Kommentar

Banker har sviktet

Flere milliarder kroner i svarte penger mistenkes å ha blitt hvitvasket via Nordea. Nok en gang rammes en nordisk bank av en stor skandale. Er det i virkeligheten en moralsk konkurs?

Danske Bank-avsløringen følges nå av en ny skandale, som omhandler Nordea, det største finanskonsernet i Nord-Europa.

Stadig flere detaljer vil nok komme fram etter hvert, men Nordea innrømmer i et svar til finske YLE at «bankene kan tidligere ha undervurdert vanskelighetene med å stoppe hvitvasking».

– Vi var tidligere naive, men det er helt annerledes i dag, hevder Nordeas konsernsjef Casper von Koskull til samme YLE.

– Vi følger med på mistenkelige transaksjoner og vurderer med en gang å rapportere videre.

Lekkasjen avslører at det er sluset tilsvarende 6–7 milliarder norske kroner gjennom Nordeas kontoer. Nordea har blant annet hatt hundretalls skallselskaper som kunder. Det er nærmest umulig å finne ut hvem som står bak slike selskaper. Men ifølge loven må bankene kunne identifisere sine kunder og finne ut hvor pengene kommer fra.

Pengene har ofte kommet fra selskapet som er registrerte i skatteparadiser som Britiske jomfruøyene, Panama og Belize, melder finske YLE, som står bak avsløringen. Transaksjonene inneholder både lovlige og ulovlige penger. Det gjør man for å skjule sporene til de pengene som kommer fra kriminell virksomhet. Det er derfor transaksjoner både fra vanlige virksomheter og fra selskaper som ikke har noen aktivitet, skallselskaper. De er i seg selv ikke ulovlige, men brukes ofte til kriminell virksomhet.

Eksperter mener at alarmklokkene burde ha ringt hos Nordea. Mye tyder på at de med åpne øyne har hatt «risiko-kunder», uten å vite nok om dem.

Berlingske Tidende, som også har vært med på avsløringen, forteller om et skrekkeksempel: Et selskap i Aserbajdsjan overførte 30 millioner kroner fra sin konto i Ukio Bankas i Litauen til Nordea i Danmark, til en konto som tilhører et selskap på New Zealand, med en filippinsk husmor som direktør. Kvinnen skal visstnok stå som toppsjef for hundrevis av selskaper. Hvor har kontrollen vært?

Som i Danske Bank-skandalen, går sporene østover, og i særdeleshet til Russland. Helt inn til kretsen rundt president Vladimir Putin. Mange av selskapene er knyttet til den såkalte Magnitskij-saken. Den amerikanske hvitvaskingsjegeren Bill Browder anmeldte allerede i høst Nordea. Han sendte også en anmeldelse til norske Økokrim. Ifølge Browder – som er en av Kremls verste fiender – er Nordeas virksomheter både i Danmark, Sverige, Norge og Finland involvert.

Tidligere Økokrim-direktør Erling Grimstad trakk i et intervju med Dagens Næringsliv i høst frem to årsaker til at norske banker kunne være utsatt: 1. at Norge har egen valuta, og det gjør det mulig å fjerne spor ved å veksle om til norske kroner og videre til en internasjonal valuta, 2. at Norge har et godt rykte internasjonalt, og få land eller institusjoner stiller spørsmål ved transaksjoner som kommer fra Norge.

Skandalene som er rullet opp, viser at tanken om at vi skulle kunne stole på bankene, er vanskelig å tro på.

Det er også all grunn til å spørre om finanstilsynene i de ulike landene gjør en god nok jobb.

Disse to sakene tyder på at vi har et stort og systematisk problem med hvitvasking i Europa.

I Danske Bank-skandalen forklarte det danske banktilsynet gjentatte ganger at det var vrient for dem å oppdage det, etter som hvitvaskingen skjedde gjennom Danske Banks filial i Estland.

Men i Nordea-saken handler det blant annet om et av bankens kontorer i København – som ble opprettet for å serve velhavende utenlandske kunder. Alt peker mot at hverken myndighetene eller bankene har tatt dette seriøst nok.

Kanskje har bankene vektet muligheten til lettjente penger tyngre enn å følge lover og regler.

I så fall er det god grunn til å stille spørsmål ved moralen i finanssektoren.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder