Ekstremvær krever handling

Temperaturen kan øke med 4,5 grader i Norge fram mot 2100 om ikke verdens klimagassutslipp reduseres. Resultatet blir økt nedbør, stigende havnivå, mer flom og flere skred.

TINE SUNDTOFT, klima- og miljøminister (H)

TORD LIEN, olje- og energiminister (Frp)

Det viser en norsk rapport basert på de nyeste tallene fra FNs klimapanel som blir lagt i dag.

Rapporten legges fram dager etter at ekstremvær nok en gang har preget det norske nyhetsbildet.

Ifølge klimapanelet er en gjennomsnittlig global temperaturøkning på to grader grensen for hva naturen kan tåle før klimaendringene blir alvorlige og ukontrollerbare. Allerede med én til to grader økning fra dagens globale temperaturnivå, er det moderat til høy risiko for ødeleggelse av økosystemer og mer ekstremvær.

LES: Klima i Norge 2100: Regn, skred og flom

Viktig toppmøte

FNs klimapanel varsler at selv om man lykkes med å redusere utslippene, vil klimaet endre seg i de kommende tiårene. Vi må derfor både jobbe for å redusere utslippene av klimagasser kraftig, men også for å tilpasse oss konsekvensene av klimaendringene.

Omfanget av klimaendringene og behovet for klimatilpasning avhenger av i hvilken grad vi lykkes i å kutte utslipp. Klimamøtet i Paris i desember blir viktig for at verden skal nå togradersmålet. Norge vil ha en pådriverrolle i dette arbeidet.

Rapporten «Klima i Norge2100» skisserer effekten av ulike utslippsscenarier, og legges fram på en klimatilpasningskonferanse i Oslo i dag.

Den er skrevet av en rekke forskningsinstitusjoner på oppdrag fra Miljødirektoratet og skal gi grunnlagsinformasjon for klimatilpasning i Norge. Rapporten oppsummerer også dagens klima og klimautviklingen i Norge hittil.

LES: Rekordlite is i Nordishavet

Hva vil skje i Norge?

Dersom utslippene av klimagasser globalt ikke reduseres betydelig, viser rapporten at vi kan vente en temperaturøkning i Norge opp mot 4,5 grader i 2100.

Nedbøren kan øke med inntil 18 prosent. Fram mot år 2100 ventes flomstørrelsen i noen vassdrag å øke med opptil 60 prosent. Det blir enda mer overvann i tettbebygde strøk. Skredfaren vil også øke. Vi kan vente skade på unike og truede økosystemer.

Det er også utarbeidet en delrapport om endringer i havnivå og stormflo som viser at havnivået kan stige med opptil 80 cm på noen steder i Norge mot slutten av århundret. Kombinert med stormflo vil dette øke risikoen for oversvømmelser. Oversvømmelser kan sammen med bølger gi store skader på bygg og andre konstruksjoner i framtiden.

Beregningene og framskrivningene er beheftet med usikkerhet, men gir likevel et bilde av hvordan menneskeskapte klimaendringer vil slå ut i Norge.

Klimaendringene i Norge har konsekvenser for mange samfunnssektorer. Utfordringene må håndteres gjennom en samlet og koordinert innsats, på tvers av forvaltningsnivåer. Derfor er tre departementer representert på tilpasningskonferansen i Oslo i dag.

Alle har et ansvar

Det er et nasjonalt mål at 'Samfunnet skal være forberedt på og tilpasset klimaendringer'. Alle har et ansvar for å tilpasse seg klimaendringene. Det gjelder enkeltindivider, næringsliv og myndigheter. Et grunnleggende prinsipp for arbeidet med klimatilpasning er at ansvaret skal ligge hos den som er berørt. Her har kommunene en viktig rolle å spille. De må ta hensyn til framtidig klima og risiko for naturhendelser når de planlegger.

Klima- og miljødepartementet (KLD) har ansvaret for å legge til rette Regjeringens helhetlige arbeid med klimatilpasning. Miljødirektoratet er den fagetaten som støtter KLD i arbeidet med klimatilpasning.

Alle departementer har ansvar for klimatilpasning innenfor sine sektorer. Olje- og energidepartementet, støttet av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ansvar for forsyningssikkerhet for strøm og for forebygging av skader fra flom og skred

Regjeringen har opprettet et overvannsutvalg, som skal gå igjennom gjeldende lovgivning og rammebetingelser for kommunenes håndtering av overvann og komme med forslag til endringer og forbedringer. Utvalget leverer sin innstilling 1. desember i år.

Den ordinære årlige bevilgningen over statsbudsjettet til flom- og skredsikringstiltak er økt under denne regjeringen. Forebygging av naturskader er god samfunnsøkonomi.

God samfunns- og arealplanlegging er avgjørende for å nå målet om å tilpasse samfunnet til klimaendringer. Regjeringen arbeider derfor med en statlig planretningslinje. Hensikten med retningslinjen er å sørge for at det legges større vekt på klimatilpasning i areal- og samfunnsplanlegging.

Det er opprettet et kommunenettverk for klimatilpasning for de større byene for erfaringsutveksling.

Jo varmere det blir, jo mer krevende og kostbart vil det være å tilpasse oss klimaendringene. Derfor må utslippene reduseres kraftig. Klimamøtet i Paris mot slutten av året blir viktig i arbeidet for at verden skal nå togradersmålet.