BARNESKIRENN: – Å drive idrett gir mye glede. Det gir mulighet til å utvikle seg sammen med andre barn og unge, få nye venner og ha fine opplevelser. For mange barn gir en fritidsaktivitet et sted å høre til. Men når utstyrspresset blir så stort, da bærer det galt av sted, skriver Ropstad i dette innlegget. Foto: Christian Fougner

Debatt

Ut mot utstyrspresset: – Pappaer må skjerpe seg!

Når pappaer arrangerer turer til skirenn for barna sine med helikopter, når pappaer spanderer ti par ski i året for at 10-åringen skal kunne hevde seg på ski, vel – da er kostnadsnivået hårreisende høyt. Nå må foreldre ta ansvar for å stanse denne pengegaloppen.

KJELL INGOLF ROPSTAD (KrF), barne- og familieminister

La det være helt klart: Alle barn skal ha mulighet til å delta i idretten og i andre fritidsaktiviteter uavhengig av foreldrenes økonomi. Da skurrer det kraftig i ørene mine når Eirik Øiestad, som driver podkasten Pappatrenerne, forteller til NRK om barn som får tre par spesialtilpassede alpinstøvler til 10 000 kroner i året, og at han kjenner en pappa som betalte en av de beste smørerne på skilandslaget for å smøre skiene til 12-åringen sin da han skulle delta i et kretsrenn.

Når vi hører om foreldre, og da særlig pappaer, som lager jippoer for barna sine som tar helt av, må det være lov å reagere og be dem skjerpe seg. Dette er ambisjoner som er drevet fram av pengesterke voksne.

Å drive idrett gir mye glede. Det gir mulighet til å utvikle seg sammen med andre barn og unge, få nye venner og ha fine opplevelser. For mange barn gir en fritidsaktivitet et sted å høre til. Men når utstyrspresset blir så stort, da bærer det galt av sted.

les også

Trebarnsfar er lei dorull-salg: Kjære dugnad, kva skjedde?

Foto: Frode Hansen

Øyestad forteller at han har brukt anonyme kilder for å få fram historiene i podcasten. Foreldre tør rett og slett ikke stå frem fordi det er for tøft å si at de ikke har råd til å være med. Det blir mer og mer vanlig med treningsleire i utlandet, og det koster også sosialt for foreldrene å si at de ikke har mulighet til å sende barna sine på disse dyre oppholdene. Det er tøft å rekke hånda i været på samlinger og si: Dette går ikke.

Ansvaret for å gi barn muligheten til å være med i idretten uten at det skal koste for mye ligger hos flere enn foreldrene. Idretten må også sørge for at kontingentene ikke blir for høye, og at utstyrskravet blir for stort.

Det offentlige tar også ansvar for å få flere med. Regjeringen setter av 60 millioner kroner til forsøk med fritidskortordninger i 2020. Kommunene i forsøket skal prøve ut fritidskortordninger som skal dekke utgifter til faste, organiserte fritidsaktiviteter for barn i alderen 6 til fylte 18 år.

Det finnes også flere kommunale ordninger. Bærum kommune har innført et fritidsstipend. Mange tror at i Bærum bor det bare rikfolk, men det stemmer ikke. Det kan være spesielt vanskelig å ha lite penger i et lokalsamfunn hvor inntrykket er at alle har god råd. I Bærums Værks IF har 85 % av mottagerne av stipendet innvandrerbakgrunn.

Ordningen med fritidskort som regjeringen foreslår og ordningen i Bærum er forskjellige ordninger som utfyller hverandre.

Fritidskortet skal gå direkte til barna og skal være for alle barn over hele landet. Fritidsstipendet går via organisasjonene, og er for foreldre som sliter med å dekke utgifter til fritidsaktiviteter.

les også

Hei, dorullsinnatagger! Hva er alternativet?

Det er viktig at fritidskortordninger blir godt innrettet. Derfor har vi i år satt i gang et pilotprosjekt i Arendal og Vadsø. I 2019 kan barn og unge i Arendal og Vadsø få refundert opp til 1000 kroner til deltakeravgift som allerede er betalt. Neste år setter vi i gang et forsøk i flere kommuner. Vi skal lære av forsøkene, slik at vi kan utforme et fritidskort for alle barn. Det er ikke endelig avklart hvor mange kommuner som skal være med i forsøket eller hvor mye hvert barn skal få til å dekke faste organiserte fritidsaktiviteter. Målet er at alle skal kunne delta, og at en selv skal få velge aktivitet.

Norges idrettsforbund er en viktig samarbeidspartner i arbeidet med å følge opp Fritidserklæringen som ble signert av regjeringen, KS og en rekke frivillige organisasjoner i 2016. Bufdir har opprettet dialog med idrettsforbundet om arbeidet med fritidskortet.

Men, for å lykkes med dette arbeidet må vi altså mane foreldrene til ikke å ta fullstendig av. Ambisjoner drevet fram av voksne er en uheldig utvikling som vi må ta på alvor. Vi må være flere som deler på regninga slik at alle barn kan delta. Da kommer resultatene, da kommer den ekte idrettsgleden fram igjen for flere. 

Til slutt vil  jeg gi en tommel opp til alle mammaer og pappaer som stiller opp for barna sine og heier dem fram. Dugnad og dorullsalg – det bygger samfunn og felleskap.

Min pappa er forbildet mitt. Vi fikk brukte ski og stavene var som regel enten for korte eller for lange. Gliding av ski ble gjort en gang i året og smøring hadde vi ikke helt teften på. Det ble som det ble med resultatene, men det var mye idrettsglede.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder