TIL AVRUSNING: VG kommentator Shazia Sarwar logger av sosiale medier, mail og Whatsapp. Hvordan vil det gå? Foto:Randi Matland,VG

Kommentar

Nå logger jeg av

Mobiltelefonen har tatt over livet mitt. Flaut, men sant. Derfor gjør jeg noe som skremmer vettet av meg. Jeg logger av. I tre hele uker.

Ingen Twitter, ingen Facebook, ingen Instagram, ingen Snapchat. I tillegg skrur jeg av pushvarsler, stenger mailen og melder meg ut av Whatsapp. Jeg må avruses. Og jeg gjør det offentlig, sånn at det er større sannsynlighet for at jeg holder ord. Ja, så ille har det blitt.

Telefonen min blinker som et juletre døgnet rundt. Forhåndsvisningen av mors Whatsapp-melding på den låste skjermen blir avbrutt av pushmelding fra NTB. Og meldinger om retweets går så fort over skjermen at jeg ikke får med meg at det ligger tre SMS som bør leses. Når jeg så åpner min telefon øker pulsen – jeg skal lese, vurdere og svare på alt dette?

Sett denne? 5 ting du ikke bør dele på Facebook

Jeg gruer meg

Det er ille, men ikke verre enn de gangene det blir stille. Telefonstille. Ingen tweets, SMS-er, eposter, Facebook-meldinger, Whatsapp-meldinger, Snapchat eller hjerter på Instagram. Uroen brer seg i kroppen. Hva gjør jeg nå? Hvor er alle? Jeg vet ingenting om verden. Å sjekke mobilen har blitt en refleks, som slår inn hvert femte minutt. Å miste telefonen er den største skrekken.

Jeg vet ikke hvordan det skal gå de tre ukene jeg nå har tenkt å være avlogget. Jeg gruer meg. Alt det jeg kommer til å gå glipp av. Alle feriebildene til vennene mine. Alle diskusjonene, alle små og store hendelser, alle morsomme kattevideoer vennene mine ser på. Nesten ingen gidder å sende SMS lenger, alt skjer på sosiale medier. Jeg kunne like gjerne flyttet til en annen planet.

Å redde nervecellene

Men jeg har ikke noe annet valg enn detox. Jeg har tatt en test i boken Digital demens (2012), en bok for øvrig slaktet av norske hjerneforskere på enkelte punkter. Testen viser at jeg sprenger kurven. Digital-avhengig etter alle kunstens regler.

Flere har prøvd: Kjære Facebook-venner, jeg forlater dere

Bokens forfatter, Manfred Spitzer, skisserer hverdagen til avhengige: Elendig søvnhygiene, mindre deltagelse i aktiviteter hvor man møter ekte mennesker, kronisk stress, sviktende immunforsvar, hormonelle forstyrrelser, lavere aktivitet i fordøyelse, muskler, hjerte – og sist men ikke minst at hjernen dør, sakte, men sikkert. Nervecelle for nervecelle.

Spitzer har kanskje bommet på noen få ting i boken sin, men jeg tar mannen på alvor. Jeg må redde nervecellene, og alt det andre. Derfor må jeg stoppe nå.

Leve i nuet

Men jeg er ikke tøffere, eller dummere enn at jeg bare logger av i tre uker. For omgangskretsen min logger ikke av. De vil fortsette å opplyse om sitt liv og virke i den digitale verden. Etter tre uker vil jeg gjerne se kattevideoene og feriebildene. Og ikke minst å dele mine egne feriebilder. Selv om det ikke er like kult å poste bilder i etterkant, uten geotag. Dessuten er jeg journalist. Journalister bør være på 24/7. Det er jobben vår.

Det gjenstår å se om jeg klarer det. Det vil i så fall bli første gang siden jeg koblet meg på Facebook i 2007. Jeg går inn i det med skrekkblandet fryd. Gleder meg til å leve i nuet. Gruer meg til å være utenfor. Vi sees på den andre siden!

(Og for deg som ikke klarer å la være: Her er tipsene for å få flest likes)

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder