det begås så mange lovbrudd, likevel mest som å høre noen påstå at problemet ikke er julematen, men at klærne har krympet. Om man ikke kan ta ministeren på å mangle ambisjoner på nyåret, så kan man i det minste si at han skaper forvirring om hva regjeringens politiske intensjoner faktisk går ut på.

Regjeringens politiske takter kan ses som et resultatet av ambisjoner om å styre utviklingen på arbeidsmarkedet i tråd med norske næringslivsinteresser og skattepolitikk. Endringen i arbeidsmiljølovgivningen er derfor bare et av flere tiltak som lanseres i disse tider. Selv om deler av venstresiden kanskje opplever noen av forslagene som uttrykk for et velkomment liberalt tankegods, synliggjør utvidelsen av strafferammene i andre deler av lovforslaget at det foregår en betydelig innskjerping, samordning og opptrapping i justissektoren.

Ett av tiltakene statsminister Erna Solberg for eksempel ivrer for, er etableringen av et tverretatlig etterretnings- og analysesenter mot arbeidslivskriminalitet. Dette skal ifølge Solberg skje etter modell fra kontra-terrorinnsatser. Man legger opp til at fremtidens arbeidslivspolitikk skal bevege seg langs et videre spekter av tiltak, som også inkluderer skarpe og operative innsatser basert på såkalt «high policing».

Det er derfor kanskje ikke så rart at sosial- og arbeidsministeren hørtes mer ut som justisministeren da han sammen med statsministeren, NHO og LO nylig la frem regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet. Under pressekonferansen gjentok han ordet «kjeltringer», utrettelig og strategisk. Slik oppstod et skarpere skille mellom seriøse og useriøse aktører i næringslivet, enn vi tidligere har vært vant til. Her skal flere aktører identifiseres og «lukes» ut.

Vellykket eller bortkastet energi?

I lys av de steile frontene i spørsmålet om ny arbeidsmiljølov, er det viktig å merke seg samstemtheten som oppstår mellom arbeidslivets hovedorganisasjoner når temaet er arbeidslivskriminalitet. Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet kan derfor betraktes som et svært vellykket forsøk på å balansere flere samfunnshensyn.

Ifølge fagbevegelsen er regjeringens innsats imidlertid bortkastet fordi man samtidig legger til rette for mer innleie av arbeidskraft og midlertid ansettelser. Dette er som å helle bensin på bålet og vil føre til at færre tør å melde fra om maktmisbruk og lovbrudd. Også fagetater advarer mot å gjøre tilsyns- og kontrollvirksomhet vanskeligere enn det allerede er.

Spørsmålet som reiser seg er derfor om oppslutningen mot arbeidslivskriminalitet bygger på sentrale misforståelser eller fortielser. Min egen forskning peker mot at det eksisterer mange misforståelser og derfor også et stort rom for uenighet om forholdet mellom mål og midler på operativt nivå. Det er ikke spesielt mange grunner til å tro at det er klarere på toppen, men det er aldri for sent å snu eller å lytte til gode råd.

Her kan du lese mer om