Kommentar

Trump mistet kontrollen

NEW YORK (VG) Donald Trump startet sterkt, men gikk etter
hvert i oppløsning på podiet mens Hillary Clinton i lange perioder bare trengte å stå der med et tålmodig tilfreds uttrykk i ansiktet og se på.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Det var forventet at Hillary Clinton ville prøve å lokke Donald Trump utpå, få ham til hisse seg opp, sette i gang en av sine berømte, skrytende tirader.

Hun ventet ikke lenge. Allerede under de innledende rundene nevnte hun de 14 millionene dollar Trump angivelig arvet fra faren sin og som han startet sitt imperium med - fordi alle vet at han hater å bli konfrontert med det.

Trump var tydelig forberedt og avviste kjapt og avslappet at han hadde arvet («det var et lite lån») og snakket om temaet han åpenbart er sterkest på; handelspolitikk.

Men Clinton fortsatte med nålestikkene sine. Hun nevnte i forbifarten at han han hadde håpet på en boligkrise i 2008, fordi han kunne tjene penger på det. Hun nevnte i forbifarten at han tror at global oppvarming er noe kineserne har funnet på. Og da hun gikk løs på det hun mente kunne være grunnene til at han ikke vil offentliggjøre ligningen sin, gikk det hull på ballongen.

Trumps grimaser gikk over i verbale utbrudd. Om han ikke betalte skatt, var det fordi han er «smart». Når han ikke betaler sine underleverandører det han skylder dem, er det fordi de har gjort en dårlig jobb. Og når han har gått konkurs seks ganger og like fullt er steinrik, er det bare fordi han benytter seg av lovverket.

Og fra da av var det egentlig ikke så mye for Clinton å gjøre. Hun lot ham stort sett bare holde på, vel vitende om at strategien hadde lykkes. Trump beskyldte programlederen Lester Holt for å ta feil, da Holt sa det kunne dokumenteres at Trump hadde vært tilhenger av å gå til krig mot Irak.

Han la ut på en lang forklaring om at det egentlig var Hillary Clinton som hadde startet ryktene om at Obama var født i Kenya og at han, Trump, bare hadde sørget for å finne frem til sannheten. Og han ga en mildt sagt original utenrikspolitisk redegjørelse, hvor han blant annet presterte å si at Clinton hadde slåss mot IS - som ble stiftet for to og et halvt år siden - hele sitt voksne liv uten å lykkes.

Og selvfølgelig skrøt han uhemmet av sitt eget temperament, som han mente var mye mer egnet for presidentjobben enn Clintons, mens hun sto smilende og hørte på.

Det er liten tvil om at når det komme til å se mest «presidentaktig» ut, så var dette hjemmeseier for Clinton. Men spørsmålet er om Trump, som kom til debatten med vinden i ryggen på meningsmålingene, kanskje tapte mindre enn Clinton vant.

For det paradoksale er at han gjennom sin opptreden også stjal det meste av showet og oppmerksomheten, og at hennes godt forberedte og ofte utenatlærte små foredrag om hvordan hun vil løse problemene landet står overfor fikk lite fokus.

Men for Clinton gikk debatten likevel så bra som den kunne gå. Og etter noen harde uker på målingene, som nå viser dødt løp både på landsbasis og i mange av de viktigste vippestatene, var dette en seier kampanjen hennes trengte.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder