Hvor god ferie er god nok ferie? Foto: Illustrasjon: Roar Hagen

Sommerferiefattig

Her er en skolestil du sikkert har skrevet: «Hva gjorde jeg i ferien min». Og her begynner en årviss tradisjon i norske medier: Skriveriene om barnefattigdom i møte med ferier.

ODA RYGH, kommentator
I februar i år ble det meldt at hvert tiende barn i Norge vokser opp i fattigdom. Siden 2001 har prosentandelen gått opp fra 3,3 prosent til 10 prosent. Over halvparten av de fattige barna har innvandringsbakgrunn. Noe av økningen i barnefattigdommen kan forklares med den litt lite intuitive måten vi måler fattigdom i Norge:

Norge bruker OECD-definisjonen på relativ fattigdom. Det vil si at om husholdningen tjener mindre enn 50 % av medianinntekten vil du være fattig. En kritikk av dette målet er at det godt kan sees som et mål på ulikhet i samfunnet (med fler rike flytter medianen seg.) heller enn hvorvidt folk faktisk har råd til ting. En del av økningen av barnefattigdommen i Norge er også innvandringsdrevet, og det er muligens ikke en nyttig kritikk av forholdene at innvandrere objektivt sett har fått det bedre enn de ellers ville hatt det, men ikke fått høykvalifiserte jobber.
Les også: Nei til behovsprøving av barnetrygden

Da er kanskje et nyttigere mål en absolutt definisjon: Husholdningen er fattig om den ikke har råd til nødvendigheter eller et normalt forbruk. Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har et standardbudsjett for en nøktern husholdning: For to voksne og to barn (8 og 5) beregner SIFO 19.000 i måneden. Ikke medregnet hus eller barnehage. Det er en del svakheter her også: Det finnes folk som bruker langt mindre og ikke føler seg fattige. Om du er vegetarianer og går til jobb er det godt mulig å kutte ned noen tusenlapper og fremdeles ha omtrent den samme opplevelsen av levestandarden.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Voksenfattigdom

Når et sted er nådd der husholdningen har råd til mat og klær er det igjen en mengde i fattigdoms-statistikken som lever i usikkerhet, som at de ikke har råd til en plutselig utgift. Eller ikke kan delta på samme nivå som sine medborgere i samfunnet. Det er denne følelsen av fattigdom det er vanskelig å måle men som på mange måter er noe vi reagerer på at andre opplever. Det er her det forskjønnende ordet «barnefattigdom» er nyttig. Og jeg sier det er en omskriving. For det det betyr er «voksenfattigdom pluss barn».

Instinktivt reagerer vi sterkere på at barn ikke får bli med på fotball fordi de ikke har råd til utstyret enn på at en enslig voksen ikke kan drive med en hobby som koster penger. Å kunne delta på det samme som klassekamerater er et sterkere sosialt press enn de fleste voksne kan tenke seg. Barn er konformister. De vil være med. Være en del av flokken.
Les også: For dyrt for mange å drive idrett

Og hobbyer koster penger nå. Mye mer enn de gjorde. Barn investeres i som aldri før. Terskelen for hva «normal deltagelse» i samfunnet betyr har økt i takt med den enorme velstandsutviklingen vi har hatt i Norge. En utvikling som de i den nederste delen av inntekts-spekteret ikke har tatt del i. Ferier er stedet kontrasten blir synligst: Det holder ikke lenger med teltturer eller en sommer med fotball på løkka. New York og Thailand er den nye normalen. Da blir det som før var vanlig til noe stusslig:

– Det er umulig å forklare en 12-åring at vi er heldige fordi vi har tak over hodet, mat på bordet og bor like ved stranden. Hun føler seg fattig – og skammer seg over det, sa en småbarnsmor til Dagbladet i forbindelse med disse årvisse sakene om ferier og barnefattigdom i 2012.

Ågervirksomhet

I tillegg til ferieorganiserende organisasjoner som Røde Kors og UNICEF er det nok av folk som tar dette problemet på alvor. Her er det tross alt penger å tjene på et sårt og desperat behov:

Et raskt søk på «Låner til ferie forbrukslån» gir første advarsel mot ferie på kreditt på side fire. Langt ned på siden. Sidene før det er reklame for raske lån fra velkjente og seriøse tilbydere som «låne-penger-uten-kredittsjekk.no», mange av dem innvilges på dagen. I fjor gikk jeg forbi en reklame for kredittkort med bilde av sol og strand og bare føtter. Idyllen bar det optimistiske budskapet, i vennlige bokstaver: «Har du lyst har du lov!».
VG mener: Alarmerende gjeldsøkning

Det er så man undres hvor mye av den nye, normale velstanden som ikke er velstand men påtatt luksus. Hvor mye av presset på dem som ikke har råd som er fra folk som strengt tatt ikke har råd de heller. En fersk forbrukerundersøkelse utført av Sparebank 1, viser at 129.000 nordmenn ennå ikke har nedbetalt gjeld som ble tatt opp i forbindelse med fjorårets ferie, meldte nettavisen forrige måned. En halv million nordmenn vurderte å ta opp lån til denne sommeren.

Og er det noe som gjør deg fattig er det dyr forbruksgjeld. Selv om den har kjøpt illusjonen og følelsen av velstand i 14 dager.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder