Kommentar

Erna koker ikke kloden

Den lille oppgangen i utslippene i Norge sist år, er bra for klima. Men global oppvarming kan skape store problemer.

Norske klimagassutslipp går opp igjen. - Erna må gå, sier MDGs Eivind Trædal. Partiet har passert Frp på en ny meningsmåling.

Klima polariserer og mobiliserer. Og ytterpunktene er enig i én ting, nemlig at ledende politikere og media svikter.

Norges utslipp har økt fordi markedet nå har sagt nei til et feilslått «klimatiltak» fra regjeringen. Innblanding av palmeolje i drivstoffet var en dårlig ide. Det førte til at miljøvernminister Ola Elvestuen kunne skryte av kutt hjemme, men ga økte klimagassutslipp totalt.

Det er bra for miljøet at han ikke kan skryte i år igjen. Klima var viktigste sak for danske velgere. I EU-parlamentsvalget tok grønne partier store jafs.

les også

Raser mot regjeringens klimapolitikk: – Fullstendig udugelige

– Erna koker kloden, sier Natur og Ungdom. Greta Thunberg advarer mot «FNs skrekkscenario». Trædal mener og jorden koker i sin bok «Det svarte skiftet». Vi får rapporter om at menneskeheten vil være utryddet i 2050.

Samtidig gjør de grønnes motstandere det også godt med utspill om at all klimasatsningen er bortkastede penger og preget av hysteri.

Det er en kjerne av sannhet på begge sider, når vi ser bort fra gruppen som ikke tror på global oppvarming.

Men overdrivelsene kommer stadig tettere.

les også

Unge Venstre: Venstre må ut av regjering uten klima-gjennomslag

Vi bør være bekymret og vi bør forberede oss. Men menneskeheten vil ikke være utryddet i 2050. For verden som helhet er det ikke snakk om noe sammenbrudd.

– Totalt er estimatene over den samlede økonomiske innvirkningen av klimaforandringer relativt små, men med en stor nedsiderisiko, skriver FNs klimapanel i sin 2014-rapport.

Her anslås det at verdiskapningen i verden vil reduseres med mellom 0,2 til 2 prosent i 2100 om vi får 2,5 graders oppvarming. Årsaken til at det ikke er så dramatsisk, er at om åtti år vil vi være svært mye rikere enn i dag, også om vi mister to prosent av verdiskapningen. Tapet kan sammenlignes med en økonomisk resesjon.

les også

Norske klimagassutslipp opp 0,4 prosent

Skal vi tro vårt eget Klimarisikoutvalg vil dessuten Norge slippe billig unna. For Erna koker ikke kloden. Hun har ikke nok CO2 til å lage Syden en gang. Norges bidrag til global oppvarming vil være mellom 0,0005 og 0,0012 grader om hundre år, altså knapt målbart.

Vi kan ta med oljeeksporten og, men den utgjør bare to prosent av verdens forbruk. Det norske utslippet per innbygger går også ned.

Vær og klima spiller overordnet en mindre rolle for hvordan vi mennesker har det nå enn før. Det er kostbart når havet stiger og det blir mer tørke. Men vi snakker ikke om jordens undergang.

Havnivåstigning går såpass sakte at vi kan tilpasse oss. Vi håndterer naturkatastrofer mye bedre enn før, da sult, flom og naturkatastrofer ga milliondød. Skadeomfanget av naturfenomener er mer begrenset fordi vi samarbeider og løser problemer.

Samtidig er det lite sannsynlig at vi klarer å holde oss innenfor to grader. Klimaengasjement er viktig, og verken hysteri eller overtro.

Ved fire graders oppvarming nærmer vi oss fare for selvforsterkende mekanismer. Permafrosten kan tine og gi utslipp av enorme mengder metan. Oppvarmingen kan komme ut av kontroll.

les også

Lysbakken: – Regjeringen gjør narr av de klimastreikende ungdommene

les også

«Er vi villige til å sette det liberale demokratiet i spill?»

Anslagene på økonomisk tap er dessuten usikre. Og land som Bangladesh har så lav verdiskapning at de kan bli borte uten digre innhugg i verdens BNP. Det må likevel sies å være en katastrofe.

Det er heller ikke alt som kan tallfestes. Om snøen blir borte i Alpene, vil turistlandene klare å omstille seg. Men folk flest vil nok oppfatte det som en betydelig krise. For Norges del kan endringer i værsystemene like gjerne gjøre oss mer som Sibir. Det overlever vi. Men det blir annerledes.

Klimarisikoutvalgets oppsummering av mulige konsekvenser i sitt verste scenario, mot fire grader, er at større økosystemer ødelegges, tørkeperioder, økende matvarepriser, fattigdom, sult og konflikt.

De skriver at jorden kan bli «nær ulevelig for avanserte livsformer». Og det er katastrofe. Men dette er ikke veldig sannsynlig fordi det vil krever total politisk svikt, null teknologiutvikling og fyring bare med kull.

les også

Europas unge velger grønt

Norge må ta ansvar for vår del av utslippene. Det er ikke noe godt argument at vi er små. Det samme kan man si om alle enheter i Kina med fem millioner mennesker. Dette er allmenningens tragedie.

Vi bør sette en pris på alle CO2-utslipp, ikke bare oljeindustri og biltrafikk. I dag er det slik at forurenser ikke betaler i store sektorer i Norge, blant annet industri. Cruiseskip slipper også billig. Og våre internasjonale flyreiser og skipsfart telles ikke med som utslipp. Da blir de utslippene mindre interessante for politikerne, men like viktige for klimaet.

Vi bør også slutte med den knalldyre subsidiepolitikken. Det er poengløst at Enova sponser lyspærer og skitunneler. Det virker heller ikke å subsidiere alternativer som kanskje gir litt lavere utslipp, men som ofte gir høyere utslipp.

Det har regjeringen gjort med biodrivstoff. Og da økte de klimautslippene. Det er lett å forstå at folk på begge sider av debatten er irritert.

For vi må prestere bedre. Motivasjonen er nettopp at verden ikke går under.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder