bilde

Foto: Tegning: Roar Hagen

Kommentar

Berlusconi til kamp mot EU-populistene

Når Silvio Berlusconi går til valg som den moderate politiker Europa nå trenger for å stagge bølgen av populisme, er det lett å trekke på smilebåndet.

Men han som fant opp hele greia kan komme til å le sist. Av erfaring vet han at de politiske ytterfløyene er sine egne verste fiender.

EU-valg er ikke som andre valg, Europarlamentet er ikke som andre parlamenter, og de politiske partigruppene i EUs lovgivende institusjon ligner knapt på seg selv.

Ifølge en YouGov-undersøkelse i forkant av EU-valget om drøye to uker, sier én av ti velgere at de de identifiserer seg med høyrepopulistiske eller høyreekstreme partier.

Et flertall av europeiske velgere sier imidlertid at de avviser fullstendig alt ytre høyre står for. Ca. like mange (52 %) mener det er uaktuelt å stemme på et parti på venstresiden.

Samtidig viser nylige valgresultater i Spania, Finland og Sverige samt meningsmålinger forut for parlamentsvalgene i Danmark og Portugal at sosialdemokratene har ny vind i seilene. «Disse jævla sosialistene», som Frp-leder Siv Jensen kalte venstresiden i helgens landsmøtetale, synes i så måte å ha større gjenklang blant folk flest enn populistiske og radikale høyrepartier.

les også

Frp-lederen: – Tas fullstendig ut av proporsjoner

Med slike utsikter kan den tradisjonelt store blokken av moderate konservative og kristeligdemokrater bli det nye EU-parlamentets taper. Lokalvalget i Storbritannia før helgen underbygger trenden. Her gikk det politiske sentrum og de EU-vennlige partiene markant frem, mens De konservative og nasjonalistiske UKIP ble massakrert av velgerne.

Særlig brutalt gikk det ut over kandidater i valgkretsene til de hardeste EU-kritikerne på høyresiden.

1334 Tory-politikere ble oppsagt på dagen av velgerne, UKIP mistet 144, noe som gjør at de nå kun har et tosifret antall lokalpolitikere igjen i hele landet, mens Labour tapte 82, færre enn forventet.

les også

Toryene mistet makten i over 40 distrikter

Det tydeligste pro-EU-partiet, Liberaldemokratene, vant 703 nye seter, De Grønne kunne legge til ytterligere 194.

I tillegg ble det valgt inn hele 606 uavhengige, som stilte på alt fra lokale ensakslister til krav om ny folkeavstemning. Mange av de partiløse har brutt med De konservative i protest mot brexit, mens Labours utbrytere i stor grad er kritikere av partileder Jeremy Corbyn.

Disse nye bevegelsene i velgermassen kan virke mobiliserende, i alle retninger, når omlag 375 millioner stemmeberettigete EU-borgere fra og med 23. mai går til urnene.

les også

Steve Bannon: Kulturkrig bak klostermurene

Pluss content

Det europeiske folkepartiets gruppe (EPP), Europaparlamentets største, omfatter 46 høyrepartier og 207 parlamentarikere fra 26 land etter at de 12 representantene fra ungarske Fidesz nylig ble suspendert.

I EPP inngår bl.a. Tysklands regjerende kristeligdemokrater, Spanias Partido Popular, svenske Moderaterna og Kristdemokraterna, Danmarks Konservative Folkeparti, det finske Samlingspartiet, greske Ny Demokrati samt Berlusconis Forza Italia. Sistnevnte har EU-parlamentets sittende president, Antonio Tajani.

Ifølge Silvio Berlusconis offisielle Instagramkonto er han en moderat politiker som EU-parlamentet trenger for å «stoppe bølgen av populisme» . Foto: Faksimile Berlusconis Instagramkonto

les også

Snart valg i EU: – Europaparlamentet har reell makt og innflytelse

Norske Høyre er assosiert medlem i EPP, mens britenes konservative Tory-parti brøt med de moderate for lenge siden og dannet et mørkeblått reformlag av EU-skeptikere, hvor også Sverigedemokraterna, Sannfinnene, Dansk Folkeparti, Ulster Unionist Party og Polens høyrepopulistiske Lov og rettferdighet inngår.

Men nå revner denne Gruppen av Europeiske Konservative og Reformister; både Sannfinnene og Dansk Folkeparti har varslet overgang til et nytt forbund som tar sikte på å samle alle de EU- og innvandringskritiske partiene i Europaparlamentet.

les også

Italias sterke mann

Bak initiativet står den selvutnevnte primus pilus Matteo Salvini, Italias innenriksminister og visestatsminister. Han leder det ytterliggående høyrepartiet La Lega og er i praksis landets utøvende regjeringssjef.

Sammen med italienske nyfascister, østerrikske høyreradikale, Marine Le Pens «nye» parti med det ikke helt uproblematiske navn Nasjonal Samling, nederlandske Geert Wilders’ Frihetspart samt det nasjonalkonservative populistpartiet Alternativ for Tyskland, vil Salvini slutte rekkene i en ny falanks, kalt Europeisk allianse for folk og nasjoner. Før helgen besøkte han Ungarn, hvor han fikk med seg løse lovnader fra statsminister Orban om at også Fidesz blir med.

les også

Populisten mot europeeren

Så langt har de høyreradikale ikke klart å samarbeide i EU-parlamentet, men søkt til tre ulike blokker og et nettverk av allianser og kryssende interesser. Selv om de deler motstand mot innvandring, islam, multikulturalisme, venstresiden og godhetstyranni, er de splittet i synet på økonomisk politikk og behovet for nasjonale særordninger.

Noen er rene markedsliberalister, andre vil ha proteksjonisme og sterk stat. Noen fremholder Europas kristne kulturarv, noen vektlegger spesifikt konservative katolske verdier, andre preker protestantisk uavhengighet fra kirkens dogmer, mens den franske høyresiden er utpreget sekulær og bruker skillet mellom religion og politikk prinsipielt i sin kritikk av islam.

les også

Italia og Frankrike krangler som (aldri) før

Talende nok står nasjonalistisk ideologi, separatisme og synet på religionsfrihet i veien for multinasjonalt samarbeid.

Dårlig kjemi mellom såpass sterke personligheter som må til for å lede et høyreradikalt parti gjør det heller ikke enkelt å samarbeide. Det ligger i denne politikkens natur at den er konfronterende, selvhevdende og konfliktsøkende. Da faller det ikke naturlig å søke pragmatiske løsninger.

De færreste analytikere tror derfor at ytre høyre-partiene vil være i stand til å by på koordinert motstand i det nye EU-parlamentet, selv om de kan sabotere enkeltavstemninger og generelt gjøre livet surt for de etablerte blokkene.

Vel så sannsynlig kan Salvinis bidrag samle de seriøse og modererende samarbeidskreftene som tross alt dette kompromissmaskineriet vi kjenner som EU handler om. Glem ikke at Berlusconi er en værhane.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder