Trump triumferer i politisk krise

Donald Trump har fått Senatets bekreftelse på at han som president kan gjøre hva han vil. Han er fri fra kontroll og står sterkere enn noensinne.

USAs politiske system hviler på maktfordelingsprinsippet. Den lovgivende makt, Kongressen, har en grunnlovsfestet rett og plikt til å føre kontroll med den utøvende makt som er presidenten.

Grunnlovsfedrene ga presidenten stor, men ikke uinnskrenket, makt. De ville unngå at den unge republikken ble styrt av en president som oppførte seg som en eneveldig konge. Derfor fikk Senatet ansvar for å dømme og avsette en president som grovt misbruker sin makt.

Riksrettssaken mot Trump viser at denne kontrollinstans i praksis er blitt avskaffet. Når presidentens parti har flertall i Senatet er utfallet gitt på forhånd. Trump eier i dag det republikanske parti. Han er svært populær blant republikanske velgere.

Det fantes ingen mulighet for at minst to tredjedeler av senatorene ville finne ham skyldig. De ville ha frifunnet presidenten, nær sagt uansett hva opposisjonen hadde anklaget ham for. Slik forvitrer fundamentet for maktfordeling.

Senator Mitt Romney var det eneste hederlige unntaket da samtlige andre senatorer fulgte partilinjen. Romney vurderte bevisene og fulgte sin samvittighet.

– Vi er alle, i beste fall, fotnoter i historien, sa Romney. Men Romney ønsker å bli husket som en av dem som slo fast at presidenten hadde gjort noe alvorlig galt. Romney skriver seg inn i historien. Han viste mot og integritet ved å opponere mot det kompakte flertall i eget parti.

I En Folkefiende av Henrik Ibsen sier dr. Stockmann at den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene. Stockmann tok et oppgjør med flertallstyranniet og forsvarte den enkeltes rett til å tenke annerledes. Romney står helt alene i sitt parti og i dagens brutale politiske ordskifte utsettes han for grov hets. 

Presidenten sønn Donald Trump Jr. skrev på Twitter at Romney nå “offisielt er et medlem av motstandsbevegelsen” og at han derfor bør kastes ut av Det republikanske parti. 

Når Trump kaller frifinnelsen i Senatet for “Nasjonens seier over riksrettjukset” er veien kort til å stemple de som står opp mot ham for folkefiender. Alle uavhengige og kritiske medier er allerede blitt stemplet som folkefiender av denne presidenten.

Det finnes noen få andre republikanske senatorer som vedgår at det presidenten gjorde i forhold til Ukraina er sterkt kritikkverdig. Men de frikjenner presidenten for anklagene og viser til at velgerne kan avgjøre om Trump skal få fornyet tillit. Ifølge konstitusjonen er det de folkevalgte senatorene som skal avsi dom i en riksrettssak. Å overlate dommen til velgerne er derfor en ansvarsfraskrivelse.

I sin stemmeforklaring spurte Romney om presidenten hadde begått en handling så ekstrem og skjerpende at det når opp til maktmisbruk. Hans var var et utvetydig ja. Romney kalte det et åpenbart angrep på velgernes rettigheter, nasjonal sikkerhet og grunnleggende verdier.

-Presidenten ba en utenlandsk regjering om å etterforske en politisk rival. Presidenten tilbakeholdt militære midler for å få myndighetene til å gjøre dette. Presidenten utsatte bistand til en amerikansk alliert i krig med russiske inntrengere. Presidentens mål var personlig og politisk. Derfor er presidenten skyldig i et forferdelig misbruk av offentlig tillit, sa Romney i sitt innlegg.

Etter frifinnelsen talte presidenten til sine advokater og politiske støttespillere. Han omtalte demokratene, noen av dem ved navn, som fryktelig korrupte, onde og dårlige mennesker som skader nasjonen, selv om de vet at det de gjør er galt. De startet en heksejakt mot ham fra første dag. De er løgnere som vil ødelegge landet.

Slik omtaler en amerikanske president opposisjonen. Det betegner et sammenbrudd for en sivilisert politisk debatt i et demokrati. Politiske motstandere demoniseres. Frie medier er blitt folkefiender.

Å undergrave tilliten til tradisjonelle, uavhengige medier har stått sentralt for Trump fra første dag i Det hvite hus. To dager etter innsettelsen av Trump brukte hans rådgiver Kellyanne Conway for første gang uttrykket alternative fakta. Det eneste alternativ til et faktum er en falsk påstand. Hvis man ikke kan være enige om grunnleggende fakta finnes det ikke lenger en sannhet. 

Riksrettssaken var en politisk prosess. Det var manglende vilje hos republikanerne til å komme til bunns i anklagene. For begge partier handlet det om hva som var tjenelig, politisk og personlig.

Trump tror han vinner på å spille offerrollen. Han som ikke har gjort noe galt blir urettferdig anklaget av “horrible” mennesker på heksejakt. Han sier ingen annen president ville tålt det han er blitt utsatt for. Likevel mener han å ha utrettet mer enn noen annen president.

Det politiske system er i krise og vanry. Skittkasting har overtatt for politisk dialog. Men alt handler om å vinne.

Trump la ut en video på Twitter som viste at han vil styre i 2020, 2024, 2028, ja for alltid. Det må oppfattes som en spøk, selv om Trump ofte har lekt med tanken om at han ikke bør være begrenset av to perioder. Trump har nedkjempet sine motstandere. Han har fått bekreftet at han kan gjøre hva han vil. Han har store muligheter til å bli gjenvalgt.