OPPOSISJONELL: – Personlig har jeg to ganger i løpet av de siste to årene – i mai 2015 og igjen i februar i år – blitt utsatt forgiftningsforsøk, skriver Vladimir Kara-Murza. Foto: Reka Nyari, Oslo Freedom Forum

Debatt

Det handler om Russlands fremtid

Vi hører ofte at russerne ikke vil ha frihet. At de ikke er klare for det. At de aldri har vært det og ville ikke vite hvordan de skulle bruke den. At Russland trenger en sterk leder.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over to år gammel

VLADIMIR KARA-MURZA, russisk opposisjonspolitiker

De som fremmer disse stereotypene foretrekker å «glemme» ubeleilige fakta som at Russland introduserte allmenn stemmerett før både Storbritannia og Tyskland – og til og med USA. De «glemmer» også at de gangene russiske velgere faktisk har fått mulighet til å velge – i et mer eller mindre fritt valg – mellom diktatur og demokrati, så har de alltid valgt demokrati. Det skjedde i 1906, da de konstitusjonelle demokratene slo de autokratiske partiene i et valgskred i det første dumavalget. Det skjedde også i det konstituerende forsamlingsvotumet i 1917, da bolsjevikene tapte mot tilhengerne av en parlamentarisk republikk, og i 1991, da demokratiforkjemperen Boris Jeltsin beseiret kommunistpartiet i presidentvalget med 57 prosent mot 17 prosent av stemmene.

To måneder etter valget, i august 1991, gjennomførte «hardlinerne» i Kreml et kuppforsøk for å gjenopprette det gamle styresettet.

Lederne av kuppforsøket hadde oddsene på sin side. De hadde kontroll over partiet og regjeringsapparatet, hæren, politiet og KGBs overveldende undertrykkelsesmaskin. I tillegg til alle tv- og radiostasjoner og avisene. De sendte stridsvogner inn i Moskvas gater hadde tanker. De russiske borgere, moskovittene, som nektet å akseptere kuppet, var ikke bevæpnet med noe annet enn verdighet og vilje til å forsvare sin frihet. De strømmet ut i gatene og stilte seg foran stridsvognene. Hundretusener av dem. Stridsvognene stoppet og trakk seg tilbake.

Dette er mitt første politiske minne. Jeg var ti år gammel. For ung til stå på barrikadene med min far ved Moskvas hvite hus, men gammel nok til å forstå hva som skjedde: at uansett hvor sterkt diktaturet er, når folk står opp for sin frihet, blir all styrken meningsløs. Det var en lærdom som vil sitte så lenge jeg lever.

I dag, når vi går inn i det 19. året av et annet Kreml-diktatur, er situasjonen igjen i diktaturets favør. I hvert fall tilsynelatende. Regimet bruker hele statsapparatets ressurser til å slå ned på sine motstandere. Påtalemyndighetene, domstolene og politiet bruker falske anklager for å arrestere og fengsle opposisjonelle. Ifølge den internasjonale demokratiorganisasjonen Memorial, som ble grunnlagt av Andrej Sakharov i 1992, er det over 100 politiske fanger i Russland, noe som er sammenlignbart med situasjonen på slutten av Sovjet-tiden.

Oleg Sentsov er en av dem; en filmregissør som protesterte mot anneksjonen av Krim. En annen er Darya Polyudova fra Sør-Russland, som sitter fengslet for å ha fremsatt krav om mer selvstyre i regionen der hun bor. Dmitri Buchenkov er dømt for å ha deltatt i protestdemonstrasjoner han ikke deltok i. Oleg Navalny er broren til antikorrupsjonsaktivisten Alexei Navalny, han sitter også fengslet. Alexei Pichugin, den siste gjenværende i fengsel etter Yukos-saken, er med 14 år bak murene den som har sittet lengst som politisk fange.

I regimekontrollerte, statlige TV-kanaler blir opposisjonelle fordømt som «forrædere» og «utenlandske agenter». Valgene har blitt til meningsløse ritual, der opposisjonskandidater systematisk blir diskvalifisert fra stemmeseddelen. Selve valgavviklingen blir ødelagt av trusler og svindel. I mer enn 10 år har det ikke vært noen ekte opposisjon i det russiske parlamentet.

Dette kunstige bildet av enighet blir brukt av Kreml til å hevde nær full støtte til Vladimir Putin og hans politikk blant russiske velgere. «86 prosent», sier de. Altfor ofte blir det gjentatt av kommentatorer i vestlige medier, men et regime med ekte støtte i befolkningen trenger ikke å fengsle sine motstandere, forfalske valg, og sensurere uavhengige medier.

Les også: Prigozhin pekes ut som Putins nett-troll

Den falske forestillingen ble avslørt da titusenvis av mennesker protesterte i Moskvas gater mot Vladimir Putins aggresjon mot Ukraina og annektering av Krim-halvøya. Til tross for presset, truslene, og regimets hysteriske krigspropaganda. Den lange rekken av moskovitter som gikk ut i gatene for å si «Nei» til Putins krig strakte seg flere kilometer nedover langs ringveien Boulevard Ring, fra Pushkin-torget til Sakharov-avenyen. Protestmarsjen ble ledet av Boris Nemtsov, den tidligere visestatsministeren og en gang arveprinsen til det russiske presidentskapet som ble leder av Russlands prodemokratiske opposisjon. Han kunne levd et komfortabelt liv under regimets vinger, eller i sikkerhet i eksil, men valgte å ta opp kampen. Hans kjærlighet til Russland var for sterk til at han kunne se på at landet ble ødelagt autoritære krefter og kleptokrater. Det kostet ham til slutt livet. I februar 2015 ble han myrdet på åpen gate. Skutt i ryggen med fem skudd på vei hjem over Bolshoi Moskvoretsky-broen. To hundre meter fra Kremls murer.

Når truslene, skittkastingen og bakvaskelsene ikke virker, er kuler det siste argumentet.

Likevel er det et økende antall mennesker i Russland som avviser korrupsjon, autoritarisme og aggresjon, Putin-regimets fremste kjennetegn. Jeg møter dem hele tiden i arbeidet med Open Russia, en politisk bevegelse som har som formål å gjenopprette rettsstaten, frie valg og ansvarlige styremakter. De er unge og de er Russlands håp.

Open Russia gir støtte og opplæring til en ny generasjon av demokratiforkjempere og aktivister. Vi støtter oppstart av uavhengige medier og gir midler og veiledning til prosjekter som oppmuntrer til politisk deltakelse og samfunnsengasjement.

Russland trenger aktive og informerte borgere som kan bygge et nytt Russland på ruinene av enda et autoritært system. Slik som den berømte sovjetiske pianisten Rudolf Kehrer, som daglig øvde på en planke formet som tangentene på et piano – slik at fingrene ikke skulle glemme – gjennom 13 år i indre eksil, øver vi unge mennesker i politikk og demokrati. Mange av dem har kommet i myndighetenes søkelys. Noen har mistet jobbene sine, andre blir trakassert av politiet. De blir truet med straff, men de fortsetter. Uansett hvilke hindringer som blir lagt.

Personlig har jeg to ganger i løpet av de siste to årene – i mai 2015 og igjen i februar i år – blitt utsatt for forgiftningsforsøk. Begge gangene i Moskva, har jeg fått symptomer på alvorlig forgiftning og endt opp med organsvikt på sykehus, i koma og i respirator. Begge gangene fortalte legene til min kone at de anslo sjansen for å overleve til fem prosent. Meldingen var klar nok: Jeg skulle dø. Mitt svar er like klart: Vi gir ikke opp. Slik Boris Nemtsov alltid sa: «Dette er vårt land. Vi må kjempe for det.»

Av våre venner i Vesten, ber vi bare én ting: Vær tro mot dine verdier. Vi ber ikke om din støtte. Det er vår oppgave å endre Russland, og vi vil gjøre det selv.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Det eneste vi spør om, er at dere slutter å støtte Putin ved å behandle ham som en respektabel partner på verdensarenaen, og at dere slutter å la deres land bli brukt som havner for rikdommen som hans medsammensvorne og kumpaner har plyndret fra det russiske folk – og til slutt: Vær så snill å slutte å falle for løgnen om at russerne på en eller annen måte «ikke er klare» for frihet.

Vi er egnet. Vi er klare, og vi kommer dit.

I mars, og igjen i juni i år, gikk titusenvis ut gatene i mer enn 200 byer og over 11 tidssoner i hele Russland –fra Vladivostok til Kaliningrad – for å protestere mot den gjennomgripende korrupsjonen, mangelen på ansvarlighet og arrogansen til den lille gruppen av mennesker som har vært ved makten i nesten to tiår.

Det store flertallet var unge mennesker, studenter fra universiteter og videregående skoler. Mange fortsatt i tenårene og tidlig tjueårene. De som har vokst opp og til og med født under Vladimir Putin.

Stadig flere sier at nå er det nok.

--

Vladimir Kara-Murza er russisk opposisjonspolitiker og nestleder i Open Russia, grunnlagt av forretningsmannen og den tidligere politiske fangen Mikhail Khodorkovsky for å fremme det sivile rettigheter og demokrati i Russland.

Les også

  1. Trumps tidligere kampanjesjef angir seg selv - siktes for korrupsjon

    WASHINGTON, D.C./NEW YORK (VG) Mandag morgen meldte Paul Manafort seg selv for FBI.
  2. Holder pusten før avsløring i Russland-etterforskningen

    De første siktelsene i etterforskningen av russisk valg-innblanding kan ifølge CNN bli kjent mandag.
  3. Nå kobler Putin et OL-nei til sitt eget presidentvalg

    ST. PETERSBURG (VG) President Vladimir Putin trekker helt nye linjer i debatten om Russland skal få delta i vinter-OL i…
  4. Lavrov til VG: – Lurer man på hvem som ruster opp i nord, må man snakke med NATO

    ARKHANGELSK (VG) Russlands utenriksminister Sergei Lavrov legger ansvaret for økt spenning i nord på NATO.
  5. Pekes ut som Putins nett-troll

    Den russiske oligarken Yevgeny Prigozhin pekes ut som mannen bak Russlands forsøk på å spre falske nyheter via sosiale…
  6. Putin-kritikeren Aleksej Navalnyj sluppet fri igjen

    Den russiske opposisjonslederen Alexei Navalnyj ble sluppet fri fredag kveld, etter å ha blitt holdt tilbake i Moskva…
  7. Russisk militær maktdemonstrasjon nær grensen til NATO

    NATO bekymrer seg for de enorme russiske militærøvelsene som arrangeres i Hviterussland, mens Russland mener det er NATO…
  8. Ytre venstres makabre kakefest

    Den russiske oktoberrevolusjonen var et kriminelt statskupp. Dette feires med kake av norske kommunister hundre år etter.
  9. Putin på sommerferie i Sibir - poserer på nye bilder

    Den russiske presidenten fikk både solt seg og dykket etter fisk da han nylig ferierte i Sibir, viser nye bilder.
  10. Putin-kritiker drept på åpen gate - fem tiltalt

    Russisk påtalemyndighet har formelt tiltalt fem tsjetsjenske menn for drapet på opposisjonslederen Boris Nemtsov i…

Mer om

  1. Russland
  2. Vladimir Putin

Flere artikler

  1. Pluss content

    Kronikk: «I dag, når vi går inn i det 19. året av et annet Kreml-diktatur, er situasjonen igjen i diktaturets favør. I hvert fall tilsynelatende.»

  2. Russisk regimekritiker: Trosser press, trusler og giftangrep

  3. Den sterke manns tale

  4. Kan «putinismen» overleve Putin?

  5. Tusenvis marsjerer i Moskva for å minnes drept opposisjonsleder

Fra andre aviser

  1. Norge bør være forberedt på store samfunnsendringer i nabolandet

    Aftenposten
  2. Putin fikk resultatet han hadde ønsket seg

    Bergens Tidende
  3. Da sinnet kokte over i Moskva, startet blodbadet. 25 år senere legger russisk TV skylden på snikskyttere fra Norge.

    Aftenposten
  4. Putin har avlagt stemme i presidentvalget

    Bergens Tidende
  5. Debatt: - Russisk propaganda svekker Europa

    Bergens Tidende
  6. Aftenposten mener: Putin erkjenner Russlands problemer

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder