ETTERLYSNING: – Kristne ledere må ta ansvar og delta i den offentlige debatten, skriver Anders Torp. Foto: EDMOND YANG

Debatt

Kristne ledere har fortsatt har en lang vei å gå

Giften i kristen-Norges blodårer trenger motgift.

ANDERS TORP, foredragsholder og artist

Etter en barndom som pastorsønn med troen på at gud ser alt og hater synd, så begynner jeg å innse sporene gudsfrykten satte i meg. Mot slutten av min kontingent som medic i Afghanistan i 2010, så kjente jeg flere ganger adrenalinet som fikk blodet til å pumpe pulserende i fingertuppene: Ikke bare på grunn av kuler og selvmordsbombere, men også på grunn av frykten for guds straff fordi jeg hadde forlatt troen og varslet offentlig i VG i 2009 om manipulerende kristendom.

Slike tanker gjemte jeg bort. Kanskje det blir mer riktig å si at jeg fortrengte dem? Jeg vet ikke, men terapien jeg går i nå vil muligens gi meg et klarere bilde av hva som blir riktig å si. En sak er jeg derimot nokså sikker på er at gudsfrykten som plantes inn i barn i trossamfunn, trolig har lukket munnen på mange. Varsling om kritikkverdige forhold i en bedrift er noe helt annet enn varsling imot gudstroen man har trodd på hele livet, hvis man frykter fordømmelse til evig tortur i helvete fra guden man trodde på.

les også

Homoterapi og andre skadelige samtaleterapier

Sannsynligheten for at det er mye norsk offentlighet aldri får vite om på grunn av at potensielle varslere er for skremte, tror jeg er ekstra stor når det gjelder trossamfunn. Frykt for hva gud vil kunne gjøre, angst for at gud kan finne på å tillate at demoner angriper eller dårlig samvittighet mot sine religiøse ledere eller familie, kan være grunner som forhindrer ytringsfrihet. Av den grunn burde man lytte til de religiøse utbryterne som trosser frykt og negativ sosial kontroll når de våger å uttale seg.

Kristne ledere har fortsatt har en lang vei å gå for å suge ut all den giften de har spredt gjennom årenes løp. Demonutdrivelser skjer fortsatt i usunne og destruktive trossamfunn i Norge. Elementet man ser i kinoaktuelle «Disco», om barn som forbereder seg på forfølgelse kan ikke begrenses til ett miljø, for det har skjedd i store kristne miljøer på 2000-tallet.

Det har gjentatte ganger blitt påstått at slike destruktive miljøer er så minimale i Norge og at problemene handler om en eller få kristne ledere. Bildet som tegnes er at det nærmest ikke finnes problemer i kristen-Norge som det må tas et oppgjør med. Nå må fakta på bordet.

Seierskirken og Oslokirken samlet hundrevis av kristne utover 90- og 2000-tallet på sine største konferanser. Verdenskjente utenlandske talere begeistret oppmøtet med profetiske erklæringer, åndelig krigføring og fundamentalistiske tolkninger av bibelen. Åndelige krigsrop mot satans festningsverker i Norge ble erklært fra plattformen til jubel, hopping og ropende tungetale fra flere hundre deltakere.

Fra slutten av 90-tallet startet Stephan Christiansen radikale bevegelser i Oslo Kristne Senter (OKS) under navnene Ny Generasjon og Jesus Revolution. VGTV-serien Frelst med Rut Helen Gjævert tar for seg en del av denne kritikken mot disse. Utbrytere fra OKS i denne tiden har fortalt om en skambelagt seksualitet, på grunn av menneskefiendtlige holdninger som tilsa at onani og normale seksuelle lyster var en synd. Misjonsorganisasjonen Ungdom i Oppdrag lærte på et eget kurs at all seksuell aktivitet utenfor ekteskapet åpnet opp for demonbesettelse.

Man skal ikke lenger tilbake enn 2006 før Levende Ord i Bergen hadde flere tusen medlemmer. Demonutdrivelser, radikal opposisjon til storsamfunnet og fokus på forventningen om forfølgelse fra samfunnet på grunn av sin tro, var en del av opplevelser jeg har blitt fortalt om fra denne menigheten som i dag heter Credokirken.

les også

Ja til homoterapi-forbud!

For å få uker siden arrangerte Norsk Luthersk Misjonssamband og personer fra Den Norske Kirke et seminar med en utenlandsk «eks-homofil» taler som mener reorientering er mulig. VGTVs dokumentar vil kaste lys på holdninger som er representative for store deler av kristen-Norge. Hovedproblemet er ikke seksuell reorientering i seg selv, men faktumet at barn får inn med morsmelken at homofil praksis er en synd og at endret legning eller et liv i sølibat kan være løsningen. Ønsket om reorientering eller et liv i sølibat er et symptom på problemet, men roten av problemet er barn som overbevises i guds navn om at homofil praksis er en synd. Barn kan ødelegges av denne type forkynnelse. Mange har også tatt sine egne liv.

Du kan bare skru på tv-skjermen på TV Visjon Norge i dag for å se predikanten Jan Hanvold. En 25 minutter lang oppfordring til demonutdrivelser på barn skjedde på kanalen så nylig som den 16. mai i år.

I «Frelst-debatten» i 2016 og i «Disco-debatten» i år så viser en trend seg til stadighet: Kristne ledere gjemmer seg ofte bak de mest ekstreme eksemplene og sier «dette er ikke representativt» - noe som ingen heller har påstått. Med denne type debatt strategi så unnlater samtidig de kristne lederne og ta tak i de alvorsbetonte problemene som kan være utbredt.

Det er på høy tid kristne ledere tar ansvar og deltar i den offentlige debatten om hva som er usunn og destruktiv kristendom. Unnlater Norges kristne ledere å ta dette ansvaret, må staten frata trossamfunn som bryter loven statsstøtten, og lage handlingsplaner for å motvirke miljøer som er usunne og skadelige for barn.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder