En knusende dom for Myanmar

Med hele verden som tilskuere har nobelprisvinner Aung San Suu Kyi forsvart landet sitt mot folkemordanklager i Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag. Nå er dommen falt. Den er knusende for Myanmar. Men hva handler saken egentlig om – og hva kan den bety for de forfulgte rohingyaene?

ELLEN E. STENSRUD, forsker, Holocaustsenteret
CECILIE HELLESTVEIT, folkerettsjurist og forfatter

Først og fremst har rettsaken i Haag vært en kamp om fortellingen. Og for en kamp. Ledende folkerettsjurister har stått ansikt til ansikt med demokratiikonet og anklaget Aun San Suu Kyi for en øredøvende taushet i møtet med de grufulle overgrepene mot Rohingyaene.

Juridisk sett dreier saken seg om hva som skal til for at en forbrytelse kan kalles folkemord.

Folkemordkonvensjonen pålegger stater å hindre folkemord. Gambia mener at Myanmar har brutt konvensjonen og har klaget saken inn for ICJ. Gambia har bedt domstolen avgjøre om folkemord har funnet sted i Myanmar, samt å pålegge Myanmar å beskytte rohingyaer mot pågående folkemord. Det er dette siste kravet om beskyttelse av rohingyaer som nå har blitt hastebehandlet i domstolen. Om folkemord har funnet sted, vil domstolen bruke mye lengre tid på å behandle.

Folkemord skiller seg fra andre forbrytelser fordi det må foreligge en hensikt om å ødelegge en folkegruppe. Dommen som falt torsdag morgen handler ikke om folkemord mot rohingyaene beviselig har funnet sted eller om noen kan straffes for dette. Spørsmålet er om det er så sannsynlig at folkemord pågår at Myanmar er pliktig til å beskytte gjenværende rohingyaer mot det. Gambias jurister mener at beviskravene til hensikt om folkemord er lavere når det er tale om å stanse pågående folkemord sammenlignet med en straffesak. Det har Gambia fått medhold i.

Myanmars strategi for å forsvare seg har vært todelt. Regjeringen vil vise at Myanmar selv kan håndtere rettslig prøving av aksjonen mot rohingyaene, hvor tusenvis ble drept og over 700 000 drevet på flukt til Bangladesh. Videre forsøkte Aung San Suu Kyi og Myanmars jurister å vedgå at det kan ha blitt begått menneskerettighetsbrudd og krigsforbrytelser for å unngå selve uttrykket folkemord – forbrytelsen over alle forbrytelser.

Årsakene til Aung San Suu Kyis holdning er sammensatte. Politisk er det mye å tape på å støtte rohingyaenes sak. Rohingyaene blir i Myanmar sett på som illegale innvandrere som truer den Buddhistiske majoriteten. Aung San Suu Kyi skal visstnok også dele hærens syn om at det slett ikke har funnet sted et folkemord, og at mange av rohingyaene ikke hører til i Myanmar. Det er valg i Myanmar nå i år, og ingen av de store partiene i Myanmar vil kritisere aksjonen mot rohingyaene. Prosessen i Haag forandrer ikke dette bildet. Snarere tvert imot. Rettsprosessen har bidradd til å polarisere synet på rohingyaene ytterligere.

Aung San Suu Kyis representasjon av Myanmar i Haag har løftet sakens politiske og diplomatiske symbolverdi. Rettssaken har ført til et nasjonalistisk oppsving i Myanmar. Forsvaret av nasjonen mot folkemordanklager i Haag er noe som forener hæren, Aung San Suu Kyis parti og de brede lag av burmesere. De modige stemmene i Myanmar som taler rohingyaenes sak vil antakelig få en vanskelig kamp framover, men har i hvert fall fått en moralsk seier.

Også internasjonalt får saken konsekvenser. Etter en voldsom optimisme rundt Myanmars reformprosess mellom 2011 og 2015 har Aung San Suu Kyis svar på hærens behandling av rohingyaene bidratt til at forholdet mellom Vesten og Myanmar har kjølnet betraktelig. Aung San Suu Kyis opptreden i ICJ har gjort det klart for alle at hun aldri vil utfordre militæret i Rohingya-saken.

Dommen i Haag belyser den ekstreme sårbarheten gjenværende rohingyaer i Myanmar lever under. Dommen er dermed en kraftig påminner om at rohingyaer ikke kan sendes tilbake til Myanmar før deres rettigheter der er garantert. ICJ legger til grunn at returnerte rohingyaer kan risikere å bli utsatt for folkemord.

ICJ er ikke en straffedomstol og kan ikke ilegge Myanmar sanksjoner. Saken kan ende hos FNs sikkerhetsråd, men her vil Kina stemme ned enhver kraftfull resolusjon mot Myanmar. Dommen i seg selv vil derfor ikke umiddelbart bedre situasjonen for rohingyaene.

Likevel har domstolen beordret Myanmar til å foreta flere konkrete tiltak for å beskytte rohingyaene mot folkemord. Dette må Myanmar rapportere til domstolen. Domstolen blir dermed et slags oppsynsorgan. Myanmars tiltak vil påvirke domstolens syn på det endelige spørsmålet om folkemordintensjon, og legger dermed et sterkt press på Myanmars regjering.

Rohingyaene har vunnet en foreløpig seier i kampen om fortellingen. Skal Myanmar unngå en endelig folkemorddom, må de vise at de heretter er i stand til å beskytte den utsatte minoriteten.