Foto: Erlend Daae

Debatt

NAV-skandalen et resultat av 20 års motstand mot EØS, ESA og EFTA-domstolen

I en kronikk i VG hudfletter den tidligere presidenten for EFTA-domstolen, Carl Baudenbacher, Norges regjeringsadvokat, Fredrik Sejersted.

Carl Baudenbacher, Monckton Chambers, London, tidligere president for EFTA-domstolen

NAV-skandalen er ikke kommet ut av det blå. Den er resultatet av tyve års motstand mot EØS, ESA og EFTA-domstolen, ofte høyrøstet, fra deler av norsk akademia og forvaltning, med den nåværende regjeringsadvokat Fredrik Sejersted som foregangsmann. EØS-avtalen og de to EFTA-institusjonene – ESA og EFTA-domstolen – ble nedgradert praktisk talt fra begynnelsen av. NAV har håndtert de svakeste og mest utsatte slik Sejersteds «handlingsromsteori» forutsetter. Selvfølgelig har ikke Sejersted åpent oppfordret til lovbrudd. Men hans forfatterskap om nødvendigheten av systematisk å utvide «handlingsrommet» ved å bevege seg i lovens yttergrense godtar uttrykkelig at myndighetene kan ende opp med lovbrudd og bli felt av domstolene. Det foreligger i siste instans et politisk ansvar her; men jurister som gir slike råd, har et faglig og etisk ansvar.

EFTA-dommer om NAV-skandalen: Regjeringsadvokaten har motarbeidet EØS-avtalen

I.

Det var Sejersted som la det intellektuelle grunnlaget for NAV-skandalen ved sin så å si ustanselige nedvurdering av institusjonene i EFTA-søylen i EØS, og særlig EFTA-domstolen. Som toneangivende advokat hos regjeringsadvokaten 2000–2007 representerte han den norske staten i EFTA-domstolen i fire viktige saker (Pedicel, Ladbrokes, spillmaskiner og hjemkjøp); han tapte tre og en halv av dem. Dette er i det minste én bakgrunn for at han i 2008, da tilbake på Universitetet i Oslo, lanserte sin teori om «handlingsrommet», som åpenbart er i strid med det grunnleggende juridiske prinsippet om at avtaler må etterleves i god tro. I egenskap av leder for Senter for europarett kunne han effektivt fremme teorien om «handlingsrommet».

Les Sejersteds kronikk her: Om lojalitet og etterlevelse

II.

En del i det politiske systemet har likt Sejersteds mostand mot EØS. I 2010 ble han leder for Europautredningen, hvis innstilling ble avgitt i 2012 (NOU 2012: 2, Europautredningen). Uten blygsel vant han der de sakene han hadde tapt i EFTA-domstolen. Han la for godt mål til forskjellige negative kommentarer om hvor uviktig domstolen var, og at ingen måtte å ta det på alvor. Han bokstavelig talt latterliggjorde EFTA-domstolen. Etter innstillingen ble avgitt, turnerte Sejersted, sammen med sekretæren Ulf Sverdrup, i Europa for å spre budskapet.

les også

Advokater om NAV-skandalen: Katastrofale vedtak - nå må det ryddes opp

III.

EFTA-domstolen følte seg til og med tvunget til å sende UD et notat med protest mot den lite objektive vurderingen av domstolens arbeid, men til ingen nytte. Sejersteds rapport hadde falt i god smak hos noen politiske beslutningstakere; de likte denne enfant terrible så godt at han brakt tilbake i sentraladministrasjonen. Det er ingen annen forklaring på at Sejersted i 2015 ble regjeringsadvokat. Man må si det slik: Fredrik Sejersted ble ikke regjeringsadvokat på tross av sine ekstreme synspunkter, men på grunn av dem.

les også

John Christian Elden tok opp NAV-feil med Høyesterett i 2017: Ble ikke hørt

Politikerne kan ikke nå komme og si at de vasker sine hender. Alt tidlig etter EØS trådte i kraft, ble norske domstoler og særlig Høyesterett systematisk bedt av regjeringsadvokaten om ikke å henvise saker til EFTA-domstolen. Fredrik Sejersted og hans våpenfeller fornærmet stadig EFTA-domstolen som «mer katolsk enn paven». Allerede i 2007 hadde Sejersted i et avisintervju etter rettsforhandlingene i en sak truet med at hvis EFTA-domstol gikk imot den norske regjeringen, ville dommen ikke bli etterlevet.

les også

Frp-Wiborg: Midlertidige NAV-klienter må oppholde seg i Norge

IV.

Kritikk av teori og praksis om «handlingsrommet» kom ikke bare og ikke engang hovedsakelig fra i utlandet. Professor Mads Andenæs har kritisert Sejersteds tilnærming i de siste ti årene. Professor Eirik Bjørge og Andreas Motzfeldt Kravik, i dag underdirektør i UD, har også tatt bladet fra munnen. Professor Ingunn Ikdahl sluttet seg til kritikken forleden i Rett24. De har alle påpekt at den foreslåtte «minimumsimplementeringen» for å sikre «maksimalt spillerom» innebærer systematiske lovbrudd og krenkelser av individuelle rettigheter.

V.

Endelig og viktigere er at NAV-skandalen bare er nok et aspekt ved en større malaise. Kritikken av det norske barnevernet i Den europeiske menneskerettsdomstolens Lobben-dom bekrefter hvor uakseptabel Sejersteds «handlingsrom»-teori er. Her. ser vi det samme handlingsmønsteret: Jusen presses til det ytterste og over grensen. Statens sjefjurist bør vitterlig ikke være den som tar til tale for systematiske lovbrudd.

les også

Hauglie: – Fortsatt ikke fritt frem å ta med trygd ut av landet

Fosen-skandalen hører til samme kapittel. Det er uhørt at en europeisk domstol, på oppfordring av en regjering, med alle slags triks – brudd på en europeisk dommers dommered, manipulering av domstolens sammensetning, avvisning av inhabilitetsinnsigelser i hemmeligholdte kjennelser – påvirkes til å omgjøre en velbegrunnet uttalelse halvannet år senere i en dårlig begrunnet uttalelse og undergraver seg selv og tilliten til seg selv. Det regjeringsadvokatens kontor hadde å si om dette, var: «Staten er godt fornøyd med avgjørelsen fra EFTA-domstolen.»

les også

Kontoutskrifter og valutaregister – slik beviste NAV klientenes utenlandsopphold

V.

Et siste poeng: Den norske regjeringen må mot denne bakgrunnen nå oppgi sin motstand mot etableringen av et overnasjonalt panel slått over samme lest som artikkel 255 i EU-traktaten til granske å kandidater til EFTA-domstolen. Det kan ikke lenger få skje at en mangeårig byråkrat uten de rette kvalifikasjoner eller egnethet tillates foretrukket fremfor en internasjonalt anerkjent akademiker og praktiker til en så viktig stilling.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder