Kommentar

Krekar fikk som fortjent

Av Yngve Kvistad

Foto: Terje Pedersen

Utvisningen av mulla Krekar er effektuert. Han har fått som fortjent.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Fortjent i betydningen det han har krav på. Ikke mer, ikke mindre. Utover det er det ingen grunn til å «feire» iverksettelsen av utsendelsesvedtaket. Hverken med kakefest eller «Morna’ mulla»-moro. Krekar er utlevert fordi Norge er en rettsstat som har gitt ham alle muligheter til å få prøvd sin sak. Justisminister Monica Mæland (H) har gjort jobben sin.

Nå sendes Najmuddin Faraj Ahmad, som han egentlig heter, til Italia fordi italienske myndigheter har bedt om det, og fordi han formelt ble utvist av Norge i 2003 av hensyn til rikets sikkerhet.

I juli i fjor ble han i en italiensk rett dømt til tolv års fengsel for terror. To uker senere begjærte justisdepartementet i Roma ham utlevert. I februar 2020 vedtok justis- og beredskapsdepartementet i Norge å imøtekomme begjæringen.

I likhet med alle forføyninger mot mulla Krekar ble også denne imøtegått og anket. Hans sak har vært hørt helt opp til Høyesterett.

les også

Mulla Krekar er utlevert til Italia

Mulla Krekar er ingen populær mann blant folk flest. På en minst likt-liste, hvis den skulle finnes, er det overveiende sannsynlig at den 63 år gamle terrordømte kurderen ville ligge i tetsjiktet. Men upopularitet er ikke grunnlag godt nok for deportasjon.

Krekars iherdige advokat, Brynjar Meling, holder fast ved en oppfattelse om at hans klient er utsatt for justismord, og at alle anklager og domfellelser i bunn og grunn handler om mullaens barokke oppsyn og opptreden.

Til en viss grad har Meling et poeng. Mulla Krekars ytre oppfyller alle folkelige fordommer om en radikal, kompromissløs islamist. Hodeplagg, skjegg, bekledning. Og skulle noen være i tvil, bekrefter han det selv hver gang han åpner munnen.

les også

Alvorlig bekymret for Krekar: – Han er i risikogruppen

Med gjentatte trusler mot norske politikere, norske avistegnere og mot det norske sivilsamfunnet har han på ingen måte gjort det lett for seg. Både Brynjar Meling og Krekar selv mener han er blitt misforstått, fortrinnsvis i verste mening. Regionale overdrivelser og kulturelle språkblomster kan sikkert ligge til grunn i noe av retorikken, men konkrete trusler lar seg ikke bortforklare.

Når mulla Krekar – med god kjennskap til karikaturstriden i 2006 og Charlie Hebdo-massakren i 2015 – sitter på NRK Dagsrevyen og sier at den som tegner profeten Muhammed «fortjener å dø», og at det er fritt frem å «utslette» den som anvender sin norske ytringsfrihet på det vis, da er ikke det til å misforstå. Ei heller utfallene mot norske politikere.

Rett før jul i 2012 ble mulla Krekar dømt til to år og ti måneders fengsel for alvorlige drapstrusler mot statsminister Erna Solberg (H). Han ble samtidig frikjent for oppfordring til terrorhandlinger.

les også

Kommentar: Italia har god grunn til å be ham utlevert

Fikk du med deg at Listhaug feiret med kake?

Utvisningsvedtaket fra 2003 har vært umulig å iverksette, noe skiftende justisministre i skiftende regjeringskonstellasjoner har fått erfare, fordi deportasjon til opprinnelseslandet, Irak, har vært forbundet med fare for Krekars liv. I henhold til internasjonale konvensjoner kan ikke Norge sende et menneske til et land hvor vedkommende risikerer å bli utsatt for tortur og henrettelse. Det er et godt prinsipp.

Mulla Krekar og advokat Meling har inntil det siste, forståelig nok, kjempet mot utlevering til Italia. For Italia er ikke Irak. Det er langt vanskeligere å argumentere mot utsendelse til en annen rettsstat. Om italiensk rettsvesen kan mye sies, og det har i historisk kontekst hatt sine sorte får. Det kan vanskelig bestrides.

I dag kan Italias rettskvern best beskrives som omstendelig. Gjennomsnittet for en rettssak i Støvellandet, fra første behandling til rettskraftig dom foreligger, er elleve år. Ankemulighetene er mange og tidkrevende. Et nylig lovforslag om å innskjerpe noen av de mest akrobatiske uthalingstaktikkene, har så langt blitt avvist – i rettssikkerhetens navn.

les også

Krekar ute når tiden er inne

Ironisk nok kan dette bli mulla Krekars rettsprosessuelle livbøye. At han er dømt til 12 års fengsel av en lokal domsstol i Bolzano i Trentino-Syd-Tirol betyr ikke nødvendigvis at han skal sitte bak lås og slå det nærmeste tiåret.

Med mindre alvorlighetsgraden i tiltalegrunnlaget gjør at myndighetene vil holde ham i varetekt, kan mulla Krekar like gjerne bli satt fri mens ankesaken(e) pågår. Erfaringsmessig vil det altså kunne ta mange, mange år.

Krekars anke vil også gi ham mulighet til å få saken gjennomgått med ham selv til stede i retten. En av Brynjar Melings innsigelser mot forhandlingene i Italia er nettopp at de har foregått uten hans deltakelse. Dermed har han også gått glipp av muligheter til å forsvare seg.

les også

VG mener: Endelig ut med Krekar

Ingen skal være i tvil om at tiltalen og dommen i Bolzano er alvorlig nok, og at det vil bli krevende for mulla Krekar å imøtegå domsslutningen fra i fjor sommer. Men slik han i 17 år har fått prøvd sin sak i det norske rettssystemet, får han nå en mulighet til å gjøre det igjen. Advokat Meling har sin jobb å gjøre og sin rolle å spille, men også han er veldig klar over at Najmuddin Faraj Ahmads sak er tatt på alvor av norsk rettsvesen. Knapt noen prosess har vært grundigere.

Så kan det være til ettertanke for noen hver at mulla Krekar hele veien har kunnet benytte rettstatens prinsipper for å nyte de privilegier han ellers synes å ha viet sitt liv til å bekjempe.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder