Foto: ,

Fredsdrømmer i en hard virkelighet

En verden uten atomvåpen er en snill drøm. Men atomvåpen finnes - og verden er et farlig sted.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Det er full strid om hvordan Norge skal forholde seg til NATOs atomvåpenforsvar. Høyre ønsker å beskytte forholdet til våre nære allierte, særlig USA. Venstresiden ønsker at Norge skal markere en selvstendig linje i sikkerhetspolitikken. De vil at Norge skal lede an i en global kamp mot atomvåpen.

Det kjennes som om vi er tilbake på 1980-tallet. Den gangen gikk splittelsen i disse spørsmålene tvers gjennom Ap. I dag står tilsynelatende et samlet Ap bak ønsket om at Norge skal opptre annerledes enn alle andre Nato-land. De vil ha et internasjonalt forbud mot atomvåpen.

Les også: Uforståelig og uansvarlig av Ap

Stortingsflertallet, inkludert Ap, ønsker at regjeringen skal arbeide aktivt for et slikt forslag, selv om de vet at både USA og andre nære allierte har advart mot dette. Det urovekkende er at Ap nå bryter ut av den tradisjonelle alliansen som har vært mellom Ap og Høyre i sikkerhetspolitikken. Ser vi på verden rundt oss, ser vi at dette er et dårlig valgt tidspunkt.

Gisler for galskap

Ingen ønsker atomkrig. Ansvarlige statsledere overalt ønsker en fredelig verden. Det hadde vært fantastisk om vi kunne fjernet alle atomvåpen og visket ut all kunnskap om hvordan nye slike våpen kan lages.

Men kunnskapen er der. Det er ingen vei tilbake. Hva skulle vi gjort i en verden fri for atomvåpen dersom en av verdens verste diktatorer laget en ny bombe? Da hadde vi alle blitt gisler for en gal mann eller kvinne. Utallige skrekkfilmers verste scenarier kunne blitt virkelighet.

Dette er dilemmaet. Derfor må svaret være en balansert og gjensidig nedrustning, og et internasjonalt samarbeid for å hindre videre spredning av våpen og teknologi.

Dette arbeidet har pågått i mange år allerede, med vekslende hell og varierende oppslutning. De to dominerende atommaktene, USA og Russland, bærer begge et ansvar for å få nedrustningsprosessen på skinner igjen. Rammeverket for dette arbeidet finnes, og det er dette Norge bør jobbe innenfor. Sammen med våre allierte.

USA hjalp russerne

Paradoksalt nok kan også modernisering av noen av våpnene være et ledd i dette arbeidet. Ikke for å gjøre dem bedre, men for å gjøre dem tryggere. USAs president Barack Obama har planer om å modernisere og ruste opp amerikanske atomarsenaler. Vil dette gjøre verden farligere eller tryggere? Det pågår en debatt om dette i USA akkurat nå.

Rett etter den kalde krigen fryktet verden at Sovjetunionens store lagre av atomvåpen skulle forfalle, eller havne i gale hender. Amerikanerne gjorde en imponerende innsats for å hjelpe russerne med å sikre sine våpenlagre. USA har også hjulpet Pakistan, slik at det er vanskeligere for utenforstående å ta kontrollen med våpnene, og slik at de er i god stand, så det ikke skjer ulykker.

Effektiv terrorbalanse

Vi snakker om krig og fred - og i siste instans om liv og død. I Norge er det tunge organisasjoner som jobber mot atomvåpen og våpenkappløp. Det er viktig at de finnes. De målbærer mange menneskers bekymring, og deres synspunkter hører hjemme i debatten.

Men det er ikke slik at de som snakker mest om fred og nedrustning, sitter med sannheten om hvordan vi kan få en fredeligere verden. Offiserer og militæreksperter bruker som regel ikke like store ord som fredsbevegelsen. Men de har viet livet sitt til militære oppgaver, til et avskrekkende forsvar som kan holde oss trygge. Som kan gi oss fred.

I dette forsvaret inngår også NATO. Her gjelder en for alle og alle for en. Et angrep på et medlemsland forplikter alle de andre til å svare. Atomvåpen er en viktig del av alliansens strategi.

Under den kalde krigen hadde vår fiende, Sovjetunionen, langt flere soldater og mer konvensjonell slagkraft enn det NATO hadde i Europa. Men Sovjetunionen visste at et angrep ville utløse full utslettelse av dem selv. Der har du terrorbalansen. Skremmende, men effektiv.

Mange nok til å skremme

På det verste under den kalde krigen spådde mange at antall atommakter ville øke. Noen mente at det kunne bli mer enn 20 land i verden som hadde slike våpen. Men det motsatte har skjedd. Antallet har gått ned.

På det verste fantes det 12 atommakter. Tidlig på 1990-tallet sa land som Sør-Afrika og flere tidligere Sovjet-republikker fra seg sine atomvåpen. Brasil og Argentina skrotet sine våpenprogrammer før de kom i mål.

Men det har kommet noen nye. Dessverre. I dag er det 9 land som har atomvåpen. Blant dem finner vi et av verdens mest korrupte og vanstyrte land, Pakistan, og Pakistans hovedfiende, India. Det lukkede og ekstremt undertrykkende Nord-Korea har også skaffet seg slike våpen.

Dette viser hvor viktig det er å arbeide internasjonalt mot ytterligere spredning. Samtidig er det helt urealistisk at land som Kina og Russland skal kvitte seg med sine våpen. Vi lever i en verden der atomvåpen finnes. Vår nabo i øst har store arsenaler.

Jeg innrømmer det gjerne: da finner jeg trygghet i at noen av våre tyngste allierte, med USA i spissen, også har atomvåpen. Helst færre enn i dag. Men mange nok til å skremme når det trengs.

Hør om Ap og sikkerhetspolitikk i podcasten Giæver og Joffen

Klikk her for å følge VG Meninger på Facebook

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder