En av politimennene som har hatt befatning med saken har fått postkassen sin sprengt. Foto: Privat

Kommentar

Når politiet trues

En trygdet mann fra Grenland som sliter med isolasjon og utenforskap, har sett sårbarheten ved statens voldsmonopol og utnyttet den til å utgjøre en trussel mot politiet.

Det har handlet mye om trusler i Norge de siste årene. Om trusler mot politikere. Om trusler mot kvinner i offentligheten. Om trusler mot muslimer, innvandringsmotstandere, lærere og journalister.

Det er ytterst sjelden de som truer gjør alvor av truslene. Men det er heller ikke hensikten med å true. En trussel skal virke skremmende og disiplinerende. En effektiv trussel skaper frykt og kan i verste fall føre til at den som trues må ta forholdsregler, uttale seg mer forsiktig, få begrenset sin bevegelses- og ytringsfrihet.

De fleste arbeidsplasser og institusjoner har som standardprosedyre at alle former for trusler skal meldes til politiet.

Det er slik et samfunn med rettssikkerhet skal fungere, staten beskytter sine innbyggere mot vold og trusler, via sitt voldsmonopol.

les også

Tre toppolitikere forteller: Slik håndterer vi truslene

MEN HVA NÅR det er politiet som er truet? Hva hvis politiet blir skremt? Hva om politiet begrenser sin operative evne i frykt for at noe skal skje med dem selv eller noen de er glad i?

VG publiserte lørdag en stor reportasje om Skien-mannen «Geir Hansen», signert mine kolleger Ronny Berg og Espen Rasmussen.

Hansen er en mann som man lett kunne avfeie som et sint nettroll.

Han har hjemsøkt kommentarfelt og sosiale medier i en årrekke under forskjellige navn og identiteter med en rekke aggressive utfall mot journalister, politikere og andre debattanter.

Han følger en gjenkjennelig høyreradikal agenda om innvandring, feminisme, islam og svik fra den politiske eliten, og har fremsatt til dels grove trusler. I Ronny Bergs reportasje møter man for engangs skyld mennesket bak et slik kommentarfeltkriger.

Hansen har en lang historie om utenforskap og sosial isolasjon som ender i ekstremisme.

les også

Kristian Valen klar for omkamp om trusler mot politiet

POLITIET HAR en egen metode for å håndtere slike personer når de går for langt. Det er den samme for både høyreekstreme som for radikale jihadister: Man identifiserer dem, finner ut hvor de bor og oppsøker dem hjemme for å slå av en prat.

les også

Ekspert: Nærmest umulig for PST å sortere ut farlige brukere

Man forklarer dem at de er sett, at man vet hvem de er, at det de driver med er alvorlig og at det kan få store konsekvenser. For de aller fleste er dette nok. De har sittet alene på «datarommet» og ført en ordkrig mot hele verden. De har frigjort seg fra de sosiale reglene rundt som disiplinerer og justerer oss andre. De har skapt seg en eller flere hemmelige identiteter og ser på seg selv som en slags usårbare supermenn (for det er stort sett menn) som tør å fortelle verden hvor skapet skal stå.

Illusjonen brister når politiet står på døren og virkeligheten trenger seg på. Oisann, dette var visst ikke så smart. Jeg bare ble litt revet med. Ikke så alvorlig ment. Beklager så mye herr konstabel, det skal aldri gjenta seg.

les også

Skien-mannen: – PST gjorde meg mer frustrert og sint

MEN GEIR HANSEN fra Skien reagerer anormalt. Han vrir aggresjonen bort fra innvandrere, politikere og journalister og over på politiet. Han snur politiets metode mot dem. Han finner ut hvem de er. Hva de heter. Hvor de bor.

Han viser seg og være mer enn et nettroll. Han tar truslene ut fra de digitale rommene og inn i virkeligheten til politifolkene. Han finner deres private telefonnummer og e-postadresser og sender dem truende tekstmeldinger. En kvinnelig politibetjent forteller i Nedre Telemark tingrett at han har kjørt sakte forbi huset hennes og stirret.

Etter hvert kommer han inn under huden og inn i hodet på politibetjentene. De begynner å frykte hvor langt han er villig til å gå. En mannlig politibetjent tør ikke å la barna leke alene utenfor huset lenger.

Politifolk som er trent til å bekjempe og håndtere hardkokte kriminelle, begynner å frykte den ensomme og trygdede Geir Hansen. Det har utviklet seg til et «asymmetrisk maktforhold» som man kaller det i sikkerhetspolitikken når en liten aktør klarer å destabilisere en større og mektigere fiende.

Nedre Telemark tingrett dømmer han til fem års forbud mot å ta kontakt med en kvinnelig politioverbetjent. Politimannen som har mottatt flest trusler fra Hansen, sier at han vurderer å slutte i jobben og etaten.

I VELDIG MANGE LAND ville Geir Hansen risikert livet hvis han motsatte seg arrest på den måten han har gjort i flere tilfeller. I Norge vurderer politiledelsen selv om aksjonen mot leiligheten hans var «i den øvre grensen» for hvor mye makt politiet skal bruke. Hansen trenger hjelp. Men han trenger også grenser.

Den foreløpig siste gangen politiet stormet leiligheten hans, brukte de masker for ikke å bli identifisert. Det er en uhyggelig situasjon, ikke bare for de involverte, men for hele Norge. Ingen ønsker seg en situasjon hvor politiet anonymiseres og skjuler ansiktene sine.

Men det er det vi kan få, om vi lar de som truer vinne frem.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder