FORTELLING OM HÅP: – Det er den oppstandne Kristus kirkene har tatt til seg. Noen forstår fortellingen som et guddommelig drama, hvor Jesus viser seg å være Gud fra begynnelsen av tiden og til evig tid, en som skal komme igjen for å dømme levende og døde og frelse hver den som tror. Andre forstår den som en fortelling om håp, skriver Bjørn Eidsvåg. Bildet er fra en festival i Sydney i 2015. Foto: Rob Griffith Ap

Bjørn Eidsvåg spør i påske-kronikk: Hvem er Jesus?

• En teori om Jesus er at han var en bondeopprører.
• Slik kan påskefortellingen se ut om vi legger vekt på bondeopprøreren.

VG Debatt
ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

BJØRN EIDSVÅG, artist

I påskefortellingene slik vi kjenner dem legges det vekt på Kristus, den guddommelige Jesus, og hans død og oppstandelse. Ved hjelp av ulike vitenskaper og de seneste manuskriptfunn kan man lage et ganske godt bilde av hvem mennesket Jesus kan ha vært. En teori er at han var en bondeopprører.

Slik kan påskefortellingen se ut om vi legger vekt på bondeopprøreren.

Den romerske provinsen

Jerusalem syder av liv. Det er påske og folk fra hele landet har kommet til byen for å feire. Her er pilegrimer og predikanter, handelsmenn og helbredere, magikere og mystikere, oppviglere og opprørere. Det koker. Det er leven, lukter og lyd. Med jevne mellomrom kommer romerske soldater og arresterer predikanter som maner til opprør mot undertrykkerne.

Bjørn Eidsvåg. Foto: Jørgen Braastad VG

Noen av dem utroper seg selv til Messias – jødenes konge. De får en kort og effektiv rettergang før de henrettes. Oppvigleri er forbrytelse mot staten og straffen er korsfestelse. Romerne holder et jerngrep om Jerusalem og Judea for øvrig på denne tiden. I jødenes tradisjon er landjorda Guds – altså alle sin, og kan ikke eies av noen, den skal utnyttes til fellesskapets beste og drives i sammen. I sterk kontrast til romerne som har kommersialisert jordbruket, tatt jorda og tvunget bøndene til å drive den for seg.

En hver som gjør opprør mot dette blir arrestert. Jødene er kuet og undertrykket og det er ingen hjelp å få av presteskapet og de jødiske lederne. De er kjøpt og betalt av undertrykkerne.

Veien til Jerusalem

Jesus og hans følge ankommer Jerusalem. I følge evangeliene rir han på et esel. Folkemengden hyller han med palmegreiner og sang. Det er ikke sikkert at de vekker spesielt stor oppsikt i det ståket som råder i byen. Jesus har gått rundt i Galilea en tid sammen med sin gjeng.

De har varslet at et nytt rike er på gang. Et Gudsrike der rettferdighet og fred skal råde, der fattigdom skal avskaffes, sykdommer leges og sult og undertrykkelse opphøre. Rang og stand skal ikke lenger avgjøre menneskets verdi, alle er like verdifulle.

Dette er ikke et utopisk framtidssted, dette er et rike som er i gang her og nå og slutter man seg til bevegelsen og dette freds- og helbredelsesarbeidet, er man med på å drive fram Gudsriket. Det er et dristig og farlig prosjekt. Romerne slår hardt ned på opprørsbevegelser. Mange har likevel sluttet seg håpefullt til Jesus-bevegelsen og nå er noen av dem på vei inn i Jerusalem.

Les også: Påskeuken som forandret historien

En opprørers raseri

Vel inne i byen, drar Jesus og hans følge til Tempelet. Trengselen er stor, for dit skal de fleste. Inne på tempelplassen begynner Jesus å jage ut de som driver handel der. Han brøler og skriker, raserer duehandlernes boder og velter pengevekslernes bord så myntene triller rundt på hele plassen. Folket jubler, mens Jesus roper rasende: «det står skrevet at mitt hus skal være et bønnens hus for alle folkeslag».

Det er ingen tvil om at Tempelet var et sted der korrupsjon og svindel foregikk i stor skala, men det var ikke ulovlig å drive handel der, det var tvert om viktig for å holde økonomien i gang både for folk og presteskap.

Hva skjedde med Jesus? Klikka det for ham? Eller var dette et varsel om at det riket han kjempet for var noe nytt og noe annet; penger og makt har ingenting i et gudshus å gjøre. Jesus har tidligere talt tydelig om rikdommens og maktens farer og opptrinnet skjedde i korrupsjonens høyborg. Hendelsen vekker i hvert fall oppsikt og overprestene og de skriftlærde reagerer sterkt og romerne rasler med sablene. Men Jesus og hans følge unnslipper i denne omgang.

Pågripelse og rettergang

Etter noen dager koker det såpass rundt Jesus-gjengen at de skjønner det nærmer seg en pågripelse. Jesus blir engstelig og trenger å gå for seg selv for å be. Han tar med seg noen av vennene sine for å holde vakt og han ber dem om å ta med seg sverd. Han aner bråk. De drar til Getsemanehagen.

Jesus ber. Han er fylt av angst, svetten renner som blod. Soldatene kommer. Etter en kort tumult blir Jesus grepet og ført i fengsel. Vennene flykter.

Rettergangen mot Jesus er mest sannsynlig like kort og effektiv som for alle andre oppviglere. Pontius Pilatus, guvernøren i Palestina på denne tiden, var en grusom tyrann som var viden kjent for sin brutalitet mot folket. En tilbøyelighet som senere skulle få han avsatt. Pilatus hadde neppe mye tid til overs for, eller sympati med denne Nasareeren, som Jesus ble kalt.

Jesus ble dømt for oppvigleri. Myndighetene mente han hadde utropt seg til jødenes konge. Han ble korsfestet. I følge Markus, som er det eldste evangeliet, skriker Jesus i det han dør: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Bondeopprøreren Jesus dør en angstfull og grusom død.

Bondeopprørerens etterliv

Vi skjønner fortvilelsen, sorgen og håpløsheten hos hans venner og følgere. Det er ikke vanskelig å sette seg inn i skuffelsen de som hadde satset på Gudsrikets komme må ha kjent ved Jesus sin bortgang. Det er lett å forstå at man i dyp sorg og sjokk klamrer seg til håpet om at han likevel ikke er død. Ganske snart dukker det opp historier om at folk har sett Jesus som oppstanden. Og det er her troen overtar. Det er her Jesus går fra å være en bondeopprører til å bli Kristus. Det er her han går fra å være bare en mann til å bli en gudemann.

Det er den oppstandne Kristus kirkene har tatt til seg. Det betyr ikke at det bare er én forståelse av hvordan oppstandelsen skal tolkes. Noen forstår fortellingen som et guddommelig drama, hvor Jesus viser seg å være Gud fra begynnelsen av tiden og til evig tid, en som skal komme igjen for å dømme levende og døde og frelse hver den som tror. Andre forstår den som en fortelling om håp. Håp om at livet seirer. At kampen for rettferdighet og fred ikke slutter. At visjonen om Gudsriket slik Gud viste oss det i Jesus sine visjoner og handlinger ikke er død. For Guds kjærlighet overvinner døden så livet og håpet fortsetter selv om vi dør, om ikke i himmelen så på jorden.

Ulike oppfatninger til tross; alle de kristne hilser hverandre 1. påskedag med: «Han er oppstanden».

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder