Kommentar

Putins mareritt

Av Ole Kristian Strøm

Foto: Roar Hagen

Vladimir Putin ser med med uro på at Aleksandr Lukasjenko kan bli styrtet som Hviterusslands president - men det er noe som bekymrer ham atskillig mer.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

En russisk lokalpolitiker ved navn Julia Galjamina twitret i helgen en hyllest til demonstrantene i Minsk og andre hviterussiske byer og spurte «er vi russere i stand til å gjøre det samme?».

Det er dette Putin er så livredd for. Han har alltid hatet folkelige opprør, som de «fargede» revolusjonene i flere tidligere sovjetrepublikker, og ikke minst det som skjedde i Ukraina i 2014 da hans venn Viktor Janukovtisj ble fjernet.

Kanskje skyldes det hans bakgrunn som KGB-agent, og behovet for å «kontrollere» folket. Folk som tar til gatene i protest, er det som president Putin frykter aller mest.

les også

Opposisjonslederen: Klar til å lede Hviterussland

Aleksandr Lukasjenko hevdet i helgen at han har snakket med Putin, og at den russiske presidenten har lovt ham å hjelpe med å «sørge for sikkerheten» etter at protestene har eksplodert etter det åpenbart riggede presidentvalget i Hviterussland. Men det har vi bare Lukasjenkos ord på, og det er slett ikke sikkert at Putin finner det formålstjenlig.

Om Lukasjenko skulle bli styrtet, noe som nå virker sannsynlig, kan det inspirere russerne til å gjøre det samme med Putin. Om ikke nå, så kanskje ved parlamentsvalget i 2021 eller ved presidentvalget i 2024.

Den russiske presidenten har riktignok fortsatt stor støtte i folket, men det hadde trolig også Lukasjenko inntil nylig, inntil han begynte å røre med at vodka og badstu var den beste måten å holde corona-smitten unna - og at det var for kaldt for corona-viruset i ishallen der presidenten selv som vanlig spilte ishockey med kompisene sine.

les også

Skrekkhistorier fra Hviterussland: – De behandlet oss som dyr

Om Lukasjenko og Putin tror at de er de eneste som prater sammen mellom Minsk og Moskva, tar de nok feil. Den russiske opposisjonen følger det som skjer med argusøyne. Opposisjonslederen Aleksej Navalnyjs youtube-kanal dekker utviklingen i Hviterussland tett, og de gjør ingen hemmelighet at de kunne drømme om at det samme kunne skje i Russland.

Der har Vladimir Putin etter sommerens folkeavstemning sikret seg en mulighet til å sitte som president helt til 2036, om han beholder helsen og vinner valgene i 2024 og 2030.

Putin overtok for en aldrende og alkoholisert Boris Jeltsin på nyttårsaften i 1999 og har siden vært Russlands sterke mann, selv om han i fire år var bare statsminister, mens kompisen Dmitrij Medvedev satt som president (konstitusjonen gjorde at han måtte ta fire års pause).

les også

Vil felle «Europas siste diktator»: – Dette er vår siste sjanse

Han har ikke sittet på langt nær like lenge som Lukasjenko (som overtok i 1994), og det er mye som er forskjellig. Hviterussland er langt mer «sovjetisk» med en sikkerhetstjeneste som fortsatt heter KGB og med et næringsliv som fortsatt i stor grad er statseid.

Hviterussland er ikke så viktig for Putin som det Ukraina var, både fordi det er et mindre land og fordi det ikke er et splittet samfunn, som Ukraina på mange måter har vært.

Putin har dessuten lenge vært skuffet over at Lukasjenko har motsatt seg å integrere Hviterussland inn i en union med Russland.

Mange russere mener at de ikke har råd til å «miste» Hviterussland. De historiske båndene er sterke, og hverken NATO- eller EU-medlemskap er aktuelt i overskuelig fremtid. Men etter som Lukasjenkos «sovjetiske» styre har gitt dem få gleder, er det mange i Hviterussland som ønsker å se vestover - og de mulighetene som ligger der.

les også

Opposisjonslederen gikk under jorden – nå har hun dukket opp i Litauen

Så kan vi spørre hvorfor russerne ikke allerede har protestert som hviterusserne? De såkalte «Bolotnaja-protestene» etter parlamentsvalget i 2011 er det nærmeste vi har kommet, og etter annekteringen av Krim i 2014 nådde støtten til Putin nye høyder. Protestene rundt gjenvalget av Putin i 2018 var aldri så store at det ga presidenten grunn til alvorlige bekymringer.

Putin er en av de ytterst få statslederne som har gratulert Lukasjenko med valgseieren, som to gamle kompiser med sin helt spesielle definisjon av demokrati.

les også

Går til valg med ektemannen i arresten – Svetlana utfordrer «Europas siste diktator»

Om Aleksandr Lukasjenko skulle bli styrtet, kan Putin få enda et problem i fanget; Den hviterussiske presidenten vil kanskje flykte til Russland for å unngå å bli stilt for retten hjemme i Minsk. Ikke minst etter den brutale behandlingen av demonstrantene den siste uken, er det nok av paragrafer å dømme Lukasjenko etter. Og det er ikke så mange land som vil ta imot ham. Foruten Russland, er Kina og et og annet -stan-land en mulighet. Men vi kan også tenke oss at både Moskva og Beijing synes det er viktigere å ha et bra forhold til det nye regimet i Minsk enn å beskytte den gamle diktatoren.

Mer om

  1. Hviterussland
  2. Russland

Flere artikler

  1. Diktatoren, modige kvinner og mistenkelige grønne menn

  2. Må Putin redde diktatoren?

  3. Skjebnedager i Minsk

  4. Minst 100.000 marsjerte mot Lukasjenkos palass – mer enn 400 pågrepet

  5. Opposisjonslederen: Klar til å lede Hviterussland

Fra andre aviser

  1. Før lot politiet kvinnene demonstrere i fred. Nå beskytter heller ikke deres desperate hyl mot brutal vold.

    Aftenposten
  2. Putin har bestemt seg for å beskytte Lukasjenko

    Bergens Tidende
  3. Demonstrantene trodde de hadde vunnet. Så dukket presidenten opp med gevær.

    Aftenposten
  4. Demonstranter trosser massepågripelser i Hviterussland

    Fædrelandsvennen
  5. Øst-Europa-ekspert: Russland og Vesten mener at ulempene ved Lukasjenkos fall er større enn fordelene

    Bergens Tidende
  6. Han sitter med nøkkelen til utviklingen i Hviterussland. Nå kan Putin ha bestemt seg.

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no