Kommentar

Nå ber regjeringen om bråk. Igjen.

Dagens program: Vi legger ned domstolene.

«Gotta lov’em!» som de sier på engelsk. Stortinget har så vidt rukket å åpne dørene igjen. På utsiden står borgerlige reformer i kø.

Mandag foreslo regjeringens ekspertutvalg å fjerne kommunenes kraftinntekter.

Tirsdag sto domstolene for tur.

At de tør. Ingen PR-fjonge ord om «rett i butikk» eller «nærrettsreformen», denne gangen. Nå skal det nedlegges. Det er 64 tingretter i dag. Det skal ikke bare halveres. Det skal bli 22, ifølge forslaget til Domstolkommisjonen.

Tingretten på Senja, bort med den. Valdres, Lister og mange flere. I Møre og Romsdal fikk Molde sykehuset. Nå får Kristiansund og Ålesund tingrettene.

Og slik fortsetter det fra øst til vest, sør til nord.

les også

Vedum om forslaget om å legge ned tingretter: – Pill råttent

Norge har 400 rettslokaler. I snitt brukes de i bare 30 prosent av åpningstiden. I sentrale tingretter er køene lange. Der er de underbemannet.

– Å opprettholde rettssteder og rettssaler som i liten utstrekning brukes, er kostbart og lite hensiktsmessig, heter det i kommisjonsrapporten.

les også

Faglig solid, politisk umulig

Den ene dagen er det barnefordeling, den andre avanserte finanstransaksjoner og hele tiden gjelder den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Sakene blir mer og mer kompliserte.

1950 hadde den lokale sorenskriveren få slike ting å bale med. Rettsliggjøringen av samfunnet er omfattende.

Domstolkommisjonen mener det bør være mellom 10 og 15 dommere per domstol, for at det skal være bra nok.

Argumentene for nedleggelse er standardpakken fra den borgerlige kanten. «Robust» er riktignok ikke nevnt, men i tillegg til å spare penger, handler det om kvalitet og sterkere fagmiljøer.

les også

Kallmyr: – IS-kvinner kan få strengere straff i Syria

Mange små domstoler har bare én dommer. Der sliter de med å få tak i fagfolk.

Særlig barnesaker fremheves som et problem. Dette blir mange steder opp til en dommerfullmektig, en nyutdannet med lite erfaring. De utgjør flertallet av de dømmende årsverkene i 20 av dagens tingretter. Og 15 av disse har bare én dommer.

I barnevernsaker er tingretten siste instans. Er du uheldig med kommunen og fylket, er dommeren i tingretten den som kan avgjøre din skjebne.

les også

Reagerer på fristbrudd i barnevernet: – Dypt alvorlig

En interessant analyse av hele 40 000 dommer fra 2005 til 2017, viser at de tiltalte behandles likere i store tingretter enn i små.

NOUen viser altså at like saker ikke behandles likt i de minste tingrettene, hvor det spretter i alle retninger.

Slik er det ikke i samme grad i de større tingrettene. Her peker utvalget på kvalitetsforskjeller i norske domstoler.

les også

Frykter enda lenger ventetid for barn som skal avhøres om overgrep

Argumentene er altså mange og gode. Domstolene selv vil spare penger, få opp kvaliteten og redusere køene.

Og akkurat nå er fordelen at den borgerlige regjeringen har flertall.

Frp-pensjonist Carl I. Hagen har vært et av utvalgsmedlemmene. Han har tatt dissens på flere punkter i rapporten. Men ikke fordi det nedlegges. Tvert om. Han mener 22 tingretter er alt for mye, og går inn for seks, pluss lokalkontor.

Ulempen er tidsånden, som sliter med bakteriefloraen om dagen.

Alt før NOU-en var fremlagt, protesterte Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Et par timer etter sa KrF nei. Ingen kan ha lest ekspertenes råd særlig nøye.

Med Senterpartiet er det ikke annet å forvente. Det nye er at også Ap konkurrerer om å gå like bananas.

Det er klart det er en tapersak å legge ned offentlige kontorer landet rundt. Ingen politikere brenner for slikt.

les også

Senterpartiet: – Sentraliseringsdøden har kommet til norske domstoler

Men både Frp og Høyre burde videreføre den gode arven fra Carl I. Hagens tid, den gang man ønsket å få kuttet høye skatter, byråkrati og offentlig sløsing.

Med den nye strukturen ville 95 prosent av befolkningen fått mindre enn to timer til sin domstol, heter det i rapporten.

De fleste av oss er i retten en eller to ganger i løpet av livet. For dem som ikke skal gjenfødes, bør dette egentlig være greit.

For om Senterpartiet ikke kan hoste opp mer kriminalitet på bygdene, er det meningsløs sløsing å ha tipptopp bemannede lokaler stående stort sett tomme, mens køen vokser i byene.

les også

Menn straffes strengere enn kvinner i promillesaker

Noen må også tenke på helheten. Og for eksempel likhet for loven.

For slik det er nå, er det tryggest å krangle om ungene og bryte loven i sentrale strøk med en stor tingrett og erfarne dommere.

Minst sannsynlighet for likebehandling får du i en liten tingrett med én uerfaren dommer.

Men selv så godt det argumentet er, betyr det naturligvis ikke at forslaget til ny domstolstruktur blir vedtatt.

Tvert om. Senterpartiet, Arbeiderpartiet og KrF, vil helst ha dyr og dårlig domstol, så lenge den er lokal.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder