JESUSBARNET: – Det er denne hendelsen alle verdens kirker feirer i disse juletider – at Jesus, som var i begynnelsen, og som virkelig var og er Gud, møter hver enkelt av oss, og ble en av oss, i det lille barnet i krybben, skriver Kim Larsen.

Debatt

Mysteriet om barnet i krybben

Jesu fødselsdag er en av kirkens viktigste fester. Likevel tok det flere hundre år å komme til rette med hvem dette barnet i krybben egentlig var.

Publisert:

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

KIM LARSEN, katolikk og førsteamanuensis ved Høgskolen NLA Bergen

Det som skjedde på Betlehemsmarken for mer enn 2000 år siden, er grunnleggende for det som feires i gudstjenestene hver søndag: adventus Domini – Herrens ankomst. Julenattens hendelser bærer i seg selve grunnlaget for kirkens tro: inkarnasjonen, at Gud ble menneske og tok bolig i verden.

I kirkens forestillingsverden tok Gud del i vår virkelighet, gjennom en guddommelig forening i mennesket Jesus Kristus. Og denne foreningen muliggjorde menneskets guddommeliggjørelse.

Dette utrolige budskapet har selvsagt vært en utfordring for både tanke og tro gjennom hele historien. I den tidlige kristne kirke oppsto det raskt spenninger knyttet til hvem Jesus var. Hvordan skulle man forstå det paradoksale at Gud var blitt menneske?

I den store scenen ved Cæsarea Filippi i Matt 16, er det nettopp dette Jesus vil ha svar på: «hvem sier dere at jeg er?». Jesus er tilsynelatende ikke så opptatt av hva disiplene tenker om hans forkynnelse, hans gjerninger eller hvordan folk reagerer på de underverkene han gjorde. Jesus ser ut til å være opptatt av om disiplene forstår hans identitet. Og Peter bekjenner, «Du er Messias, den levende Guds Sønn.».

Peters bekjennelse fikk derfor en avgjørende rolle i kirkens tenkning om personen Jesus. Men hva innebar det at Jesus var «Messias, den levende Guds sønn»? Dette prøvde de første kristne å komme til rette med. Tidvis var det heftige diskusjoner, spenninger og ulike posisjoner i spørsmålet knyttet til Jesu identitet. For hvordan kunne det ha seg at barnet i krybben som gråt og var sårbar, avhengig av sin mor, kunne være identisk med himmelens og jordens skaper?

Dette kjernespørsmålet kommer til uttrykk i kirkens trosbekjennelse fra 300-tallet. Det er Jesu vesen som vies oppmerksomhet. Trosbekjennelsen proklamerer at Jesus var «Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud. født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen. Ved ham er alt blitt skapt.» Likevel var det ikke nok for kirken å bare si at Jesus var sann Gud, for hva da med hans menneskelighet? Flere ting måtte avklares. For hvordan skulle man forstå forholdet mellom det menneskelige og det guddommelige i mannen fra Nasaret?

Tidlig ble det avklart at Jesus var noe mer enn et menneske med en form for guddommelig bevissthet. Kirken valgte å ikke se på Jesus som en slags superhelgen, den fremste blant de store forbildene i historien. Spørsmålet var mer ontologisk enn som så. Kan Gud fra evighet ha vært et lite spedbarn?

Flere teologer lanserte ulike løsninger på mysteriet som skjedde julenatt. Noen tok til orde for at Jesu menneskelighet bare var et skinn, noe han tok på seg som en kappe, ved sin inntreden på jorden. Man tenkte seg at Jesus bare var tilsynelatende et menneske.

En annen posisjon handlet mer om at Jesus ikke var Gud av fødsel, men ble adoptert av Gud til å være Guds sønn. Hendelsen hvor denne adopsjonen fant sted ble raskt knyttet til Jesu dåp i Jordan-elven. Andre igjen hevdet at det var umulig at Jesus kunne være Gud fra evighet av, for alle fødte barn har jo en begynnelse. Det måtte finnes en tid da Jesus ikke var. Jesus kunne gjerne være en mellommann mellom Gud og mennesker, men aldri sann Gud, ble det hevdet.

Men også tanker rundt Jesu sjel ble diskutert. Noen teologer forsøkte å ivareta tanken om Jesu guddommelighet ved å forestille seg at Jesus hadde en guddommelig bevissthet (Logos), men ikke en menneskelig sjel. Slik antok man at Jesus som Gud tok på seg en menneskelig kropp. Men andre protesterte: Var han da virkelig en av oss?

Disse stridighetene pågikk i flere hundre år, og hver gang nye varianter til «løsning» på mysteriet dukket opp, enten ved at det menneskelige fikk forrang, eller at det guddommelige ble overbetont, prøvde kirken å balansere mellom de ulike posisjonene. Det var et forsøk på å holde fast det paradoksale i Jesus – at han var både sann Gud og sant menneske. Kirken prøvde altså ikke først og fremst å forklare det uforklarlige, men mer å sette noen grenser rundt mysteriet. Den ville holde fast ved det umulige, at Jesus var Gud og menneske på samme tid.

Hendelsen som fant sted i Betlehem julenatt, er derfor en av de viktigste begivenhetene i kirkeåret, men også noe av det vanskeligste å forstå. I kirkens forestillingsverden hadde Gud den allmektige skaperen blitt en skrøpelig og sårbar skikkelse, avhengig av en ung og fattig kvinnes omsorg.

Gud var ikke lenger en guddommelig størrelse høyt hevet over det skapte. Han var Logos, Ordet, som hadde blitt menneske i Marias mage. For kirken ble barnet i Betlehem en Gud som hadde kommet nær, som hadde gjort seg fattig og sårbar, og som kjente på sorg, sinne, frykt og glede. Samtidig var han Gud fra evighet av.

Det kan virke litt rart i dag, særlig for dem som tenker at sannheten om Gud er vilkårlig, å reflektere rundt hva som ble unnfanget i en fattig ung jødisk kvinne. Den tidlige kirke skulle bruke flere hundre år på å finne ut av hvem denne personen virkelig var. Selv om grensene til mysteriet kom på plass, var inkarnasjonen fremdeles en svimlende tanke.

Men det er nettopp denne hendelsen alle verdens kirker feirer i disse juletider – at Jesus, som var i begynnelsen, og som virkelig var og er Gud, møter hver enkelt av oss, og ble en av oss, i det lille barnet i krybben.

God jul.

Publisert:

Les også

  1. Skriftemålets helsebringende funksjon

    Hvorfor gå til psykolog når du kan bli katolikk og få skriftemål gratis?
  2. Sex, dop og Jesus Kristus! Bokanmeldelse: Jonathan Franzen: «Korsveien»

    En ny roman av Jonathan Franzen er forbundet med stor ståhei. Det første bindet i hans planlagte trilogi, føles som en…

Mer om

Kristendom

Jesus

Jul

Den katolske kirke

Flere artikler

  1. En omsorg for de svake i samfunnet

  2. Hei hå, nå er det covidjul igjen

  3. Det kan bli vanskelig å unngå å bli smittet av omikron

  4. Vet de at det er jul?

  5. La oss få TV 2 til jul!

Fra andre aviser

  1. Debatt: – Kan man tro på en gud som ikke kan fikse verden?

    Bergens Tidende
  2. Jeg fikk hjelpen jeg trengte. Sånn er det ikke for alle.

    Aftenposten
  3. – Inni meg er jeg ung. Det er bare utenpå man forandrer seg.

    Bergens Tidende
  4. – Jeg er ikke mer begavet enn andre. Men jeg har hatt flaks.

    Aftenposten
  5. Her fant HA-presi­denten og båtflykt­ningen hver­andre

    Bergens Tidende
  6. Sliter med både skjenkestopp og strømregninger: – Er det ikke det ene, så er det det andre

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no