bilde

Foto: Tegning:Roar Hagen,VG

Kommentar

Nå begynner kjøret for Søreide

NOBELINSTITUTTET (VG) Forsvaret sliter i møtet med Putin. De største problemene kan bli politiske.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H), løftes stadig frem som en av regjeringens beste statsråder. Hun har i flere år vært vennlig innstilt til sektoren, og er populær hos mange offiserer og det mektige embetsverket i Forsvarsdepartementet. Det er få ting politisk ledelse og toppbyråkratene virker særlig uenige om i hennes departement, og slike omstendigheter borger for et godt statsrådsliv.

LES: FORSVARSMINISTEREN TROR PUTIN VIL TESTE NATO

Erna Solbergs regjering skulle være forsvarsvennlig, og en mer offentlig USA-alliert enn de rødgrønne. Det var ambisjonen og valgløftene. Begge deler ble mottatt godt i hele den utvidede forsvarssektoren. Det tenkes mye likt i denne delen av norsk offentlighet, der man gjerne skiller klart mellom de som er «forsvarsvenner» og de som ikke er det. Søreide og hennes politiske stab ble plassert i første kategori.

Klarer seg godt

Kanskje var det derfor forsvarsministeren kom relativt uskadet fra sitt første statsbudsjett, som i realiteten ikke brakte Norge noe nærmere NATO-målet om å bruke 2 prosent av BNP på forsvar. Og kanskje var det forsvarsvenn-faktoren som reddet henne da regjeringen nærmest måtte trekkes etter NATO-håret da USA ba om hjelp til å slåss mot IS i Irak.

LES: I 2018 INVADERER NATO NORGE

Nå har Søreide så vidt jeg forstår vunnet noen budsjettseiere internt i regjeringen, og IS-bidraget er noenlunde på skinner. I USA er hun populær, og hun har også markert seg som en liten nordstjerne i den sikkerhetspolitiske eliten i Europa. Sist på den tunge sikkerhetskonferansen i München i februar, der hun som den første norske forsvarsminister fikk sitte i et av panelene. De to andre nordmennene som hadde den statusen i år var NATO-sjef Jens Stoltenberg og FN-older-kvinne Gro Harlem Brundtland.

LES HVORDAN GENERALENE KRIGER OM DET NYE FORSVARET

Søreide har med andre bord bygget opp en betydelig politisk kapital på kort tid, og en grunnleggende tillit i de forsvarspolitiske miljøene. Den får hun nå bruk for. For det Forsvaret må gjennom for å bli noe som kan holde oss trygt i årene fremover, kommer til å bli møtt med høylytt motstand. Både internt i Forsvaret og i den politiske debatten. Hvis ikke Søreide klarer å bygge en bred nok enighet om de ganske store reformene hun nå forsøker å forberede alle på, kan kapitalen forsvinne raskt.

Panikkartet

Putins invasjon på Krim og avansert hybridkrigføring i Øst-Ukraina, har blottlagt store svakheter i det norske Forsvaret. Ikke bare i vårt, også mange andre land fikk nærmest panikk da de skjønte hvor maktesløse de vil være mot en modernisert russisk militærmakt. I Øst-Europa har det kun vært én ting man vurderer som tilstrekkelig avskrekkende mot en aggressiv Putin, nemlig at det er amerikanske soldater i første linje, slik at et angrep der i praksis betyr krig med USA.

Den samme tankegangen, om enn i noe mer polert form, ble i går presentert av den såkalte «Ekspertgruppen for forsvaret av Norge». Forsvarseksperter har som de fleste andre eksperter mer peiling på hva som burde vært gjort enn hva som bør gjøres, men gruppens rapport er en god oppsummering av det som virker å være ganske etablerte sannheter om den sikkerhetspolitiske situasjonen etter at Putin brøt med Vesten.

LES HVORDAN EKSPERTENE MENER NORGE KAN FORSVARE SEG MOT PUTIN

Det trengs mer penger, bedre etterretning og varsling og flere soldater – både norske og allierte – i nord. Dessuten må Forsvaret kvitte seg med alle de som sitter på kontor, og heller bruke pengene på dem som er operative. Internt i Forsvaret løftes det stadig frem at bare om lag 6000 av de 18000 som jobber der faktisk kan slåss. Den brøken må endres, og det betyr mange nedlagte arbeidsplasser bak mange skrivebord.

Søreides folk virket da også svært fornøyd med det gruppen presenterte i går.

Trenger drahjelp

Rapporten er en god samling argumenter for forsvarsministeren i hennes store reformprosjekt. For i likhet med mange andre Høyre-statsråder i denne regjeringen, er det en stor sentraliserende reform, som er det store politiske målet for Søreide i denne perioden. Helst en som ikke kan reverseres.

Men om hun får det til, er uvisst. Hvert eneste forsøk på å legge ned noe, vil utløse et rått politisk kjør fra ordførere og lokalpolitikere, gjerne i samband med nåværende og tidligere offiserer i våpengrenen som blir berørt. Den dype kløften mellom Sjøforsvaret og Hæren vil bli fylt av gjørme nok en gang, når de fagmilitære rådene fra Forsvarssjefen skal presenteres til høsten.

Skal Søreide lykkes med den moderniseringen som virker helt nødvendig, må hun derfor klare å få med seg Ap på saken. Hvis ikke kan alt renne bort ved neste regjeringsskifte. I jakten på et godt resultat i kommunevalget, og i neste omgang stortingsvalget, ser Aps strategi ut til å være å gå mot de fleste reformene til Regjeringen, også de partiet egentlig er for. I forsvarsdebatten som kommer, vil det bli fristende for Ap å surfe på all misnøyen som kommer i mange kommuner og forsvarsmiljøer. Hvis dette skjer, kommer neppe reformen ut av startblokken.

Skal vi tro ekspertene blir resultatet av dette at vi lever i et land som ikke kan forsvare seg skikkelig.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder