NICE: Døde kropper er dekket av blå tepper i Nice dagen etter angrepet som tok over 80 menneskeliv. Foto: Boris Horvat AFP

Debatt

Styrket beredskap for økt trygghet

Det ondskapsfulle og grusomme angrepet i Nice er en uhyggelig påminnelse om hvor skjør tryggheten kan være. Fem år etter terroren rammet 22. juli 2011 er bered­skapen i Norge styrket.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Erna Solberg, statsminister (H)

Anders Anundsen, justis- og beredskapsminister (Frp)

Ine Eriksen Søreide, forsvarsminister (H)

Vi lever i en urolig verden, og vi opplever at terroren kommer stadig nærmere. Torsdag kveld ble uskyldige mennesker drept i det ondskapsfulle og grusomme angrepet i Nice. En uhyggelig påminnelse om hvor skjør tryggheten kan være, bare dager før vi her hjemme skal markere femårsdagen for 22. juli.

Erna Solberg Foto: Terje Bringedal VG

Anders Anundsen Foto: Terje Mortensen VG

Norge er heldigvis blant verdens tryggeste land. Samtidig lever vi i et svært åpent samfunn. Det er en balanse vi skal jobbe sammen for å bevare.

Mye gikk galt 22. juli 2011. 77 mennesker ble drept på Utøya og i regjeringskvartalet. Vi får ikke endret det tragiske utfallet, men vi skal gjøre det vi kan for at noe slikt ikke skal skje igjen.

Gjørvkommisjonen konkluderte med at myndighetene sviktet i sin viktigste oppgave – å beskytte samfunnet.

Ine Eriksen Søreide Foto: Frode Hansen VG

Stoltenberg-regjeringen startet oppfølgingen av mange av forbedringspunktene kommisjonen foreslo. Etter skiftet i 2013 har vår regjering løftet dette arbeidet ytterligere.

Allerede da vi tiltrådte varslet vi at trygghet i hverdagen og styrket beredskap ville være blant våre viktigste oppgaver.

I spennet mellom åpenhet og sikkerhet ligger det alltid en viss risiko. Selv om Norge nå er bedre rustet til å håndtere et terrorangrep, kan vi ikke utstede en garanti for at vi aldri vil kunne rammes igjen. Trusselnivået er endret i negativ retning de siste årene.

Når krisen rammer er det avgjørende at vi har øvd godt nok, at alle spiller på lag, at vi forstår hverandre, at vi har de riktige verktøyene. Regjeringen har tatt en rekke grep for å trygge Norge. La oss peke på noen av dem.

Forebygging av terror

Forebygging er en sentral del av beredskapsarbeidet. For å forebygge terrorhandlinger har regjeringen laget en handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Mye av PSTs arbeid dreier seg om å avdekke potensielle terrorplaner. Samarbeidet mellom Etterretningstjenesten og PST er betydelig styrket gjennom etableringen av et felles kontra-terrorsenter og en sterk vekst i PSTs kapasiteter.

Vi har også gitt politiet bedre metoder for å bekjempe terror og annen alvorlig kriminalitet, blant annet ved bruk av skjulte tvangsmidler.

Styrket politi

Terrorangrepet 22. juli avdekket blant annet en klar underbemanning av politiets operasjonssentral i Nordre Buskerud. Den lokale bemanningen førte til manglende evne til å lede en politiaksjon og til å besvare telefonhenvendelser fra dem som var på Utøya og deres pårørende.

De store kapasitetsutfordringene norsk politi stod overfor var derfor noe av det første denne regjeringen tok tak i. Siden vi tiltrådte er bemanningen i politiet styrket betraktelig og vi har fått på plass over 1000 nye politistillinger.

Videre er opplæringen av politiansatte styrket, varslingssystemene er endret og alle operasjonssentralene har til enhver tid minst to operatører på vakt.

Når nærpolitireformen er gjennomført vil vi ha 12 og ikke 27 operasjonssentraler, samtidig som bemanningen ved sentralene vil bli ytterligere styrket. Hver enkelt sentral skal håndtere flere hendelser, slik at de får mer erfaring med ulike typer oppgaver. For å bedre samhandlingen mellom nødetatene skal brann- og redningsetatens nødmeldingssentraler samlokaliseres med politiets operasjonssentraler.

Bedre samhandling

Gjørvkommisjonen skrev om ressursene som ikke fant hverandre da de trengtes. Det har det vært viktig for oss å bedre samarbeidet mellom ulike aktører, fremfor alt Politiet og Forsvaret. Alle Forsvarets tilgjengelige ressurser skal kunne støtte Politiet innenfor rammene av bistandsinstruksen. Forsvarets helikopterberedskap har blitt styrket, og det står nå Bell-helikoptre på én times beredskap for bistand til Politiet. Forsvarets øvrige helikoptre og transportfly er også aktuelle ressurser.

I tillegg er politihelikoptrene nå godkjent som ildstøtteplattform, slik at mannskaper fra beredskapstroppen skal kunne skyte fra helikopteret. Politihelikoptertjenesten har aldri vært bedre enn i dag.

Spesialstyrkenes evne til å støtte det sivile samfunn i nasjonal krisehåndtering, inkludert kontraterror, er styrket de senere årene. Marinejegerkommandoen ble en del av den nasjonale beredskapen i 2013. Både Forsvarets spesialkommando og Marinejegerkommandoen står nå på nasjonal kontraterrorberedskap for å kunne bistå politiet.

Også Heimevernet har de senere årene blitt styrket med mer øving og bedre materiell, noe som gir forbedret evne til å bistå sivile myndigheter.

Raskere respons

Fra 1. januar 2015 innførte vi krav tilresponstid for politiet. Det er viktig i situasjoner som er kritiske for samfunnet og ved ekstraordinære hendelser hvor liv er direkte truet.

I slike sammenhenger må også de ulike offentlige etatene jobbe bedre sammen – på tvers av tradisjonelle skillelinjer. Derfor har ledelsen i både politiet, helsetjenesten og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fått på plass en felles prosedyre for hvordan de skal arbeide i situasjoner med pågående, livstruende vold.

I 2013 ble det også besluttet å utvide Beredskapstroppen betydelig, en kapasitetsøkning som gir større og sterkere team. Slik er spisskompetansen mer enn tidligere ute på patrulje. Den økte bemanningen har gjort det mulig å ha en tilgjengelig grunnberedskap på 5 minutter. Beredskapstroppen er i bedre stand til å ivareta akuttberedskapen, samtidig som de har en større utholdenhet ved hendelser som krever mer taktisk støtte.

Det skal bygges et nytt nasjonalt beredskapssenter, men dessverre har dette arbeidet trukket ut i tid. Den forrige regjeringen tok enkelte snarveier i planleggingsprosessen, noe som medførte at vi måtte starte mye av arbeidet på nytt. Planen er at det endelige tomtevalget skal gjøres i løpet av året, og at senteret skal stå ferdig i 2020-2021.

Fem år etter terrorangrepene 22. juli har vi fått høyere bemanning, bedre koordinering, klarere rolleforståelse og mer felles trening mellom aktørene på beredskapsområdet. Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap er et kontinuerlig arbeid, som regjeringen prioriterer høyt.

Angrepet i Nice minner oss om hvorfor dette arbeidet er så viktig. Terror eller frykten for terror skal ikke få ta fra folk tryggheten. Norge skal også i fremtiden være ett av verdens sikreste land å bo i.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder