TJENER PÅ KRISEN: - Den diplomatiske krisen og det anspente forholdet mellom Tyrkia og EU styrker Erdogans posisjon i Tyrkia og i resten av verden, skriver kronikkforfatteren.
TJENER PÅ KRISEN: - Den diplomatiske krisen og det anspente forholdet mellom Tyrkia og EU styrker Erdogans posisjon i Tyrkia og i resten av verden, skriver kronikkforfatteren. Foto: Kayhan Ozer AP

«Ytringsfriheten må gjelde også de vi ikke er enig med»

debatt
Publisert:

Del saken på:

Lenken er kopiert
MENINGER

Skal vi begrense ytringsfriheten til politikere vi ikke er enig med? Hadde du sagt nei dersom Geert Wilders kom til Norge for å mobilisere nederlandske velgere?

MEHMET KAAN INAN, fylkesstyremedlem i Oslo Unge Høyre

Det har oppstått en diplomatisk krise mellom Tyrkia og Nederland etter at Tyrkias utenriksminister ble nektet inngang til Nederland for å drive valgkamp for folkeavstemningen. Det var ikke helt uforventet at Mark Rutte avviste utenriksminister i en tid hvor ordskifte før valget i Nederland handlet om innvandring fra ikke-vestlige land.

Historiker Bård Larsen påstår i VG at folkeavstemningen i Tyrkia gir enhver president i Tyrkia blankofullmakt for mer undertrykkelse og mer vold mot egen befolkning. Når tyrkiske opposisjonelle får lov til å drive valgkamp i Nederland, er det urettferdig at tyrkiske politikere i posisjon ikke får gjort det samme.

Les Bård Larsen: Å sanke stemmer for diktatur

Reiser til Spania for valgkamp

Det er ikke ukjent for norske politikere som reiser til Spania, Sverige, Storbritannia eller USA for å drive valgkamp. Det bor mange nordmenn rundt om i Europa, og partiene ønsker å mobilisere disse velgerne. Det er bortimot 3 millioner tyrkere i Tyskland og nærmere 400.000 tyrkere i Nederland. En stor andel av disse har stemmerett ved den kommende folkeavstemningen, og kan avgjøre resultatet.

Fikk du med deg?: Tyrkia sender hjem nederlandske kuer

Avvisningen Tyrkias utenriksminister fikk fra statsministeren Rutte i Nederland er ikke rettferdig. Tyrkiske opposisjonelle driver valgkamp gjennom store demonstrasjoner, stands og valgmøter i Nederland. Det er to grunner til avvisningen fra statsminister Rutte; den ene er det ordskiftet som har preget valget i Nederland om innvandring fra ikke-vestlige land, den andre fordi det er en president utenfor våre grenser som utfordrer det europeiske samarbeidet.

Men ytringsfriheten skal gå begge veier.

Bård Larsens kronikk viser at han ikke har lest de 18 endringsforslagene grundig, og at folkeavstemningen er svært polarisert i norsk media. Endringsforslagene gir ikke presidenten mer makt til å gjøre det han vil, men det gjør at regjeringen får mer handlekraft til å gjøre det de ønsker. Tyrkia har i løpet av de 50 siste årene hatt store problemer med regelmessige utskiftninger av styrende regjeringer, og skiftet regjering nærmere 40 ganger i samme tidsrom.

Tyrkia: – Vi skal ta igjen på hardeste vis

Ukorrekt bilde av folkeavstemningen

Mange av endringsforslagene er ikke langt unna den nordiske modellen. Aldersgrensen for å stille til valg reduseres fra 25 til 18 og presidentens veto i parlamentet kan fortsatt hindres av flertallet. Det er ikke uten grunn det tredje største partiet i Tyrkia MHP er for folkeavstemningen heller. Endringsforslagene vil føre til et presidentsystem lignende det som finnes i USA, men det skal mye research til før man finner kritiske kronikker om makten presidenten i USA har.

Det er forståelig hvorfor det tyrkiske folket er imot folkeavstemningen. Mange har fått et bilde av at grunnlovsendringene vil føre til at Erdogan kan sitte som president så lenge han vil, uten at det blir foretatt noen demokratiske valg. Det er det imidlertid ikke. Det kommer fortsatt til å avholdes demokratiske valg, den første i 2019. Erdogan kan kun sitte to perioder til før han er nødt til å gå av som president.

Se også: Tyrkia utviser Nederlands ambassadør og stanser politisk kontakt

Den diplomatiske krisen og det anspente forholdet mellom Tyrkia og EU styrker Erdogans posisjon i Tyrkia og i resten av verden. Han har markert seg og styrer store deler av premissene for debatten om flyktningkrisen. Tyrkias ønske om EU-medlemskap kan en bare legge i skuffen og glemme, i hvert fall slik situasjonen er nå.

Står på terrorliste

Rundt 30 av journalistene som fengslet av tyrkiske myndigheter, er medlemmer i PKK (som forøvrig står på NATOs og EUs terrorliste), ulovlige venstreradikale grupper som TIKKO og det marxist-lenistiske partiet MLKP. Grunnen til fengslingene er brudd på terrorlovgivningen i Tyrkia, og Justisdepartementet i Tyrkia konkluderer også med at de ikke er fengslet for deres journalistikk, men deres medlemskap i ulovlige organisasjoner eller partier. Til tross for det, skal vi ikke under noen omstendigheter akseptere at sivile føler at deres ytringsfrihet blir begrenset.

Les også: Norske politikere om tyrkisk valgkamp i Norge: Innenfor ytringsfriheten

Det er vanskelig å være tyrker i Europa, og det blir enda vanskeligere på grunn av president Erdogan. Er man tilhenger av regjeringspartiet AKP, blir man fort regnet som nasjonalist som støtter undertrykkelse av minoriteter. Er man mostander av regjeringspartiet AKP, regnes man som forræder eller landssviker.

Skal vi begrense ytringsfriheten?

Bård Larsen sier på den ene siden at Norge er en liberal rettsstat som verdsetter menneskerettigheter høyt, hvorpå ytringsfrihet er en av de; men sier på den andre siden at det ikke er greit med valgmøter av tyrkiske politikere i posisjon. Skal vi begrense ytringsfriheten til politikere vi ikke er enig med? Hadde du sagt nei dersom Geert Wilders kom til Norge for å mobilisere nederlandske velgere?

Den tyrkiske debatten er polarisert, og bakgrunnen er forståelig. Erdogan med sin krasse kritikk mot Vesten engasjerer mange, og høyreekstreme partier opplever et byks i et anspent forhold mellom EU og det ikke-vestlige landet Tyrkia.

Jeg er til tross glad for at de største partiene i Norge verdsetter ytringsfriheten høyt og sier ja til at politikere fra andre land kan komme og mobilisere velgere fra eget land. Ytringsfriheten er et av de viktigste grunnverdiene i det norske samfunnet, og skal også gjelde politikere vi ikke er enig med.

Denne artikkelen handler om