MISTILLIT: – Det har i det hele tatt blitt mye for idretten nå, og det er lett å se hvorfor debatten har eskalert. Idrettens lederskap har ikke forstått dette. Følgelig møtes den med økende mistillit, skriver kronikkforfatteren. Her generalsekretær Inge Andersen (t.v.) og president Tom Tvedt i Norges Idrettsforbund. Foto: Mattis Sandblad VG

Debatt

Hvem skal redde idretten?

Kan de samme lederne som synes å ha mistet idrettens sjel av syne også redde den?

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over tre år gammel

HALLGEIR GAMMELSÆTER, professor i samfunnsendring, organisasjon og ledelse Høgskolen i Molde

Mens internasjonal idrett rystes av ekstremvær er også norsk idrett utsatt for kraftige regnskyll og kastevinder. Et tilsynelatende dårlig OL i Rio og en eskalerende astmasak i langrennsmiljøet tilføyes som nye kapitler til en debatt som knapt har noen begynnelse, men som har økt i temperatur de siste årene. Lupen er på våre idrettsledere, idrettens organisering og lukkede kulturer.

Hallgeir Gammelsæter.

Strukturer, kulturer og ledere er viktige, men hvilke forventninger skal de tilfredsstille? Utfordringen for idrettens ledere er at idretten vurderes ut fra en rekke målestokker samtidig. Sportslige. Etiske. Økonomiske. Politiske. Disse kan være subtile og vanskelig å balansere, ikke minst når organisasjonene det gjelder lukkes. Da øker også mulighetene for uheldige utvekster som slår tilbake på idrettens troverdighet.

Dagens idrett er i praksis en komplisert vev der idrettens egne idealer og selvstyre muligens fremdeles er grunnfargen, men markedet, staten og teknologienes muligheter preger vevens mønster sterkere enn noen gang. Idrettens, særlig toppidrettens, logikk gjør den svært avhengig av andre mektige samfunnsaktører. En avhengighet som også innebærer farer.

Drivkraften til vinnerne er ikke nødvendigvis berømmelsen og pengene, men gleden ved å stadig utfordre seg selv, mestringsfølelsen og bekreftelsen i konkurransen mot andre. Dette er egenskaper vi hyller, når vi har tillit til at konkurransen er rettferdig og fri for juks. Den idrettssfæren vi tiltrekkes av er uten doping, korrupsjon, kampfiksing, utbytting, ekstravaganse og trakassering.

Utfordringen for toppidretten er at konkurransen driver den mot logikker som lett legger til rette for disse mørke sidene ved idretten. Idretten trenger penger. Til utøverne (herunder medisinsk ekspertise), anlegg og skarpere konkurranser. Det er lenge siden tilskuerinntekter dekket behovene, og idretten har derfor gjort seg avhengig av statsledere og markedets mektigste.

Dette er ikke uproblematisk. Med store overføringer, sponsor- og mediepenger følger det lett krav om andre måter å tenke og innrette seg på. Det er betegnende når toppidrettssjef Tore Øvrebø forklarer munnkurven til egen fagkonsulent Eirik Verås Larsen med at Olympiatoppen er «som einkvar annan organisasjon»: «Vi vil ha ein open debatt internt om korleis vi skal finne vegen vidare, men vi må stå saman som ein organisasjon og halde orden på kven som uttaler seg om kva i ein krevjande situasjon,» sa han til NRK 23.august.

Følg VG Meninger på Instagram ved å klikke her eller legge til @vgmeninger.

Toppidrettssjefen reflekterer her den dominerende lojalitetstenkningen særlig innenfor næringslivet, etter hvert også i offentlig sektor. Av hensyn til omdømmet skal informasjon utad kontrolleres av lederne og, om mulig, formidles av kommunikasjonsrådgivere. Denne måten å styre informasjon på skaper større rom for idrettens mørke sider. Og den står i kontrast til den «brutale åpenheten» tidligere toppidrettssjef Børge Stensbøl forfekter i VG 27.8.

Det finnes organisasjoner som praktiserer en slik åpenhet. Akademiske institusjoner. Kanskje ikke i den grad de burde, men uansett, idrettens ledere burde ha andre idealer enn «einkvar annan organisasjon». I en situasjon der idretten har gjort seg ekstremt avhengig av både private sponsorer og statlige myndigheter viser det seg hvor viktig det er at idrettens ledere og organisasjoner forfekter en reell åpenhetskultur. Ikke bare fordi åpen kunnskapsflyt og –deling fremmer prestasjoner, men også fordi idrettens troverdighet, nasjonalt og internasjonalt, er mer truet enn noen gang.

Få flere kommentarer og kronikker: Følg VG Meninger på Facebook!

Debatten om åpenhet i norsk idrett er ikke ny. Blant annet ble dette et tema da to forskere fra NIH studerte prosessene rundt den omstridte avgangen til presidenten i NIF i 2007, valget av ny president og beslutningsprosessen rundt valget av Tromsø som kandidat til OL i 2018. Steen-Johnsen og Hanstad konkluderte med at NIF var en lukket organisasjon. Medlemmene har få muligheter til å kontrollere sine tillitsvalgte ledere. Til tross for at NIF påberoper seg demokrati, mente forskerne at mektige aktører har større spillerom i idretten enn i andre samfunnsinstitusjoner.

Dette begrunnet de med begrenset oppmerksomhet fra mediene og politikerne, og med at styret holder sine møter bak lukkede dører. Dessuten, de prosessene som ligger bak vedtakene preges av et så innfløkt maktspill at få har informasjon og innsyn nok til å forstå det som foregår.

Debatten som går nå begynte egentlig i vår, med VGs artikler om fotballforbundets pengebruk. Den innhentet etter hvert også NIF og hemmelighetskremmeriet rundt det norske hus i Sotsji. Talende nok ble idrettens frivillige og synlige vaffelsteikere satt opp mot idrettens forretningsforbindelser som ikke kan eksponeres. Likevel, kanskje hadde ikke saken blitt stor uten FIFA-skandalen og etterforskningen som pågår, IOCs dalende legitimitet i vestlige land og doping- og korrupsjonsskandaler i flere internasjonale særforbund, og i Russland.

Det har i det hele tatt blitt mye for idretten nå, og det er lett å se hvorfor debatten har eskalert. Idrettens lederskap har ikke forstått dette (tidsnok). Følgelig møtes den med økende mistillit.

Spørsmålet er om de samme lederne som synes å ha mistet idrettens sjel av syne også kan redde den?

Les også

  1. Bjørge Stensbøl: – På 12 år har ingen
    spurt meg om noen ting

    Han var sjef for norsk toppidrett fra 1989-2004, den beste…
  2. Nytt Kowalczyk-angrep mot Bjørgen og co

    Justyna Kowalczyk (33) kommer med en ny bredside mot norsk langrenn og bruk av astmamedisin.
  3. VG-sportens kommentator: Astma-spørsmålet som gnager

    I mer enn 50 dager har et sentralt spørsmål i Martin Johnsrud…
  4. Svensk professor mener dansk astma-forsker blander epler og pærer: – Useriøst

    Den svenske professoren Leif Bjermer mener at den danske forskeren Morten Hostrup «blander epler og pærer» i…
  5. Verdens antidopingbyrå: Astmamedisin kan være prestasjonsfremmende

    KØBENHAVN/OSLO (VG) Verdens antidopingbyrå (WADA) støtter nå den danske forskeren Morten Hostrup: Astmamedisin i store…
  6. Stille fra superstjernene

    Det er neppe lystbetont for nasjonens fremste idrettshelter å kaste seg inn i ordskiftet om medisinering i norsk…
  7. «Jeg synes Norges Skiforbund har valgt en aggressiv tone»

    KØBENHAVN (VG) Den København-baserte forskeren Morten Hostrup lurer på hvorfor ingen eksperter i Norge har pratet høyt…
  8. Etterlyser moral-spørsmålet i astma-granskingen: Idrettsforsker mener hverken løpere eller ledere blir ansvarliggjort

    Idrettsforsker Jørgen Weidemann Eriksen (46) mener mandatet fra Norges Skiforbund gir hele granskingen av astmasaken…
  9. Hevder friske bruker syke utøveres astmamedisin

    Mangeårig idrettsleder Bjørn Roald Mikkelsen mener å kjenne til flere tilfeller der friske langrennsløpere har lånt…
  10. VG-sportens kommentator: Arrogansen forverrer astma-krisen

    Å stemple kritikere som uvitende er en elendig medisin for å gjenopprette tilliten til norsk skisport.
  11. Olympiatoppen bruker 340.000 på OL-tur til Korea

    Toppidrettssjef Tore Øvrebø drar mandag til Sør-Korea på inspeksjonstur sammen med åtte Olympiatoppen-ansatte og 13…
  12. Idrettspresidenten om astmasaken: – En alvorlig sak for norsk idrett

    Norges Idrettshøyskole har innrømmet at deres astmaforskning…
  13. VG-sportens kommentator: Uten takhøyde strupes idretten

    Når man ser hvordan kritiske røster blir behandlet, er det ikke så rart at norske idrettsledere kvier seg for å si det…
  14. Manglet godkjenning - trekker astmastudie

    Da norsk idrett søkte etikkomiteen i Helse Sør-Øst om få utføre astmatester på norske langrennsutøvere, var testene…
  15. NIH-professor om astma-bråket: – Folk tror vi er en elitefabrikk

    Professor Jostein Hallén ved Norges idrettshøgskole reagerer sterkt på det han mener er beskyldninger mot dem.

Mer om

  1. Doping
  2. Idrettspolitikk
  3. OL

Flere artikler

  1. Riktig å ute­stenge russerne

  2. Pluss content

    – OL bør tilbake til Lillehammer

  3. VGs sportssjef kommenterer: IOCs feige valg kan ende helt greit eller riktig ille

  4. Avsløringen som forundrer idrettsverdenen

  5. Stensbøl ber om ekstraordinært idrettsting

Fra andre aviser

  1. Takk til russiske hackere for at de avslører idrettens hykleri

    Bergens Tidende
  2. - Satt på spissen er det helt uviktig om ikke Norge vinner gull i Rio

    Bergens Tidende
  3. "Det de holder på med, er borti natta. Eller bare virker det slik?"

    Aftenposten
  4. - Mer irrelevant og mindre fascinerende

    Aftenposten
  5. - Satt på spissen er det helt uviktig om ikke Norge vinner gull i Rio

    Fædrelandsvennen
  6. Doping i norsk idrett: Greit såfremt det er lov?

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder