EIDSVOLL 1814: Den 16. februar kalte Christian Frederik sammen 21 stormenn på Eidsvoll verk. - Grunnloven ble initiert og båret frem av stemningen den dagen, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjon: Oscar Arnold Wergeland

Debatt

Dagen eneveldet raste sammen

Den 16. februar 1814 er en merkedag. Historikeren Knut Mykland sier det på denne måten: «I Frankrike markerer den dramatiske stormen på Bastillen slutten på det franske eneveldet. I Norge raste eneveldet sammen under en samtale mellom to menn på Eidsvoll 16. februar 1814.»

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over seks år gammel

KARSTEN ALNÆS, forfatter

Georg Sverdrup, professor ved universitetet i Christiania var den ene av de to mennene. Stattholderen i Norge, Christian Frederik, tronfølger i Norge og Danmark, den andre.

Han hadde før denne samtalen bestemt seg for å utrope seg selv til enevoldskonge Norge.

Det betydde også at han opprettet et selvstendig rike.

Den store far

Karsten Alnæs.

Ifølge eneveldets ideologi var kongen den siste faderlige autoritet i en patriarkalsk verdensorden. Han var den store far, som alle skulle adlyde, som beskyttet, og til tider bar over med sine barn. I boken Om den borgerlige regjering fremhever forfatteren nødvendigheten av at riket blir styrt av en rettferdig monark. Ære, dyd og kjærlighet fyller ham. Han hersker ikke bare av Guds nåde, men som statens mest lojale og pliktoppfyllende embetsmann avverger han anarki, borgerkrig og splid innenfor riket.

Noen uker i før samtalen på Eidsvoll hadde Christian Frederik fått meldingen fra Kiel om at den danske kongen Frederik 6. var blitt tvunget til å avstå Norge til den svenske kongen.

Prinsen bestemte seg raskt for å reise nordmennene til opprør mot avtalen, og erklære seg selv som eneveldig konge. For å underbygge lovligheten i sin handling, viser han til Kongeloven av 1665 og til en traktat nordmennene for mer enn 300 år siden hadde inngått med den danske kongen.

Den 16. februar kalte han så 21 stormenn sammen på Eidsvoll verk.

Folkets suverenitet

De fleste som møtte der mente imidlertid at prinsen absolutt ikke burde erklære seg som enevoldskonge. Når båndet til Danmark var kuttet over, var det representanter for det norske folk som hadde suveren rett til å bestemme hva slags styreform landet nå skulle få.

Men andre kongstanker kvernet også i bevisstheten: Likhetsprinsippet, at alle er født frie og like var erklært av lederne i den franske revolusjon.

Overbevisningen om folkets suverenitet, en nasjons rett til selv å bestemme sin skjebne, hadde Jean-Jacques Rousseau forkynt. Evangeliet om individuell frihet, ytringsfrihet, religionsfrihet, forsamlingsfrihet, næringsfrihet hyllet tanken om det frie individ.

Disse tankene var spredd over hele Europa, og var vel kjent for embetsmenn og forretningsmenn i Norge.

Disse de fleste av dem som møtte på Eidsvoll den 16. februar hyllet slike ideer, og en av dem, professor Georg Sverdrup, greide med fynd og kraft å overbevise Christian Frederik at han måtte la folket, gjennom en folkevalgt forsamling grunnlegge den statsforfatning som skulle råde i fremtidens Norge.

Prinsen lyttet

Ellers ville ikke prinsen få med seg nordmenn i stormen på Kielfreden, og var det ikke det han ønsket? Av strategiske hensyn, og kanskje ut fra sin dype kjærlighet til nordmennene, valgte prinsen å følge professoren, og forkynte bare noen timer etter sin egen omvendelse at han ville innkalle folkets representanter på Eidsvoll den 10. april for at de skulle grunnlegge en statsforvaltning som ville trygge «folkets frihet».

Grunnloven ble altså initiert og båret frem av stemningen den 16. februar.

Både selvstendighet-tanken og folkesuvereniteten har imidlertid satt dype avtrykk i norsk bevissthet gjennom 200 år. Paragraf 1 i Grunnloven slo fast at Norge er skal være «et fritt, uavhengig og udelelig rike», og forkynner i dag samme budskap. Det er den norske uavhengighetserklæring, lyder som en fanfare den dag i dag, og skaper motforestillinger når man overfører makt til overnasjonale organer.

Benkeforslag

Og selv om de fremmøtte selvsagt kjente til Montesquieus ideer om at makten skulle fordeles og balanseres på flere hender, ble dette hensynet klart underordnet hensynet til folkesuvereniteten, slik juristen Eirik Holmøyvik så overbevisende har påvist.

Den folkevalgte nasjonalforsamling, trer tydelig frem som maktens sentrum, og det samlede storting kunne fatte beslutninger i plenum dersom de to kamrene Odelsting og Lagting ikke kunne enes i sak. For øvrig et benkeforslag fra en prost i Eker!

Det ble også Stortinget alene som kunne bevilge penger og utskrev skatter, her hadde kongen ingen vetorett. Nasjonalforsamlingen kunne detaljstyre økonomien når det gjaldt pengebevilgninger til hoffet og hæren, og på disse og andre felter som skape problemer for den utøvende myndighet.

Selvstendig rike

At noen ønsket å styrke folkesuvereniteten ytterligere kom til uttrykk ved at en representant både om våren og høsten foreslo at nasjonalforsamlingene skulle kunne avsette regjeringsmedlemmer. For en frekkhet!

En styrke for folkesuvereniteten var det også at kongen bare fikk utsettende veto i lovsaker. Også her fikk folkeforsamlingen siste ordet.

Forbudet mot adel og særretter viser at tankene om likhet fylte eidsvollsmennene. I tillegg ville de djerve menn den gangen både før og etter Eidsvoll at politiske drøftinger skulle kunne overhøres av enhver, og representantene skulle ikke trekkes til ansvar for de meninger de målbar.

Dette la grunnlaget for en åpen politisk debatt, som kunne refereres i avisene og kommentert både i pressen og i flygebladene.

Motsetningen til eneveldets despoti, lukkede rom og hemmelighetskremmerier var enorm. Norge var ikke lenger en provins, men et selvstendig rike. Jo, den norske revolusjonen begynte avgjort den 16. februar.

Flere artikler

  1. Karsten Alnæs blogger: Da eneveldet raste sammen

  2. Karsten Alnæs: Derfor var Grunnloven så radikal

  3. Grunnlov for idioter

  4. 9. april 1814: Fremme på Eidsvoll

  5. All makt til en forsamling av likemenn!

Fra andre aviser

  1. Da enevoldskongen ble avskaffet

    Aftenposten
  2. Jubileumsårets glemte sørlending

    Fædrelandsvennen
  3. 10 datoer som formet Norge

    Aftenposten
  4. Den konservative opprørskongen

    Aftenposten
  5. 200 ting det er kult å kunne om Grunnloven

    Aftenposten
  6. Avskjedsgaven til det norske folk

    Fædrelandsvennen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder