Riv alt!

Det går hett for seg om dagen, på flere måter. Tropenatt og vel så det betyr for min del et mer aktivt drømmeliv, og jeg gir her et kort utdrag.

DAGFINN NORDBØ, satiriker og forfatter

Statuer av Alf Prøysen blir saget ned av folk som framholder at svært mange mennesker er såret av hans klassiske «Alle har et søskenbarn på Gjøvik». Det blir fremholdt at alle slett ikke har et søskenbarn på Gjøvik, noe som kan oppleves som en utestengelse og gi en følelse av mindreverd.

Talløse statuer av Ludvig Holberg rives fra sokkelen, og gateskilt med hans navn sprayes over. Årsaken er Holbergs investering i den dansk-norske slavehandel. Mannen plasserte der 600 riksdaler, men trakk dem ut samme år da han ikke tjente noe på dem. Eller jo – han tjente 18 riksdaler. Likevel: bordet fanger. Eksemplarer av Holbergs satirer stjeles fra bibliotekene og brennes på bål. Holbergstuen i Bergen skifter navn og interiør.

Når jeg våkner tenker jeg, hva var det nå med denne Bernt Anker? Han var Kristianias rikeste mann, etter å ha jukset til seg en adelstittel. Tidens melodi handlet om at det var høyeste mote for overklassen å ha en såkalt pasje, vanligvis en ung farget gutt. Anker er portrettert med sine pasjer, og det er grunn til å tro at det ikke vanket topplønn og bonuser.

I Stattholdergaarden i Oslo, der nå Bent Stiansen serverer gourmetmat, bodde stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve. Han har også fått sin gate oppkalt etter seg, endatil et hotell her og der, og han holdt seg også med små fargede tjenere. Disse tjenerne var sannsynligvis noe heldigere enn sine slektninger som ble ofre for den dansk-norske slavehandelen. Det hvite herrefolket i Guinea og Vest-India var i mindretall 10-1 og likte jo derfor ikke opprør. Straffen var som følger:

§1: Hovedmænd for bortløbne eller bortløbende Negre skulle knibes 3 Gange med gloende Jern og derefter hænges.
§2: Medskyldige i et Complot skulle miste et Been, med mindre Ejerne ville pardonnere dem med at miste et Øre og faae en Lussing af 150 Slag.
§9: Den Neger, som i Onde løfter sin Haand mod en Blank, eller truer ham, eller giver ham knubbende Ord, skal uden Naade knibes 3 Gange og derefter hænges, om den Blanke det forlanger, hvis ikke, da skal han miste sin Haand.
§10: En retskaffen Blanks Vidne skal være nok imod en Neger, og om der var Formodninger i Sagen, maae Negren sættes på Tortur. (Wikipedia)

I tider med mye tumulter lærer vi altså litt hver gang, for la meg sette en femtiøring på at du ikke visste alt verken om de fargede pasjene til Bernt Anker og Gyldenløve, eller straffereglene for oppsetsige slaver av det Danske Vest-Indiske Handelscompagnie.

Men hva lærer vi egentlig av at folk vil rive ned statuer? Det er jo faktisk en helt legitim reaksjon, når vi ser hva slags samfunn de hvite herrefolk har bygget opp. At Churchill hadde rablende rasistiske holdninger er vel egentlig ikke  overraskende, ettersom han var født inn i den engelske overklassen.  De seks største formuene i Storbritannia kom opprinnelig fra nettopp...slavehandel. Britene er opplært til å tro at de er på toppen av verden, og er fremdeles i tung fornektelse om sin fortid.

Siste er en artikkel av Boris Johnson fra 2002 som nå trekkes fram, der han mener at britene ikke burde trukket seg ut av Afrika, for der er det jo bare rot nå.

De var dog ikke de europeiske kolonistatene som oppfant slaveriet, for i Vest-Afrika var slavehandel allerede en utbredt geskjeft da europeerne kom til. Stammenes krigsfanger ble solgt som slaver, og da europeerne kom for å dyrke sukkerrør trengte de arbeidskraft. De fraktet slaver i stor stil – og noen av dem fant altså veien til Oslo. Araberne drev slavehandel allerede fra 652, og den franske historikeren Oliviér Pétré-Grenouilleau anslår 17 millioner ofre for den arabiske slavehandelen.

De rakk endog helt opp til Island på sine slavetokt. Den islamske verden kan kanskje i dag være glad for at de ikke bedriver statuer. Og hva med våre egne vikingkonger og deres slaver?

Når det gjelder Churchill, tenker mange at, aha, det er han med «Blood, toil sweat and tears» og «We shall fight on the beaches et cetera». Men så er det altså ofte ikke særlig mer folk kan ta fra toppen av hodet, om man da ikke går inn i biografier og leser der.

Så hva om vi kunne lære oss mer om ham og andre figurer som står på sokler og gateskilt rundt i landet? Hva om vi geotagger gatene og statuene, og hyrer inn en ressurssterk redaksjon som f.eks. Store Norske Leksikon, og gjør den kunnskapen tilgjengelig for alle med en smarttelefon?

Biografiske opplysninger om Churchill vil være enkelt å skaffe og lese inn på flere språk, men hva med å by på konkret dokumentasjon på hans holdninger til for eksempel indere og afrikanere? Eller hvordan han lot inderne dø av sult i Bengal, for å sikre maten for sine soldater? Hvis vi hadde fått et slikt appsystem opp å stå, vil jeg altså kunne dra til Solli Plass og lære mer om Winston Churchill. Og hadde jeg så fisket fram en sprayboks av lomma og skrevet «Rasist!» med store bokstaver, ville jeg hatt en faglig begrunnelse for det.

Slaveriets historie er da heller ikke bare fortid, men lever den dag i dag. Trafficking er blant verdens lønnsomme kriminelle aktiviteter. I Qatar skal importerte arbeidere sette opp infrastrukturen for Fotball-VM under elendige og livsfarlige arbeidsforhold. Siste meldinger går ut på at dødsfallene fremdeles er mange, og at arbeiderne ikke har fått lønn på et halvt år.

De er kort og godt slaver, i 2020. Så klarer vi å forhindre fotball-VM i Qatar, vil det bli stående som et markant innslag i kampen mot slaveriet. Men det handler jo om fotball, som visstnok er viktigere enn alt.