MATMANGEL: - Bare det siste året har ekstremvær, ofte i kombinasjon med væpnet konflikt, utløst matmangel i 23 land , skriver kronikkforfatteren. Bildet er av somaliske Maryan Ismail Jama (1).
MATMANGEL: - Bare det siste året har ekstremvær, ofte i kombinasjon med væpnet konflikt, utløst matmangel i 23 land , skriver kronikkforfatteren. Bildet er av somaliske Maryan Ismail Jama (1). Foto: Harald Henden

Sult er en trussel mot fred

MENINGER

Både klimakampen og sikkerhetspolitikken tok et viktig skritt framover da FNs Sikkerhetsråd anerkjente klimaendringer med påfølgende ekstremvær og sult, som en trussel mot fred.

debatt
Publisert:

Knut Andreas Lid, fungerende generalsekretær i Caritas Norge

Tilgang på mat er en fundamental menneskerettighet. Etter å ha gått jevnt nedover, øker igjen antall mennesker som ikke får denne retten oppfylt. 815 millioner, eller én av ti, sulter. Dette har verdens land forpliktet seg til å gjøre noe med gjennom tilslutning til FNs bærekraftsmål, spesielt mål to om å bekjempe sult. Løsningene er like åpenbare som de er vanskelige å gjennomføre.

Konflikter og klimaendringer truer livsgrunnlaget til mennesker over hele verden. Bare det siste året har ekstremvær, ofte i kombinasjon med væpnet konflikt, utløst matmangel i 23 land. 60 prosent av verdens kronisk underernærte befolkning på 815 millioner lever i konfliktområder. Det betyr at 489 millioner sulter på grunn menneskeskapte katastrofer.

Vi har kommet langt i å forbedre global helse, med jevn øking i vaksinedekning og utrydning av sykdommer som før tok mange liv. Den største enkeltstående årsak til dårlig helse er imidlertid underernæring, som er grunnen til nesten halvparten av alle dødsfall hos barn under fem år. Hvert fjerde barn under fem år har fått varige fysiske eller mentale mén på grunn av for dårlig ernæring.

FNs sikkerhetsråd har nylig anerkjent klimaendringer som en trussel mot fred gjennom to resolusjoner, om henholdsvis Lake Chad regionen og Somalia. I begge resolusjonene slås det fast at de negative følgene av klimaendringer forverrer sikkerhetssituasjonen, og at forbindelsene mellom klimaendringer og sikkerhet må tas mer på alvor. Rådet oppfordrer for første gang styresmakter og FN-organisasjoner til å sette i verk tiltak for å håndtere konsekvensene av klimaendringene, som en del av arbeidet for å stabilisere sikkerhetssituasjonen.

Sammenhengen mellom klimaendringer, sult og ekstremvær og konflikt er ikke noe nytt. Det forskes mye på tematikken og årsaksforholdet trekkes fram i mange FN-rapporter. Det er likevel et langt skritt framover for både klimakampen og sikkerhetspolitikken når FNs mektigste organ anerkjenner denne sammenhengen. Dette gir en helt annen tyngde til argumentasjonen for at å bilegge konflikter og redusere usikkerhet krever langt flere virkemidler enn militære. Forhåpentligvis kan det også bety at prioriteringer endres og mer midler går til for eksempel klimatilpasninger i landbruket i noen av de mest klima- og konfliktutsatte områdene i verden, som de sårbare statene i Sahelbeltet.

FNs klimapanel advarer mot dramatisk reduksjon i verdens matvareproduksjon som følge av klimaendringer. Dette er en utfordring verdens småbønder allerede står overfor. Afrika rammes aller hardest, både på grunn av klimaendringer og ekstremvær, og på grunn av for dårlig tilgang til informasjon, kreditt og redskaper.

Økt vannmangel og utarming av jorda gjør det vanskelig å øke avlingene. Klimatilpasning er derfor helt nødvendig, og fordrer en omlegging av metoder og teknologi.

I flere av Norges samarbeidsland er opp mot 80 prosent av befolkningen småbønder, som hovedsakelig driver selvbergingslandbruk. Verdensbanken har slått fast at vekst i landbrukssektoren i gjennomsnitt er minst dobbelt så effektivt med tanke på fattigdomsreduksjon som vekst i andre sektorer. Veksten i Kinas landbrukssektor var for eksempel hovedårsaken til en bratt nedgang i fattigdom på landsbygda fra 80-tallet og utover. Det samme gjelder Ghana, som i løpet av de siste 15 årene har redusert fattigdommen med 24 %, mye på grunn av vekst i jordbruket.

Den norske regjeringen har lansert en opptrappingsplan om klimatilpasset landbruk og matsikkerhet i utviklingsland, og en handlingsplan for bærekraftige matsystemer kommer til høsten. Skal man bekjempe fattigdom, som er det overordnede målet for FNs bærekraftsmål, må sult bekjempes. Dette gjøres best ved å investere i de som produserer mat, som selv representerer flertallet av verdens fattige. De trenger tilgang til kapital, ressurser, opplæring, organisering og markeder for å kunne ta skrittet fra å produsere kun for eget konsum til å kunne produsere for markedet og oppnå god fortjeneste. Spesielt må det legges til rette for at kvinnelige bønder har samme tilgang til dette som menn. Klimautfordringene gjør at vi må prioritere klimasmart landbruk og bruk av fornybar energi i matproduksjonen.

Norge må tenke helhetlig i sin satsning på landbruk og matsikkerhet. Økt satsning (fra 4,1% av bistandsbudsjettet i 2017) vil gi stor effekt i form av å redusere antall mennesker som sulter, men også innen helse og utdanning. Videre bør Norge bidra til kunnskaps- og teknologioverføring for å sikre økte avlinger med bærekraftige, klimarobuste metoder. Norges samvirkemodell i landbruket er også noe vi i vårt arbeid møter stor interesse for.

Opptrapping er ikke bare økte budsjetter, men kan også skje i form av politisk påvirkning globalt. Norge arbeider for å komme inn i FNs Sikkerhetsråd, som nå har satt klimaendring og konsekvensene for landbruket på den internasjonale sikkerhetspolitiske agendaen. Her har Norge gode muligheter til å påvirke, både som mulig medlem av Sikkerhetsrådet og som et land det lyttes til i fredsspørsmål.

Her kan du lese mer om