Foto: Tor Erik H. Mathiesen

Listhaug-bildet: Terningkast tre til VGs anmelder

MENINGER

Kunstverket er knapt fantastisk politisk satire, men VGs anmelder ser likevel ikke kompleksiteten i budskapet og virkemidlene kunstneren har tatt i bruk.

debatt
Publisert:

STIAN LOTHE, skribent

VGS anmelder Lars Elton valgte å gi gatekunstverket i Bergen terningkast 3. Selv har jeg ikke faglig kompetanse til å trille terning til kunstverk. Likevel kjenner jeg igjen en dårlig anmeldelse når jeg leser en. Jeg velger å gi Eltons anmeldelse terningkast 3. Ikke fordi jeg mener kunstverket er fantastisk politisk satire, men fordi anmelderen ikke ser kompleksiteten i budskapet og virkemidlene kunstneren har tatt i bruk. Anmelderen kommer med direkte faktafeil, underanalyserer enkelte virkemidler og prøver å legge føringer for hvilken debatt maleriet skal sette i gang.

Vi starter med en direkte faktafeil, litt morsomt siden anmelderen påpekte en skrivefeil i maleriet. Naglene i bildet er ikke davidstjerner, slik anmelderen påsto før innlegget ble redigert. Hvis man ser nøye på bildet, er det partilogoen til Rødt i form av buttons. Dette er helt klart en referanse til hvilket parti som fremmet mistillitsforslaget mot den tidligere justisministeren. Til anmelderens forsvar, kan det være en kombinasjon av politisk og bibelsk referanse her – en sammenligning av folket mange mener korsfestet Jesus og partiet som fremmet mistillitsforslaget mot Listhaug. Uansett har davidstjernen seks tagger, ikke fem. Om det spiller noen rolle, kunne det vært et sterkere virkemiddel å bruke KrF sin logo som nagler. Det var tross alt dette partiet som hamret inn den siste spikeren i kista og dermed sørget for et flertall for mistillit. Smak og behag.

Nå over til et eksempel der anmelderen ikke analyserer virkemidlene godt nok. Inskripsjonen «Min Kamp» er selvsagt en referanse til Hitlers selvbiografi. Selv mener jeg ikke det er grunnlag for å koble den tidligere justisministeren til nazismen. Om hun er aldri så kritisk til innvandring, har jeg fortsatt til gode å høre henne si at den ariske rasen er overlegen. Når jeg tenker meg om, har jeg aldri hørt henne si noe direkte rasistisk.

Det er likevel interessant at anmelderen unnlater å kommentere inskripsjonen i kontekst av det som ligger rundt: Rosemaling. En norsk tradisjon – og kanskje en verdi? Kanskje handler den korsfestede sin kamp ikke om rase, men om bevaringen av norsk kultur? Men hvor lett blir det til slutt å skille de to? Videre, når anmelderen tar seg tid til å ta opp noen «pornografiske» teipbiter, hvorfor tar han ikke også tak i det faktum at inskripsjonen og rosemalingen er formet som et såkalt «tramp stamp»? Kan dette være et uttrykk for hvordan Listhaugs kommunikasjon ikke er så høytidelig, men heller folkelig? At hun appellerer til mennesker utenfor ring 3 – folk som ikke dømmer en slik tatovering som harry, men som for mange er del av deres kultur?

Og hvorfor tar ikke anmelderen tak i det mest paradoksale med hele saken og måten verket fremstiller det på? At en person – foran hele Norges pressekorps avbildet som mikrofoner – påstår at hennes ytringsfrihet er kneblet. Samtidig som hun sier akkurat det hun vil og ikke bare til hvem hun vil, men til hele Norges befolkning. Det er dette som er interessant, ikke noen rosa teipbiter som dekker brystvortene.

Elton avslutter med å påstå at kunstneren har gått seg vill i virkemidlene og derfor reduserer debatten til et spørsmål «om de liker det eller ikke». Hvem er anmelderen til å fortelle oss hvilke spørsmål som skal stilles – og ikke minst hvilke reaksjoner et gitt kunstverk skal vekke i oss? Det er ikke nødvendigvis problematisk at majoriteten av Norges befolkning diskuterer om dette er treffende politisk satire eller et uverdig makkverk. Det vil alltids finnes parallelle diskusjoner. Mens noen diskuterer hvorvidt et gitt parti er for eller mot terrorisme, går andre dypere til verks og drøfter domstolsbehandling av statsborgerskap og rettsstatens fremtid.

Man diskuterer det man evner. Og om de fleste diskuterer om det var riktig eller galt å lage et slikt maleri, er det nettopp denne debatten vi fortjener – og kanskje trenger å ta.

Her kan du lese mer om