OPPGITT: Manager Silje Larsen Borgan retter kraftig skyts mot VGs dekning av Astrid S. Foto: Mattis Sandblad

Debatt

Ut mot VGs Astrid S-dekning: Trist på ordentlig

Jeg har for lengst sluttet å la meg overraske over VGs fokus og evne til å snu oppturer til nedturer – men nå begynner det å bli trist på ordentlig.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

SILJE LARSEN BORGAN, Idol-dommer og manager som driver managementet Little Big Sister.

Ta all tiden du trenger, artist. Ingen tar tiden på deg.

Jeg er glad for at musikk får plass i norsk mediene. Som regel er det et lavt volum – men flere medier gir oss gode analyser, velskrevne kritikker og dype intervjuer. I VG er det litt annerledes. Naturligvis. Men Astrid-føljetongen begynner å bli ubehagelig å sitte stille og se på – både som manager, musikkelsker og kvinne.

les også

Astrid S avlyser alt frem til sommeren

les også

Skuffet over Astrid S-avlysning: – Kjipt og vanskelig

VG som i årevis har fulgt Astrids ferd med falkeblikk, føler åpenbart at Astrid skylder dem å nå målene de selv har satt for henne. Alt måles, vurderes og gjennomgås. Det som kunne virke som klippekort på spalteplass i begynnelsen, har transformert seg til et nærmest hånlig skråblikk, et harselas og i de mørkeste stundene en rar mellomting mellom dystopisk analyse på 23-åringens vegne og en overdramatisk skyllebøtte fra skuffede foreldre. Astrid vant ufortjent, Astrid utsetter, Astrid når ikke opp, Astrid endrer planer. Astrid får støttemidler, Astrid går i minus. Astrid gråter, Astrid sliter. Jeg har for lengst sluttet å la meg overraske over VGs fokus og evne til å snu oppturer til nedturer – men nå begynner det å bli trist på ordentlig.

Å avlyse, flytte eller utsette – være seg album eller turné – er det aller verste som skjer i et artistliv. Følelsen av å skuffe fans og lage kaos for arrangører er nesten ikke til å bære, uansett hva grunnen er. Skammen, frustrasjonen og sorgen over å ikke innfri er total. For musikken din er alt, og tanken på å skuffe er uutholdelig. Likevel må det til innimellom. For kunsten, eller livet. Uansett om helse, uferdig musikk, manglende band eller økonomi står i veien. Det er alltid for å komme sterkere tilbake.

VG er likevel på pletten for å informere folket, og Astrid, om at dette er ugreit. Godt voksne journalister mansplainer oss, og Astrid, detaljert gjennom at det er skikkelig dumt å avlyse en turné. De kan også fortelle at det er ustrategisk å jobbe for lenge med et album. Verden (VG) har blitt holdt for narr! Ja, de kan til og med sette seg inn i situasjonen Astrid er i, og konkludere med at det er da ikke SÅ vanskelig å lage ti låter, slippe dem, og komme seg videre? Aaaakomigjenna? Litt Kjell Ingolf Ropstad over den siste der. Klarer du fire, så klarer du ti? Som om det i akkurat Astrids tilfelle, bør være fort gjort. Hvorfor det?

les også

Albumet har blitt Astrid Smeplass’ albatross

les også

Astrid S-manager Halvor Marstrander slår tilbake mot hit-kritikk

Tenker de at det er de samme ti låtene det gnikkes på hver måned? At Astrid personlig eller musikalsk ikke ledes av impulser, opplevelser, eller tilbakemeldinger underveis? At det ikke ... jobbes?

Jeg tror det jobbes døgnet rundt, jeg. Vel vitende om at VGs musikkavdeling står klar med nyladet iPhone for å innlede anmeldelsen de bruker tolv minutter på med noe sånt som «Astrids debutalbum kommer to år for sent, og var dessverre ikke verdt ventetiden».

Som om ikke tiraden om hvor dum man er når man utsetter musikk var nok, er det klart at kvinnelig artist også skal måles opp mot andre kvinnelige artister. Se, de har høyere frekvens enn deg! Disse er stjerner, de. Driver ikke og tuller rundt sånn som deg! Og de har jo samme utgangspunkt som deg, de. For de er jo ... jenter. Og driver med musikk. Så, skjerp deg. Som om artistliv ikke er like forskjellige som menneskeliv.

Og, som et siste lite stikk og journalistisk godbit til en av våre unge popstjerner har VG også undersøkt om noen der ute synes avlyste konserter er gøy. Svaret er sjokkerende nok; nei. (!)

I en tid hvor mobbing slås hardt ned på, likestilt musikkbransje heies frem av de aller fleste, og Norge kan skryte av mer enn idrett på byen i LA – er det uvisst om man skal le eller gråte av hvordan vi tukter en av de yngste; på aller dypest vann og med flagget på brystet. Fordi vi synes hun jobber litt for mye, og litt for hardt. I den desidert mest hardcore delen av musikkverden hva krav og resultater angår; den internasjonale popbransjen.

Som lytter og aktiv i bransjen selv, blir jeg alltid glad når folk tar seg litt ekstra tid. Det betyr sjelden noe annet enn at det neste blir bra. Vær borte. Logg av. Lag ting. Det er det beste rådet jeg gir. Vent. Stopp opp. Ikke rush musikken din ut. Ikke tving noe inn i ferdigstilling. Aldri slipp noe som er 90 prosent. Som om vinter, høst eller vår spiller noen rolle? Drit i det. Det er deg, det er karrieren din, du skal leve med det du gir ut for alltid, selvfølgelig skal du vente hvis noe ikke stemmer. Det er ingen andre enn du som føler på at dette haster.

Og VG, da.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder